Slektstrær på Geni

[Karianne Fog Heen]

Å, sånn ja, de kjenner jeg til. Jeg tenkte på sammsnslåinger som er gjort mellom to antatte duplikater.

[Torbjørn Igelkjøn]

Det er berre kuratorar som kan reversere samanslåingar.

[Karianne Fog Heen]

Ja, det var det jeg trodde. Jeg har måttet ty til dem en og annen gang.

Når det gjelder slektskap til Jesus, Mohammet og andre historiske "kjendiser" så tror jeg dessverre det er noe man må leve med på Geni, omtrent som med kjedepostinger på facebook. Noen synes det er morsomt.

[Johan I. Borgos]

På 10.12.2020 den 10.45, Astrid Ryen skrev:

Jeg har så å si all min farsslekt på Røros – helt tilbake til 1600-tallet. Jeg ser med undring på slektstrær på Geni, hvor menns hustruer  til stadighet får ektemannens slektsnavn og ikke sitt eget. Sønnene får farens slektsnavn, døtrene derimot får sine ektemenns slektsnavn. Dette gjelder f. eks. mennesker  som levde på 1700-tallet. Hva er egentlig tanken bak dette?

Dette var spørsmålet Astrid Ryen kom med som trådstarter. Svaret må vel være at det finnes ingen klare tanker bak det. Geni er - for å bruke et gammelt uttrykk - et stykke amerikansk kulturimperialisme, eller for å være litt snillere: Det er et nettbasert slektsprogram laga av folk med mangelfulle kunnskaper om kulturen i gammel tid og i andre verdensdeler.

 

I likhet med Astrid har jeg farsslekta mi fra Røros (vel, Brekken), og har sikkert navnet mitt i et eller annet slektstre på Geni. Det orker jeg ikke spandere adrenalin på. Jeg har min egen versjon i et pc-basert program, sikkert med en del feil, men i hvert fall med riktige navn på både kvinner og menn. Slektstavlene på Geni (og lignende nettbaserte slektsprogrammer) er ei blanding av fakta og "fake news", av dokumenterbare data og "alternative sannheter", i tillegg er mulighetene for å skille skitt og kanel fra hverandre svært begrensa. Det siste er nok en del av forretningsmodellen!

[Eivind G. Hoel]

Diskusjonen om hva som er "korrekt navn" gjelder ikke bare på Geni.

• Skrive fornavnet og patronym som det skrives i primærkildene, f.eks: Joen Joensen eller normert: Jon Jonsen?
• Ofte det jo flere varianter av skrivemåte for navnet i ulike primærkilder.
• Skrive fornavnet som det skrives i primærkildene, f.eks: Sigrid, eller som det ble uttalt: Siri?
• Hvilket gårdsnavn skal man bruke, det ved dåp, giftermål eller død. Kan ofte være tre eller flere navn.

Har kommet til at jeg bruker:

• Skrivemåte ved død, hvis den ikke avviker veldig fra andre primærkilder.
• Menn oppføres med gårdsnavn ved død.
• Kvinner oppføres med gårdsnavn ved fødsel/giftemål.

[Torbjørn Igelkjøn]

6 timer siden, Eivind G. Hoel skrev:

• Menn oppføres med gårdsnavn ved død.
• Kvinner oppføres med gårdsnavn ved fødsel/giftemål.

 

Kvifor denne skilnaden?

 

Eg pleier som regel å føre opp begge kjønn med etternamn = gardsnamn ved død og "slektsnavn ved fødsel" = gardsnamn ved fødsel. Men det som er rett er vel eigentleg å føre opp etternamn = gardsnamn ved fødsel og å la det andre feltet stå tomt.

 

Namna pleier eg å normalisere. Slektstre er uansett ikkje ei kjeldetru avskrift. Er det brukt både Siri og Sigrid i kjeldene brukar eg ein av skrivemåtane som førenamn og legg inn den/dei andre i feltet "Også kjent som", slik at søk på begge skrivemåtane gjev treff. 

Endret Januar 4, 2021 av Torbjørn Igelkjøn

[Otto Jørgensen]

Hvis man tenker folk i områder hvor det er vanlig med at de bor i gårder, husmannsplasser etc. Da vil ofte et gardsnavn gjerne stemmer ved fødsel men neppe senere i livet når disse barna flytter på seg.

De flytter på seg og da vil gardsnavn være mer adresse der de bodde på et bestemt tidspunkt og neppe senere når de bor på nytt sted. Flytter de til en by eller tettsted eller annet sted hvor det ikke er normalt å bruke gardsnavn som identifikasjon. 
Kvinner vil ved ekteskap ha et patronym og det samme brukes ofte (vanligvis) selv om det inngåes  flere ekteskap etter hverandre.
Så har vi alle  som etterhvert ikke har den store knytting til garder.

Personer registreres med sitt patronym, om det er mann eller kvinne. De beholder gjerne det ofte resten av livet.
Avhengig av program som brukes kan alle navn varianter registreres, og feilskrivinger. Så er det dette med kildetrofastheten; Skal vi sette på Slektsnavn  eller andre navn på personer som ikke hadde det da de levde?

Endret Januar 4, 2021 av Otto Jørgensen