Harald Hårfagre

[Torbjørn Wolden]

Her er artikkelen i Adresseavisen 27. august 1905 som nevnes i NRK-artikkelen og gjengir den opprinnelige artikkelen i Jordbrugeren: Trondhjems Adresseavis, søndag 27. august 1905

Her er gården Tofte på Dovre i Norske Storgaarde (1912):

Quote

Den Familie, som nu sidder paa Tofte, og som i 2 à 300 Aar har eiet Gaarden, ansees for at være Gudbrandsdalens gjæveste Slægt, hvis Grene fremdeles findes paa Haakenstad i Vaage, Bjølstad i Hedalen, Isum i Fron, Elstad i Ringebu og flere. Den skal skrive sig helt fra det 13de Aarhundrede. Traditionen vil vide, at den nedstammer fra Harald Haarfagre; men det skal ikke være Tilfældet; historisk er det i hvert Fald ikke, og den nulevende Slegt gjør heller ikke Paastand derpaa. Det er en mægtig Slegt, som har sine Rødder i den adelige Familie Bratt. Toftefamilien er byrge Folk, som er stolte af sin Æt og dens Traditioner.

Naar Slegten kom til Tofte, vides ikke med Bestemthed, men det antages at være skeet over Midten af det 17de Aarhundrede, for omkring 1650 skal det ha været en Familie Aagaard paa Tofte. Stamfaderen for den nuværende Tofteslegt, Simen Tolstad eller Taulstad, kom fra Vaage. Han har muligens kjøbt Tofte af General Hausmann. Ligeledes er det sandsynlig, at det er hans Datter, som blev gift med Thor Bjølstad fra Hedalen, der var af Bratteslægten, og at denne Æt saaledes holdt sin Indtrædelse paa Tofte. Fra ham skal Thor-navnet skrive sig. Den nuværende 18-aarige Odelsmand til Tofte skal efter Sigende være den 16de Thor paa Gaarden. Men uafbrudt efter hverandre kan disse ikke have fulgt, da den Eier, som døde i 1856, hed Paal Tofte. Paal var fra Harildstad i Kvikne og gift med Mari Thorsdatter Tofte, ogsaa kaldet „Gaardjenten“.

 

Den 12-årige gutten som nevnes i Jordbrugeren må vel være Thor Tofte, født 1894. Her er han i folketellingen 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036424001416

 

I artikkelen Den store adelsbløffen, som omhandler Jon Bratt Otnes, står det:

Quote

Drøyt 10.000 nordmenn nedstammer fra norske middelalderkonger og europeiske kongehus. * Noen av disse kongsætlingene kan føre sine røtter helt tilbake til 700-tallet. * De som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens «Fru Inger til Østråt». Hun levde fra 1475 til 1555, og hadde fem døtre. * De som har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold, kan trekke linjene tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille. * Ingen europeisk familie kan spore sine forfedre lenger tilbake enn til omkring år 500.

 

[Torbjørn Wolden]

William Coucheron-Aamots egenhendig oppførte stamtavle gjengis i Veøyboka.

[Bjørg Marit Baustad Grastveit]

På 21.12.2020 den 18.50, Bjørg Marit Baustad Grastveit skrev:

Jeg har dumpet opp i en lang kongerekke fra Harald Hårfagres tid. Jeg skulle bare lete etter noen tipp tipp tipper, og så tok det helt av. Jeg har vært på kurs på et Statsarkiv i dette landet, og lært at det er lite sannsynlig at vi er i slekt med disse kongene pga Svartedauden i 1349. Jeg har forholdt meg til dette gjennom mange tiår, men nå ble jeg veldig i tvil. Det ser jo så sannsynlig ut. Dette har jeg funnet på Geni.com. Er det noen her som har kompetanse på dette og så kan si noe om sannhetsgehalten i dette som er lagt ut?

Fra min side er dette avsluttet for lenge siden. 

[Torbjørn Wolden]

Her er anerekka som William presenterer på sin stamtavle:

34. Harald Hårfagre
33. Sigurd Rise
32. Halvdan Sigurdsson
31. Sigurd Syr
30. Harald Hardråde
29. Olav Kyrre
28. Magnus Berrføtt
27. Harald Gille
26. Sigurd Munn
25. Sverre Sigurdsson
34. Håkon Sverresson
23. Håkon Håkonsson (den gamle)
22. Magnus Lagabøte
21. Ingeborg Eriksdatter
20. Håkon V Magnusson
19. Agnes Håkonsdatter
18. Sigurd Havtoresson (Sudrheim)
17. Agnes Sigurdsdatter (Sudrheim)
16. Katarina Jonsdatter (Sudrheim)
15. Gro Alvsdotter (Bolt)
14. Otte Matsson (Rømer)
13. Ingerd Ottesdatter (Rømer)
12. Margrethe Nielsdatter (Gyldenløve)
11. Blanceflor Lunge
10. Knud Bildt
9. Blanceflor Bildt
8. (Marie?) Margrethe Juel
7. Blanceflor Sofie Due
6. Anthon Jacob de Coucheron
5. Wilhelm de Coucheron
4. H. N. de Coucheron
3. Karen Coucheron
2. H. N. C. Aamot
1. William C-A.

 

Tilbake til Håkon V Magnusson og Olav den Hellige virker det trolig at linja til William Coucheron-Aamot holder, men det stopper vel ved kong Sverre Sigurdsson.

I tillegg til den nevnte posten til Peter S. Lunga om linja fra Ingerd Ottesdatter til Håkon V Magnusson, har han også en tråd om linja fra Håkon V Magnusson til Olav den Hellige.

 

Et lite utdrag fra artikkelen «Kongen på Veøy» av Arne Hestenes som stod i Dagbladet i 1948 og gjengis i Veøyboka:

Quote

– Jeg nedstammer i lik linje fra Halvdan Svarte, sier han. Min oldefars oldefar marquis Georg de Coucheron var oberst i det franske festningsvesen. I 1661 ble han utlånt til Kristian IV for å bygge festningene Fredriksten, Kongsvinger og Bergenshus.
Han ble gift med Blancheflor Sofie Due. Nærmeste ætling til Håkon V. Min oldefars bestefar, ober-ingeniør-generalen, ble tilknyttet den gamle norske kongerekken gjennom Sofie Amalie Rosenkrantz. Hun delte baroniet opp i 200 gårder hver. Coucheron’enes adelsvåpen måtte forandres. Vi fikk nok Rosenkrantz’enes ene rose opp i det. Kong Oscar II, ble redd da han hørte om min byrd.
– Når da?
– I Horten 1886. Kong Oscar II, senere min gode venn, kom ombord i sjøkadettskipet «Nornen» for å inspisere. Han hadde hørt at det var en direkte ætling av det gamle norske kongehus ombord og ville hilse på ham. I 29. ledd stammer jeg jo direkte fra Olav den Hellige. Via Jacob Due og oldefars bestefar, de spilte kort om Tisnes. Og generalinne Coucheron.

 

William Coucheron-Aamot i Lassens samlinger (nevner artikkelen i Jordbrugeren fra 1905).

C. A. Delgobe gjengir Coucheron våpnet i sine notater om familien Coucheron. Delgobe har også mer om familien her og her, og han har også oppført en anetavle for Overlærer Theodor Nils Dahl Coucheron som også omhandler flere av Williams aner.

 

Som en liten kuriositet når det gjelder alternative arvefølger til tronen er det andre framsatte linjer til den norske tronen, blant annet Sudrheimsættens som også omtales på Wikipedia.

Dokumentaren Britain’s Real Monarch fra 2004 hevdet at den riktige arvingen til den engelske tronen var Michael Abney-Hastings, 14th Earl of Loudoun . Dokumentaren kan sees på YouTube.

Men dette fortjener vel heller en egen tråd, da det er et godt stykke unna det opprinnelige temaet for tråden. William Coucheron-Aamot og hans aner og stamtavle kunne være et interessant tema i seg selv.

[Lars Løberg]

Tore H. Vigerust utfordret i sin tid til å bevise at linja fra nr 13 til nr 19 stemmer. Det vanskeligste punktet her, er å bevise at nr 16 faktisk er datter av nr 17.

[Anita Holck]

DN I, 621, 19/8-1409, Bergen, viser at Jon Marteinsson hadde barna Katarina, Ingeborg og Sigurd, og at deres mor var Agnes Sigurdsdatter (- sønnen Magnus må være død før 1409)

Einar Endridssön, Gulathings og Bergens Lagmand, paadömmer en Arvesag mellem Hr. Alf Haraldssön og Hustru Sigrid Erlendsdatter om Arven efter hendes afdöde Mand Haakon Sigurdssön, som tildömmes Hr. Alf som Ombudsmand for Hr. Jon Martenssöns Börn Fru Katharina, Jomfru Ingeborg og Sigurd Jonssön. (jfr. No. 671. 677. 683.)

«...fru Katrin jumfru Jngibiorgh oc Siugurder Jonsson oc oll sydzskin erfdo efter fador sin oc modor.... that godz sydzskin eigo at skipta fyrnemfnd efter fador sin oc modor herra Jon Marteinsson oc fru Agneise...»

[Elin Galtung Lihaug]

Her er en lenke til brevet av 1409:

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=622&s=n&str=

[Torbjørn Wolden]

Artikkelen «Slekten Berg fra Dombås» i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (bind 20) av Olliver Smith åpner slik:

Quote

Lensmann i Lesja Alf Berg vil forekomme i mange anetavler. Han var gift med en Akeleye. Hans tallrike etterkommere kan derfor med letthet og uten å ty til usikre konjekturer følge sine aner tilbake gjennom Vibe, Budde, Urup og fra Axel Eriksen Urup gjennom fru Inger til Austråt eller Karen Olufsdatter Galde fra Tom til høvding- og fyrsteslekter i og utenfor Norge, med folk som Harald Hårfagre, Ganger-Rolf og Karl den store på toppen.

I sine notater om slekten Steen har Delgobe merket seg at Sophie Amalie Vibe skal være av «Kongeblod»

[tom askerøi]

Stusser på nr 21 og 22:

 

Hvordan kan Ingeborg ERIKSDATTER være datter av MAGNUS Lagabøte??

[Torbjørn Wolden]

7 minutes ago, tom askerøi said:

Stusser på nr 21 og 22:

 

Hvordan kan Ingeborg ERIKSDATTER være datter av MAGNUS Lagabøte??

Det er en feil fra min side da jeg har skrevet av anetavla hvor den fortsetter med anene til Håkon V Magnusson i fars- of morslinja; det står jo at Magnus Lagabøte er gift med Ingeborg Eriksdatter. Den riktige fortsettelsen på linja blir altså:

33. Harald Hårfagre
32. Sigurd Rise
31. Halvdan Sigurdsson
30. Sigurd Syr
29. Harald Hardråde
28. Olav Kyrre
27. Magnus Berrføtt
26. Harald Gille
25. Sigurd Munn
24. Sverre Sigurdsson
23. Håkon Sverresson
22. Håkon Håkonsson (den gamle)
21. Magnus Lagabøte
20. Håkon V Magnusson

 

[tom askerøi]

Hadde en mistanke om noe slikt, ja... (Det er som jeg skulle gjort det selv - dvs jeg vet hvor fort man skriver av feil...)

[Lars Løberg]

14 timer siden, Anita Holck skrev:

DN I, 621, 19/8-1409, Bergen, viser at Jon Marteinsson hadde barna Katarina, Ingeborg og Sigurd, og at deres mor var Agnes Sigurdsdatter (- sønnen Magnus må være død før 1409)

Einar Endridssön, Gulathings og Bergens Lagmand, paadömmer en Arvesag mellem Hr. Alf Haraldssön og Hustru Sigrid Erlendsdatter om Arven efter hendes afdöde Mand Haakon Sigurdssön, som tildömmes Hr. Alf som Ombudsmand for Hr. Jon Martenssöns Börn Fru Katharina, Jomfru Ingeborg og Sigurd Jonssön. (jfr. No. 671. 677. 683.)

«...fru Katrin jumfru Jngibiorgh oc Siugurder Jonsson oc oll sydzskin erfdo efter fador sin oc modor.... that godz sydzskin eigo at skipta fyrnemfnd efter fador sin oc modor herra Jon Marteinsson oc fru Agneise...»

Takk Anita, denne var nyttig. Tore Vigerusts utgangspunkt var arveoppgjøret etter junker Hans Sigurdsson, hvor Otte Matssøn tok arv. Men det gjorde han i kraft av å være etterkommer av Jon Marteinsson. For arvefallet var det uvesentlig om Katarina og Sigurd var hel- eller bare halvsøsken, så lenge de hadde samme far. Tore kjente altså åpenbart ikke til avslutningspassusen i dette brevet - ikke jeg heller.

Endret Januar 12, 2021 av Lars Løberg

[Lars Løberg]

Brevet er likevel ikke helt lettolket. Etter arveloven skulle jo Sigurd Jonsson tatt denne arven alene, og ikke måttet dele den med søstrene sine. Avslutningsfrasen må jo tolkes slik at deler av dette er det godset som søsknene skulle dele etter foreldrene sine, noe som tyder på at boet etter Sigurd Havtoresson fremdeles sto uskiftet og at Håkon Sigurdsson hadde bestyrt fellesboet. Denne tolkningen gjøres også i RN.

 

Det at alle søsknene arver, kan indikere at Agnes her overlevde broren, men det er ikke eksplisitt sagt i brevet.

Endret Januar 12, 2021 av Lars Løberg