Jordavgift etter forordning 1. oktober 1802 - Verdi- eller måleenheter

[Jan-Thore Solem]

Jeg beveger meg inn i uvant territorium:

 

Eksempel fra: https://www.digitalarkivet.no/source/39390

 

Troms fylke, Matrikkel nr. 171 (1803-1804), Protokollside, Side 214

https://www.digitalarkivet.no/ma20101008611017

 

Det jeg mangler av kunnskap her, gjelder spesielt kolonnen "Ethvert Brugs Skyld, reduceret til Wog".

Under selve kolonneoverskriften er skrevet noe som ser ut som 2- 3 verdienheter, Wog og et par til (Mark?).

Spørsmålet mitt til dem som måtte ha kunnskapen, blir derfor: Hva står videre, og hvordan leser jeg dette?

Eksempelvis andre personen på venstre side, Ole Thomsen (Ole Thomassen på Greipstad), hvor det står 1. Er det Wog eller Mark, eller noe midt imellom (det ser ut som det kan være plass til 3 verdier her)?

 

Kanskje noen også har link til et sted jeg kan lese meg opp om akkurat dette?

 

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Se Norsk historisk leksikon: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Våg

 

De tre enhetene i kolonna er formodentlig våg - (lis)pund - merker. Som du ser av Norsk historisk leksikon var 1 våg = 3 lispund = 72 merker.

[Jan-Thore Solem]

Takk for tipset.

 

Linken forklarer sammenhengene av enhetene. Kan det være en riktig tolkning, at bruket beskattes (jordavgift) med en mengde fisk, slik det er beskrevet hos lokalhistoriewiki under punktet (som da avviker litt, ved att en våg er 82 merker):

V. Fiskevekt, normalt på 72 merker, dvs. 18,52 kg. Fra slutten av 1500-tallet er det kjent en særskilt fiske-våg på 82 merker kølnsk vekt (= 19,18 kg); den skulle brukes når avgifter ble betalt med veid fisk.

 

Jeg finner det hele ganske forvirrende, ved at man snakker om enheter fra 1500-/1600-tallet, og skippund-system og bismerpund-system, samt forskjellige systemer ut fra både geografi og varetype.

Er det noen som vet om man målte/veide fisk rund, sløyet, tørrfisk (nordnorsk) eller hva?

 

 

 

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

"(land)skyld" er eit verdimål på bruket (eller garden).  I prinsippet er det den (årlege) leiga eigaren får når/dersom han leiger(bygslar) det bort. (I tillegg kom "tredjeårstake" - ei avgift til eigaren kvart 3. år).

Ein del skattar og plikter vart fordelte på folk etter kor store bruk dei hadde, rekna etter skylda.

Langs kysten frå Sunnmøre til Finnmark gjekk landskylda stort sett i turrfisk, rekna i måleingane 1 våg = 3 pund = 72 merker

Ole Thomsen, som du nemner, har eit bruk med skyld 1 pund (=24 merker); når ikkje anna er sagt, må vi (i Troms) rekne med at det er turrfisk.

 

Akkurat denne protokollen gjeld betaling (innkassering, oppebørsel) av jordavgift etter ei forordning i 1802.

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jordavgiften_1802

Her er eigedomane takserte i pengar. Det ser ikkje ut til at det er ein direkte samanheng med skylda; dvs. at dei har gjort ei

vurdering/taksering av dei faktiske verdiene.

Her ser det ut til at gardane i denne grenda er "frie" - altså fritekne fro avgifta.

[Jan-Thore Solem]

Hjertelig takk Ivar!

 

Meget avklarende, jeg øyner "lyset".

 

Ha en fin jul.

 

 

[Gunnar Sigdestad]

Eg har ei reknebok frå 1875, Lærebog i praktisk Regning av G. Krogh der det står at

1 våg = 3 bismarpund = 36 skålpund = 72 merker.

1 Lispund = 16 skålpund, så det er noko som ikkje stemmer heilt i historisk leksikon.

[Jan-Thore Solem]

Gunnar, du gjør ikke saken noe enklere 😉

Etter at jeg fikk hjelp til å faktisk lese, og ikke minst skrive av/referere tabellene (fra linkene i mitt første innlegg), var jeg relativt fornøyd.

Jeg tenkte at det hele koker ned til tidspunkt, sted og varekategori.

Kristians link til artikkelen på lokalhistoriewiki (som henviser til Norsk historisk leksikon), har en videre link (i siste linje) til en annen artikkel om bismervekt:

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Bismervekt

Her beskrives videre hvordan alle disse enhetene justeres videre (igjen) med tidspunkt, sted og varekategori.

 

Det hele er jo nå klinkende klart 😉

 

For mitt nåværende behov, er jegnå  i det minste i stand til å skrive av tabellene (som tall og enheter) og legge dette inn som notater i mitt slektsprogram. Jeg bruker ikke kalkulatoren, og har på det nåværende tidpunkt ikke tenkt å gjøre noen forsøk på omregning helt til dagens kroneverdier...

 

Jeg tenker dette er "mål- og vekt-paralellen" til det å reise til et annet sted i landet (på dette tidspunktet, 1803-1804), og spørrre om hva klokka er her?

Kanskje like "variabelt" det (før jernbanen kom og "revolusjonerte klokka" i Norge)?

 

Jeg ønsker alle her en fortreffelig og God Jul.