Halvor Klausen og Anniken Andersdatter i Helgeroa i Brunlanes i 1801

[Kristian Hunskaar (privat)]

@Hege Dåpan har i Facebook-gruppa "Få hjelp med slektsforskningen din" spurt etter opplysninger om ekteparet Halvor Klausen og Anniken Andersdatter som ved folketellinga 1801 (nederst på folio 486b: https://www.digitalarkivet.no/ft20090806650323) bodde i Helgeroa i Brunlanes. Hun har funnet at alle barna var født på den nærliggende gården Åmli i Brunlanes i tidsrommet 1785-1798, og at en Halvor Klausen var bruker på en part av Åmli 1787-1800 (jf. https://www.nb.no/items/84f2aa67bdd27c9a3cb35f621d8e5b1a?page=475).

 

Det er ikke tvil om at Halvor Klausen i Helgeroa i 1801 er den samme som Halvor Klausen på Åmli 1787-1800, så slik sett er spørsmålet om Halvors opphav allerede løst.

 

Når det gjelder Anniken Andersdatter pekte @Winther Kaya (Kaya Winther) på en vielsen mellom et par Halvor Klausen og Anniken Andersdatter i Brunlanes' nabobygd Hedrum 18. november 1784. Etter aldersangivelsen i 1801 skal Anniken Andersdatter være født ca. 1762, og Winther fant også fram til at Anders Gulsrød i Hedrum døpte ei datter Anniken 4. desember 1762. Denne Anders Gulsrød er imidlertid ikke nevnt i bygdebøkene for Hedrum.

 

Gulsrød er et litt vrient tilfelle. Det er en liten gård som tidvis lå under andre gårder og ble drevet av husmenn, og dessuten ligger den i krysningspunktet mellom de tre prestegjeldene Hedrum, Tjølling og Sandar, noe som gjør at det blir mye kildemateriale å forholde seg til, når folk har beveget seg gjentatte ganger over prestegjeldsgrensene.

 

Her skal vi starte i Tjølling, hvor gevorben soldat Anders Magnussen Svenerød 23. august 1753 ble gift med pike Johanne Hansdatter. Paret døpte dattera Mari fra Svenerød 23. september 1753.

 

Så skal vi til tingbøkene og rettssaken mot Hans Sørensen Gulsrød i 1755. 24. oktober vitnet Johanne Hansdatter, 29 år gammel, gift med Anders Magnussen og bosatt på plassen "Tomten under Aubye i Tiølling Sogn" (https://www.digitalarkivet.no/rg20090304310303). Dette er ei viktig brikke, fordi det betyr at den Anders Tomta som i tidsrommet 1756-1771 døpte fem barn i Hedrum (til tross for at han bodde på Tomta under Nedre Auby i Tjølling), er identisk med Anders Magnussen.

 

I hovedmanntallet for ekstraskatten 1762 er Anders Magnussen og Johanne Hansdatter derimot oppført som husmannsfolk under Rødbøl i Hedrum. Dette peker mot at de på dette tidspunktet bodde på Gulsrød, ettersom Gulsrød pr. 1762 var eid av bonden på Rødbøl og således var husmannsplass under Rødbøl. Dette identifiserer Anders Gulsrød, som altså døpte dattera Anniken 4. desember 1762, med Anders Magnussen.

 

At denne Anniken Andersdatter virkelig kom til Åmli og Helgeroa, bekreftes av at den "moderen" Johanne Hansdatter, 81 år, som i 1801 tilhørte husholdet til Halvor Klausen og Anniken Andersdatter, må være Annikens mor som har blitt med "på flyttelasset" fra Hedrum. Anders Magnussen var nemlig død på Tomta i 1783, 57 år gammel, gravlagt 24. juli.

 

Hvem var så Anders Magnussen? Da starter vi med ekteparet Magnus Pedersen og Anniken Olsdatter på Brekke-eie i Kodal sokn i Andebu prestegjeld, som 11. mai 1734 døpte dattera Else Magnusdatter. Denne Else Magnusdatter dukker opp som konfirmant i Sandar 1. oktober 1752 med oppgitt bosted Fokserød. Dette knytter Else til Anne Magnusdatter som var gift med Tor Haraldsen på Fokserød, og for deres barn figurerer fadderne Lisbet Magnusdatter Fokserød (1754), Jan Magnussen Langåker (1754), Lisbet Magnusdatter i Sandefjord (1758) og Jan Magnussen Tomta i Tjølling (1760).

 

Vi forstår at vi har å gjøre med en serie barn av Magnus Pedersen og Anniken Olsdatter, og Anders Magnussen kan også knyttes til denne søskenflokken. For hans barn forekommer fadderne Elisabet Magnusdatter (1753 og 1756) og Jan Tomta (1762 og 1764). Dessuten ble "Annichen Tompten" gravlagt 20. desember 1761 i Hedrum, 73 år gammel. Det må være Anniken Olsdatter, som har hatt husvære hos sønnen.

 

Så går vi over til Johanne Hansdatter, som etter vitnemålet i 1755 skal være født ca. 1726. Igjen ser vi på fadderne for barna til Anders og Johanne, og den som interesserer mest, er en Jens Hansen som var fadder i 1753, 1756 og 1764 med bosteder hhv. Huseby, Østby og Auby, alle gårdsnavn i Tjølling. Dette må være den Jens Hansen som ble gift 8. juni 1764 i Tjølling med Anne Jansdatter; deres trolovelse skjedde på Auby. Jens Hansen Auby døpte sju barn i tidsrommet 1765-1781, og blant fadderne var Andets Magnussen (1765) og Anders Magnussen Tomta (1773). Jens Hansen Auby ble gravlagt 26. desember 1792, ifølge presten tre måneder før han ville blitt 60 år.

 

Kan vi finne et søskenpar Johanne Hansdatter, f. ca. 1726, og Jens Hansen, f. ca. 1733? Ja, det finner vi på Grønneberg i Tjølling, hvor Hans Hansen og Gunhild Jensdatter døpte dattera Johanne 3. november 1726 og sønnen Jens 28. februar 1734. Merk at både Johanne og Jens hadde døtre ved navn Gunhild.

 

Hans Hansen og Gunhild Jensdatter hadde også sønnen Gullik Hansen, døpt 18. desember 1737. Vi skal merke oss at Halvor Klausen fra Åmli hadde en stefar ved navn Gullik Hansen, og at denne Gullik Hansen angivelig var 63 år i 1801, altså født ca. 1738. Her kan vi skimte et klassisk slektsnettverk som årsak til at Halvor Klausen i det sørvestre hjørnet av Brunlanes "ut av det blå" fant seg kone nærmere 25 km unna: Stefaren Gullik Hansen, som ikke selv hadde barn, har ønsket å få giftet sin søsterdatter inn i familien, fordi hun ville være en av hans arvinger.

 

Tjølling bygdebok vet ikke opphavet til Hans Hansen og Gunhild Jensdatter på Grønneberg, men igjen kan vi studere fadderskap. For barna til Hans Hansen og Gunhild Jensdatter forekommer bl.a. disse fadderne: Mari Dreng (1725 og 1734), Lars Drengs Mari (1726), Lars Dreng (1731), Anne Larsdatter Dreng (1731), Jens Dreng (1734 og 1737), Ambjørn Pålsen Grønneberg (1725), Ambjørn Grønneberg (1731 og 1737) og Anne Ambjørnsdatter Grønneberg (1737).

 

Fadderen Mari Dreng må være Mari Jensdatter, gift med Lars Jakobsen på Øvre Dreng, senere med Lars Knutsen samme sted. Fadderne Anne og Jens var hennes barn. Fadderen Ambjørn Pålsen var gift med Ingeborg Jensdatter, og fadderen Anne Ambjørnsdatter var deres barn.

 

En kronologisk passende barneflokk med Mari, Ingeborg og Gunhild finnes på Huseby i Tjølling. Jeg tror at Gunhild Jensdatter på Grønneberg var Gunhild, døpt 8. august 1694 i Tjølling som datter av Jens Eriksen på Huseby. Hennes mor var da Mari Pålsdatter, som Jens hadde blitt gift med 2. oktober 1690.

 

Flere kilder kunne vært nevnt i det foregående, så dette har vært en rask presentasjon av Anniken Andersdatters forfedre. Det er også flere løse tråder å ta tak i, særlig med hensyn til sidegreiner, som jeg ikke har rukket å studere i dag.

 

(PS: Jeg har valgt å poste mitt bidrag her i Digitalarkivets brukerforum, da jeg finner Facebook lite egnet til omfattende diskusjoner. Diskusjonene er vanskelige å finne igjen senere, og det er vanskelig å holde oversikt når innleggene blir mange.)

[Hege Dåpan]

Ang Magnus Pedersen;

I bygdeboka for Andebu under Brekke i Kodal, er en Magnus oppført som husmann, som får en datter, Else, i 1734. Der står han oppført som Reiersen.

Når jeg sjekker kirkeboka for Kodal, finner jeg en Magnus og Annichen Olsdtr, som døper datteren Else i 1734.

Men heter han egentlig Pedersen eller Reiersen?

https://www.digitalarkivet.no/kb20070424640537

 

 

[Kristian Hunskaar (privat)]

1 time siden, Hege Dåpan skrev:

Ang Magnus Pedersen;

I bygdeboka for Andebu under Brekke i Kodal, er en Magnus oppført som husmann, som får en datter, Else, i 1734. Der står han oppført som Reiersen.

Når jeg sjekker kirkeboka for Kodal, finner jeg en Magnus og Annichen Olsdtr, som døper datteren Else i 1734.

Men heter han egentlig Pedersen eller Reiersen?

https://www.digitalarkivet.no/kb20070424640537

 

Det er godt observert og godt spurt.

 

For Andebu er det overlapping mellom de to første kirkebøkene, da nr. 1 går til 1738, mens nr. 2 starter i 1733. I nr. 1 (https://www.digitalarkivet.no/kb20070424640537) kan man være i tvil om hvorvidt det står "Reersen" eller "Peersen", og hadde jeg ikke hatt noe annet å forholde meg til, ville jeg muligens lest "Reersen". Men i nr. 2 (https://www.digitalarkivet.no/kb20070424640624) står det helt tydelig "Pedersen".

 

På den annen side vet vi ikke hvorfor er det overlapping mellom kirkebøkene, og ser man nærmere på nr. 2, kan man få inntrykk av at perioden 1733-1740 er ført sammenhengende, før kirkeboka er ført fortløpende fra 1741. I så fall må perioden 1733-1740 være en avskrift - eller ei reinskriving - av et annet forelegg, og da kunne man forestille seg at "Pedersen" i nr. 2 var ei feillesinig av "Reersen" i nr. 1. Men perioden 1733-1740 i nr. 2 inneholder likevel flere opplysninger enn perioden 1733-1738 i nr. 1, bl.a. introduksjonsdato for mødrene, så jeg tror ikke at nr. 2 kan være en direkte avskrift av nr. 1.

 

Jeg har også notert meg at jeg har funnet Magnus Pedersen i ei liste over fattige i Hedrum på 1740-tallet, men her har jeg slumset med mine egne kildehenvisninger. "Tror det var i Christiania tukthus' arkiv", har jeg notert for meg selv. Det hadde vært kjekt å finne igjen denne kilden, for den er uavhengig av Andebu-kirkebøkene, og står det virkelig "Pedersen" i denne, vil det være sannsynlig at Pedersen er riktig.

Endret Januar 5, 2021 av Kristian Hunskaar (privat)

[Kristian Hunskaar (privat)]

6 minutter siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Jeg har også notert meg at jeg har funnet Magnus Pedersen i ei liste over fattige i Hedrum på 1740-tallet, men her har jeg slumset med mine egne kildehenvisninger. "Tror det var i Christiania tukthus' arkiv", har jeg notert for meg selv. Det hadde vært kjekt å finne igjen denne kilden, for den er uavhengig av Andebu-kirkebøkene, og står det virkelig "Pedersen" i denne, vil det være sannsynlig at Pedersen er riktig.

 

Dersom Christiania tukthus er riktig, kan det ha vært her: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000148691