Hva var egentlig myndighetsalderen i 1775? (Skifte i Våler i Østfold med barn fra 7 - 22 1/2 år (PLUSS tre umyndige)...

[tom askerøi]

Skifte på Spærrebotn 26/1-6/2 1775:

 

Skiftemateriale: SAO, Moss sorenskriveri, 1771-1802, s. 1775 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

eller i avskrift: https://media.digitalarkivet.no/view/76087/1775

 

Her ramses det opp barn i en (for meg) uvanlig rekkefølge:

 

 1) Hans (umyndig)

 2) Halvor (umyndig)

 3) Anders (umyndig)

 4) Mads 22 1/2

 5) Lars 14 1/2

 6) Birte (m kors for død) g Ingebrigt Michelsøn Kibseland(?? ikke en gård i Våler...)

         a) Else Ingebrigtsdtr

 7) Anne 18 1/2

 8 ) Marthe 12 1/2

 9) Marie 11 1/2

10) Anne 7 år

 

Eler kan de tre første de eldste, men umyndige av andre grunner?

 

Men uansett så skulle det vært interessant å lære myndighetsalderen / nødvendig alder for å være skattepliktig av gård eller for den saks skyld gamle nok til å gifte seg - om det er flere "aldersgrenser".

[Rolf Gjølstad]

På skiftekortet står det at de tre øverste barna Hans, Halvard og Anders er (myndig), og det løser vel rekkefølgen? Jeg mener myndighetsalderen var 25 år på dette tidspunktet.

[Trude Nilsen]

Sitat fra Norsk historisk leksikon. Uten at jeg har sjekket hva alle forkortelser betyr. 😁

 

"Lagalder, det er den lovbestemte myndighetsalderen. Lagalder var i Landsloven (V22) 20 år. I Erik Magnussons store retterbot av 1280 (art. 9) ble det bestemt at mannen etter fylte 15 år likevel skulle kunne være vitnefør og rettslig ansvarlig for sine handlinger. (NglL IIl s. 6 ff.) Videre ble det bestemt )ibid. art. 30) at enker eller enkemenn under 20 år skulle kunne stå for sitt eget vergemål, altså råde over seg selv og sitt som myndige. Disse bestemmelsene ble inntatt i C.4. no. ov 1604 (IV, 21). Ved en forordn. av 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år, og denne bestemmelsen ble stående ved lag inntil lov av 27. mars 1869 senket lagalder til 21 år.

Som en følge av den høyere lagalder fra 1619 ble det utpå 1600-tallet innført et nytt rettsinstitutt: kuratel. De umyndige ble delt i to grupper. Gruppen ble mellom 18 og 25 år ble kalt for mindreårige, og de ble regnet som personlig myndige. Men en kurator skulle føre tilsyn med den mindreåriges formuesforvaltning. (Lovens bestemmelser om kuratel: C.5. no. lov 3-19-34. Kuratel ble avskaffet først med vergemålsloven av 1927.)

I enevoldstiden kunne kongen gjøre folk som ikke hadde oppnådd lagalder, myndige. Denne bestemmelsen forsvant i 1814.

Foruten barn og mindreårige ble kvinner fra 1604 regnet for umyndige. Bestemmelsen stammet fra Danmark og ble opphevet i 1863 for ugifte kvinner, for gifte kvinner først i 1888. Også sinnssyke var umyndige, og andre, f.eks. gamle, kunne umyndiggjøres. Det var amtmannen som skulle avgjøre spørsmål om umyndiggjøring.

Alle umyndige skulle ha verge. (Verger for enker ble vanligvis kalt lagverge, den etter loven påbudte verge.) I enevoldstiden ble det opprettet et overformyndevesen som skulle ha oppsyn med vergene. (Jf. overformynderi. Lovens bestemmelser og lagalder, vergemål og overformynderi C.5. no. lov 3-19, 3-20.)

Den kriminelle lagalder var fram til 1687 15 år. I C.5. no. lov (6-6-18) ble den senket til 10 år. Denne bestemmelsen gjaldt fram til 1896."

Endret Januar 8, 2021 av Trude Nilsen

[tom askerøi]

Skitt - det STÅR "myndige" uten u - en ser det en forventer å se. Flaut og beklagelig. Godt at det er noen som kan lese . . .

 

Da er rekkefølgeproblemet løst.

 

Og myndighetsalderproblematikken likeså.

 

1000 TAKK til dere begge!!