Otterstad-folket i Skaun

[Torbjørn Wolden]

I Skaunaboka står det noen interessante opplysninger om Ole Otterstad og hans (påståtte) opphav:

Quote

1764–1792 Ola Henriksson fra Venn, f. ca. 1734, d. 1822, tok over garden etter svigerfaren. Det var Ola som saman med Alt Mjølhus vart tiltalt for mordet på svensken Cronsander i 1784. Ola vart dømt til å betale slagsmålsbot – 6 lodd sølv eller 9 rdr. i pengar – og 40 lodd sølv eller 60 rdr. for brotten husfred og 15 rdr. i sakskostnader. Denne hendinga er nok opphav til den seinare tradisjonen om at det var taterblod i Otterstad-folket. Det skulle være far til Ola som var tatergut, men denne tradisjonen er etter alt å dømme bare dikting.

 

Her er rettsaken mot Ole Otterstad og Alt Mjølhus for mordet på den svenske salmakeren Jørgen Cronsander.

Den 22. september 1933 stod den lengre artikkel om mordet på den svenske salmakeren i avisa Nidaros. Dessverre er denne avisa ikke tilgjengelig på nettet; er det noen som har tilgang til denne og kan skaffe et skan av denne artikkelen?

Ole Otterstad og den ovennevnte Alt Mjølhus nevnes som oppsittere i formueskatten i 1789. Ole, kona Malene/Mali, og resten av familien i folketellinga 1801.

 

Salmaker Jørgen Peter Cronsander, 46 år i 1779, født i Landscrone i Skåne ble insatt ved Trondheim tukthus i 1779.

[#]50. Den Svenske Sadelmager Kronsander, 56 aar gl: død d: 12te Septembr. [1784]: innførselen i kirkeboka & transkribert.

 

Ole Henriksen ble gift i 1766 med Malene/Mali Jørgensdatter/Jørnsdatter fra Eid i Hølonda: Dom: 4. a Trinit 1766 […] Efter Tjenesten blev av Hr Pastor Hans Steenbück copulderede: Enkemand Ole Henricsen Otterstad med Pigen Malene Jörgensd: Eyde av Hölands menighed

Malene/Mali ble født i 1742 i Hølonda, og faren, lensmann Jørn Fredriksen, ble i 1738 dømt til 3 år i fiskeleiene på Nordmøre fordi «hand som gift Mand har besovet sit Søskende Barn». Ifølge Hølondboka fikk Jørn fortsette som lensmann da han kom hjem.

 

Ole Otterstads far, Henrik Larsen på Venn, omtales som dannemann i skiftet i 1765. Begravelsen til Henrik Larsen på Venn i kirkeboka.

I første bind av Skaunaboka, som av en eller annen grunn ikke er tilgjengelig på Nasjonal Bibliotekets nettside, står det at Henrik Larsen ifølge tradisjonen skulle ha vært en tatersønn som ble etterlatt på gården Solstad i Skaun. Bygdebokforfatter Per O. Rød aviser denne tradisjonen. Er det noe bevis for denne påstanden, eller er Henriks opphav kjent?

Har ikke funnet Ole Otterstads dåp i kirkeboka; han skal ifølge Skaunaboka/folketellinga 1801 være født om lag 1733/4.

[Bjarne Rosenstrøm]

1 time siden, Torbjørn Wolden skrev:

Den 22. september 1933 stod den lengre artikkel om mordet på den svenske salmakeren i avisa Nidaros. Dessverre er denne avisa ikke tilgjengelig på nettet; er det noen som har tilgang til denne og kan skaffe et skan av denne artikkelen?

 

 

[Torbjørn Wolden]

Takker for dette skannet av artikkelen. Bildet er så lite at noe av teksten er litt vanskelig å tyde, men dette er hva jeg leser:

Quote

En svensk salmakers sørgelige død på Byeløkken i Børseskogn 1784.
«En svensk sadelmager ved navn Jørgen Cronsander, som reiser om i bøygderne for at forfærdige sadler med mere til hans Profession henhørende Arbeide, hos Bønderne, kom den 26. juni 1784 til gårde Myren i Børsen tinglag, til bonden Rasmus Jenssen, hvor han traff Alt Mjølhus fra Børeskogn. De drakk sammen, blev beskjenket og sloss. Før de skiltes blev de dog gode venner og velforlikte igjen. Cronsander gikk så til korporal Røes hus for å hvile, men kom senere på dagen tilbake til Myren, til Jon Myrens hus, og bad om en sild og en halv kanne øl for betaling. Han fikk det forlangte av konen Anne Jensdatter, og mens han nu står ved bordet og spiser denne sild han øiensynlig hårdt trengte til, og snakket med Alt Mjølhus som også trengte en hjertestyrkning, kommer bonden Ole Otterstad inn. Da han for øie på salmakeren, roper han: «Skal du spise i Laug med en Bøygdemand, din Kjeltring?», hvorpå han tar svensken bakfra i skuldrene og hiver ham bort i en vevstol, så denne og mannen faller overende. Cronsander reiser sig møisommelig op igjen, han var en mann i sekstiårsalderen, og sleper sig hen til en benk, hvor han setter sig stønnende. Om en stund går han langsomt ut, i et nødvendig ærend, men må rope på konen for å be henne hjelpe sig inn igjen, da han merker at kreftene svikter. Hun leier ham hen til en seng, som han måtte kaste sig nedi, da han ei kunde legge sig på Grund af Smerten.

Cronsander blev sengeliggende fra den dag inntil han døde natten til den 12. september på plassen Byeløkken hos korporal Røe, som hadde tatt ham i forpleining.

Mens han ennu lå hos Jon Myren, sendte han bud efter den avgåtte lensmann Ole Mellum, for å be ham meddele sogneprest Brinchmann «hans ynkværdige Tilstand». Presten sendte ham en riksdaler med forespørsel om han vilde ha en feltskjær og om han «klager over at Alt Mjølhus og Ole Otterstad at de vare årsag til hans Død, om han døde, af denne sin Svaghed». Til begge spørsmål svarte den syke ja, dog beklaget han sig ikke så meget over Mjølhus som over Otterstad. Sognepræsten kom så selv på visitt til den ynkverdige salmaker og sendte ham derpå Borger-Chirurgus Pettersen ved Melhuus Verket». Noen tid efter blev han så ført over til korporal Røes bolig, som blev lovet en riksdaler uktentlig for å pleie ham. Dit kom regimentsfeltskjær Linde og efterså hans tilfelle.

Bønderne Alt Mjølhus og Ole Otterstad blev stevnet for retten, siktet for drap på den svenske omstreifende salmaker Jørgen Cronsander. «Den fattige skattebonde» Ole Otterstad om å få prokurator Hartvig Nideros fra Orkedal til sin forsvarer og mener i sitt skriftlige innlegg til sorenskriveren for «Strinde fogderie» at avdødes «utsvevende og slette Levned i levende Live» var bekjent og at det var det som hadde forvoldt hans død.
I retten blev også fremlagt de to lægers beretning om den syke. «Berg-Chirurgus» Pettersen forteller at han så til Cronsander den 10. august, da patienten hadde ligget i 6 a 7 uker uten lægehjelp. Han vilde derfor ikke påta sig å kurere ham, da det «intet Håb var om hans Restitution», men mener hans sår ikke vilde ha voldt hans død, hvis han straks hadde fått skikkelig lægehehandling. Av «Feltskjærens berettelse» fremgikk at han så til den syke 2. september i Ole Røes hus. Han fant ham matt og avkreftet «formedelst en til Verk-Materie gået Hævelse nederst ved den høire side af Røret, hvor den største Puls- og Blodåre følges ad og gåe fremad unden fra Underlivet og ud til Låret, hvilken Verk-Materie har formodentlig af det på den ort liggende Fett, taget så sterkt overhånd, at den i det mindste på et Jevndøgn, fyldte op Låret at samme var i syne næsten en gang til så tykt som ellers, når Verk-Materie var af konen på Stædet aftappet giennem et lidet Hull på ovennævnte Stæd ved Røret.» Også feltskjæren mente at skikkelig lægehehandling vilde ha reddet svenskens liv.
Likskuet som blev foretatt av regimentsfeltskjær ved Thrundhiemske regiment Roman — Linde var feltskjær ved det Gauldahlske regiment — sammen med prokurator Nideros og lensmann Claus Hejde, viste at det ikke var tegn til voldsom behandling «hverken på Hovedet, Brystet eller Maven af Slag, Hug eller Sting». Efter all rimelighet har således ikke overfallet av de to bønder forvoldt døden, men Cronsander som «har været en Scorbuticus», d.v.s. led av skjørbuk og dertil var drikkfeldig måtte ikke ha tatt slagsmålet av disse grunner. «Den Byld udi dend høire side er af samme Sygdoms (sjørbuk) årsag, da dens Materie har villet søge sig en udvey, meget rart (sjeldent) er det at samme skeer på dette stæd, men vel ugsi andre kiertler og kan gjerne at afdøde Cronsander have fået istødt den af ovennevnte bønder, i så fal pleier Materien gierne trække sig til lædierte Stæder».
Før Cronsander døde, hadde imidlertid Alt Mjølhus og Ole Otterstad i Ole Røes nærvær inngått forlik med Cronsander om at de skulde betale hans sykepleie fra den dag han blev liggende til den dag forliket skjedde. Cronsander var dog ikke fornøiet med det, men forlangte at de skulde betale hans underhold så lenge han var sengeliggende. Dette hadde de dog nektet, da de på ingen måte vilde være ved at de var årsak i hans sykdom. Cronsander gikk tilslutt med på det foreslåtte forlik.

Foged Berg, som aktor i saken, foreslo de to bønder dlmt til å utrede bøter for slagsmål og brutt husfred, da slagsmålene skjedde i annen manns hus. Otterstad som har tilføiet den døde størst skade, skal dessuten betale besiktigelsforretningen, sykeopholdet og begravelsen efter regningen som forelå i retten fra Ole Røe. Begge skal endelig betale sakens omkostninger. Ole Røes regning ser slik ut:
«Regning over den bekostning som jeg haver haft met Salmager Jørgen Kronsander logeret ham met kunst og tilsyn fra den 25. Augusti og til den 15. September, som er 3 uger a ugen i Rigsdaller er 3 rd. giort udlæg til hans begravelse med kiste og Svebning kisten 1 > Svebningen 2 gaaet tvende gange exprexe til Pærsten og aa den umage i mand og en hest at besørge ham til graven met en mand til at opkaste graven 12 en Rull Tobag 1
Summa 6 rd.
Bye Løchen dend 16. Septembr
1784.
                   O. Røe.»
Forsvareren mente at det aldeles ikke var bevist at Ole Otterstad hadde «begået noget Slagsmål på Cronsander», men at denne selv skulde ha gitt anledning til at Otterstad tok ham i skulderen ved at Cronsander grep ham i brystet først. Ved omtalte forlik skulde Otterstad betale ½ av de penger sogneprest Brinchmann hadde lagt ut og «være fri for Videre Anke af Justitien». Dette gikk han med på, ikke fordi han kjente sig skyldig i noen forbrytelse, men «for at redde sin Præst fra Udgifter og af medlidenhed mot Cronsander som var hans næste.» Forsvareren krever naturligvis derfor full frifinnelse.
Men dommen blev som følger: «Alt Mjølhus er overbevist og har selv tilstået at han haver været i slagsmål med Cronsander, samt derved begået Hårgreb, hvilket skjedde i drukkenskab, han dømmes derfor til doppelt Bødestraf, og betaler Halvdelen af Processens Omkostninger. Otterstad må ei allene udrede slagsmålbøder, men for brudt husfred også, samt betale Cronsanders underhold og Halvparten af Processens Omkostninger.»

Korporal Ole Røes regning er vanskeligst å tyde/gjengi korrekt.

[Bjarne Rosenstrøm]

Hvis du har en e-postadresse så kan jeg sende deg bedre bilder av artikkelen enn det som er mulig å legge ut her.

[Torbjørn Wolden]

Det hadde vært flott; du kan sende de til Woltor(krøllalfa)hotmail(punktum)no

[Torbjørn Wolden]

Et lite utdrag fra første bind av Skaunaboka som omhandler Henrik Larsen på Venn:

Quote

– 1747–1765 Henrik Larsson, f. ca. 1710, d. 1765, skulle vere ein tatergut som vart lagt igjen på Solstad og oppfostra her på Venn, men dette er sikkert feil. Henrik-namnet var den tid ikkje ukjent her i Skaun. Namnet, saman med litt viltert mannskap på Otterstad seinare, har truleg gitt grobotn for segna.
G.I. m. Berit Knutsdt. f.ca. 1704, d. 1751, truleg dotter til Knut Olsson Krokstad.
G.II 1752 m. Marit Olsdt. (Syrstad), f.ca. 1717, d. 1798.
Barn, alle i 1. ekteskap:
1.  Ola f.ca. 1734, g.I m. Marit Arnsdt. Ot[t]erstad og kom dit. II m. Mali Jørnsdt. Eid.
2.  Lars, f.ca. 1736, tok over bruket.
3.  Marit, f. 1742 («Agtbare Marit»), g.m. Arn Estensson Melby. Sjå Melbyaunet.