Merknader

[Bjørg Lunde]

Egne kommentarer skrives jo i merknadsfeltet med E: foran. F. eks "E: Personen er slettet".

Men hva med merknader som står i Anmerkninger e.l.? Skal de skrives inn slik de står uten noe foran, eller med E: , eller skal de skrives med K: foran slik jeg lærte for leeeenge siden? 

[Sigrid Strompdal]

Jeg skriver de merknadene som står i kirkeboken slik de står uten noen bokstav foran. Det gjelder uansett hvilket felt de står i. Det hender jo presten skriver merknader i andre felt enn i feltet for merknader.

 

[Bjørg Lunde]

3 timer siden, Sigrid Strompdal skrev:

Jeg skriver de merknadene som står i kirkeboken slik de står uten noen bokstav foran. Det gjelder uansett hvilket felt de står i. Det hender jo presten skriver merknader i andre felt enn i feltet for merknader.

 

Så alle slike ekstra opplysninger skriver du inn i merknadsfeltet slik de står.

Takk for hjelp 😊

[Rolf Hestetræet]

Har sett at det er innført merknader i kirkeboken mange år etter som feks for døpte som har endret etternavn eller at det har været feil innførsel av fornavn som har blitt endret benytter jeg E: og det samme gjør jeg når jeg legger til egne kommentarer. For andre merknader som er skrevet inn uansett felt de stør i så skriver jeg de direkte inn uten E:

[Bjørg Lunde]

Takk for svar. Det høres fornuftig ut 😊

[Arkivverket - Marianne Herfindal Johannessen]

Det er riktig som Sigrid og Rolf skriver her. E: brukes når vi skriver en merknad selv, mens kommentarer som står i kirkeboken skrives inn som de står uten E:. 🙂  

[Rolf Hestetræet]

@Marianne Herfindal Johannessen - Arkivverket Har et lite spørsmål angående merknader som skal taes med og ikke når du transkriberer eller korrekturleser og er det noen generelle regler for dette?

 

[Arkivverket - Marianne Herfindal Johannessen]

I dette korrekturarbeidet er det i utgangspunktet ikke nødvendig å registrere det som står i kirkebokens kommentarfelt. Mange av dere vil likevel ta med informasjonen som står der 🙂, og da er det best å ta med kommentaren som den står i kirkeboken. Et alternativ til å skrive inn kommentaren er å markere i merknadsfeltet med f.eks. E: mer utfyllende informasjon i kirkeboken. 

[Rolf Hestetræet]

Var litt uklar i spørsmålsstillingen min ser jeg. Synes det er greit å ta med merknadene som står i kirkeboken men av og til kan det komme opp personlig informasjon om vedkommende og lurer på om det er noe av den informasjonen man bør være  litt mer forsiktig å ta med. Generell informasjon om at folk er født, døpt, viet, død og begravet andre steder enn i prgj de tilhører er grei info. For fødte og døpte var det nylig et spørsmål om adopsjon og farskap som jeg tolker at vi bør være forsiktig å nevne.

For viede har man slektskap som av og til har ganske tette forhold og bør man være forsiktig der og?

Døde skal man ikke skrive dødsårsak men er det greit å skrive info som «omkom på sjøen», «forliste med msXXX», «liket ikke gjenfunnet», ol merknader?

 

[Remi]

Rolf, det kommer an på når hendelsen i kirkeboka skjedde. Er det over 100 år siden, altså før 1921, så bør du ta med alt, inkludert adopsjon, vielser mellom nære slektninger, dødsårsaker. Det er ingenting som er sperret om det skjedde for mer enn 100 år siden.

[Torbjørn Igelkjøn]

Berre så det er sagt så finst det spesialtilfelle der klausulen er sett til f.eks. 120 år.

 

 

Endret Februar 7, 2021 av Torbjørn Igelkjøn

[Rolf Hestetræet]

På 7.2.2021 den 17.27, Remi skrev:

Rolf, det kommer an på når hendelsen i kirkeboka skjedde. Er det over 100 år siden, altså før 1921, så bør du ta med alt, inkludert adopsjon, vielser mellom nære slektninger, dødsårsaker. Det er ingenting som er sperret om det skjedde for mer enn 100 år siden.

Takk for svar. Holder på med viede fra 1919-1933 og skal snart over på døpte fra ca 1905-1930. Døpte i skannet utgave ligger åpen til 1930 og jeg har ikke innsikt i hvor langt AMF har transkribert enda. Dataene fra 1920-30 for døpte blir ikke distribuert før sperrefristen er over. Så det generelle spørsmålet mitt var litt om føre var prinsippet.

[Arkivverket - Marianne Herfindal Johannessen]

@Rolf Hestetræet: I kirkebøker som er åpne - dvs. eldre enn 100 år - kan vi ta med alt av informasjon. Opplysninger som er ført inn mange år etter trenger vi ikke nødvendigvis ta med selv om det står i kirkeboken. Ta for eksempel døpte i 1920 - hvis det er en som det senere er ført inn at vedkommende ble utmeldt av statskirken i 1970 og dette blir skrevet inn vil det føre til at merknadsfeltet må sensureres før det kan publiseres i Digitalarkivet. Det er stor forskjell på hva som kan publiseres i Digitalarkivet skannet og søkbart (transkribert). Det samme gjelder informasjon om medisinske dødsårsaker eller andre helseopplysninger som kan oppfattes som støtende/krenkende . f.eks. selvmord, drap, sinnssykdom etc - vil være sperret i 100 år. Dødsårsaker som druknet, omkom på sjøen eller lignende er greit å skrive frem til 1920. Når det gjelder adopsjonsopplysninger i åpne kirkebøker er mitt syn at vi ikke trenger å flagge dette veldig høyt her i debattforumet - derfor ba jeg om at spørsmål knyttet til dette ble sendt på epost og ikke lagt ut som spørsmål her.