Herredsskriver Knud Engelbreth(sen)

[Torbjørn Wolden]

Sjette bind Slekten Engelbreth gjengir artikkelen Fillerup Overmølle. Herredsskriver Knud Engelbreth og hans Slægt. av Thorvald Madsen:

Quote

Denne Knud Engelbreth var født 1701 i Kristiania (Oslo) og siges at være
af Bondeæt fra Trondhjemsegnen. Ved Henvendelse til Arkivet i Trondheim
oplyses, at det ikke er helt usandsynligt, at han kan have været i Slægt
med Dorthe Engelbrethsdatter, der netop stammer fra samme Egn. Hun er
kendt som Digter af flere Salmer bl.a. den endu sungne Aftensalme: »Dagen
viger og gaar bort.« Men noget Bevis for, at han skal være af hendes Slægt,
kan ikke føres.
Formentlig maa hans Forældre have været knyttet til Baron Frederik
Krag, der var Vicestatsholder i Norge fra 1713—1721, og som her i Danmark
ejede bl.a. Stensballegaard ved Horsens, var gift 3 Gange, anden Gang med
Griffenfelds eneste Datter, Charlotte Amalie, med hvem han fik Stensballegaard.
Statholderen maa have fattet Godhed for Familien Engelbreth. Da Fre-
derik Krag afsluttede som Statholder i Norge, tog han den yngste af Engel-
breths 18 Børn, Knud, med sig fra Kristiania til Stensballegaard. Hvad nu
Aarsagen kan have været til, at Baronen saaledes tog sig af den unge Nord-
mand, ved man intet om. Men man kan jo gisne paa, at Forældrene kan være
døde. Den store nordiske Krig fik jo netop sin Afslutning i 1720 ved Kampen
om Fæstningen Frederikssten i Norge, og man vel tænke sig, at den unge
Knuds Fader har været med i denne Kamp og givet sit Liv. Den Mulighed
ligger da nær, at Frederik Krag har taget sig af ham, og taget ham med til
Danmark. Formodentlig har Knud Engelbreth staaet i Statholderens Tjeneste
og ved sin Dygtighed og sit belevne Væsen gjort sig afholdt af Baronen.

 

I en tidligere tråd på DIS-Norges Slektsforum ble det spekulert i om herredsskriveren kunne være den Knud Embretsen som ble døpt 9. januar 1701 i Gjerdrum i 1701. Blant fadderne på Knud er Throne Sophia Lieut: Grams. Det må være Throne Sophia Gram, født Brun. Ifølge Lokalhistoriewiki var generalmajor Hans Jacob Brun kommandant på Fredriksten festning i årene 1709–1717.

 

I kirkeboka for Gjerdrum står det at Embret Knutsen døde i 1711: 17 April blef en ***** Soldat Nafnl: Ingebret Knudsøn **** under Velbr. Oberste Buddes Line Compagnie, Som døde paa Flatner, jordfæstet *** Gierdrum.

 

I skifteprotokoll for 1. sønnafjelske dragonregiment (1703–1736) nevnes det innlagte brev om arv 1764–1765 som omhandler en Engelbrecht Knudsen. Dette må vel være Embret Knutsen som døde i 1711. Har ennå ikke tydet alt som står her, men ser at innsenderen har oppholdt seg i Danmark, så det kan vel være herredsskriveren Knud Engelbreth som først i 1764 søkte arven etter faren som døde i 1711.

 

Herredsskriver Knud Engelbreth døde i Odder i 1767.

 

[Ola Teige]

6 timer siden, Torbjørn Wolden skrev:

I skifteprotokoll for 1. sønnafjelske dragonregiment (1703–1736) nevnes det innlagte brev om arv 1764–1765 som omhandler en Engelbrecht Knudsen. Dette må vel være Embret Knutsen som døde i 1711. Har ennå ikke tydet alt som står her, men ser at innsenderen har oppholdt seg i Danmark, så det kan vel være herredsskriveren Knud Engelbreth som først i 1764 søkte arven etter faren som døde i 1711.

 

 

Det er nok risikabelt å trekke slutninger på navnelikhet alene. Både Knut og Engebret/Embret/Ingebrikt osv. var relativt alminnelige navn i Norge på 1700-tallet.

 

En nærmere gjennomgang av brevene i  1. sønnafjelske dragonregiments skifteprotokoll, viser at dette dreier seg om enn Ingebret Knudsen, som døde som rytter i Jyske kyrasserregiment i Danmark (muligens i Slagelse eller Horsens) ca. 1764. Han etterlot seg en liten arv bestående mest av noe tøy, som var verdt 23 rd. Det første brevet er fra obersten ved Jyske kyrasserregiment Weitersheim til oberst Sehestedt, sju for det norske regimentet. Det dreier seg om hvordan arvesummen best kan overføres til Norge. Det andre dokumentet er en opptegnelse av rytterens etterlatenskaper. Det tredje er et avkall (bekreftelse på mottatt arv) fra hans norske arvinger. De er hans mor Berte Embretsdatter (formynder Mogens Mogensen Skårer), bror Ingel Knudsen, søster Dorte Knudsdatter (formynder Gisle Amundsen Bjertnes) og søster Marthe Knudsdatter (formynder Iver Olsen Ingeborrud). Det er datert Bollerudstuen 12.56. 1765. Bollerud ligger i nest på Øvre Romerike.

 

Det er ingenting som tilsier at disse personene og dette har noe med den Knud Ingebretsen som dukker opp Danmark som tingskriver. Som det påstås kan ha vært i visestattholder Krags tjeneste, selv om det vel kun er antagelse om at han kan ha vært det.    

 

 

 

[Torbjørn Wolden]

21. juni 1726 gravlegges Knud Toshoug i Gjerdrum, 84 år gammel. Han må være far til Engelbreth Knudsen, soldaten som døde i 1711 og etterlot seg minst to barn; Knud, født 1700 (døpt 9. januar 1701), og Berte, født 1711. Blant fadderne til Berte er det flere fra Torshaug, blant annet en Ingeborg Sjursdatter og Anna Knudsdatter.

Finner hverken skifte etter Engelbreth Knudsen i 1711 eller Knud Torshaug i 1726.

Engelbreth, eller Embret, som ble gift med enka på Torshaug/Torshov i Gjerdrum skal ifølge bygdebøkene komme fra gården Døli.

Torshaug i Gjerdrum bygdebok

Døli i Holter i Nannestad bygdebok

 

 

En kopi av anbefalingsbrevet fra 1723 om at Knud Engelbrethsen skal ansettes som herredsskriver er gjengitt i tredje bind av Slekten Engelbreth. Har ikke funnet originalen i de danske arkivene ennå.

Sønnen Engelbreth Møller tok borgerskap som gullsmed i Trondheim 2. april 1770.

[Ola Teige]

Kongebrevet 9.4. 1723 med utnevnelse til herredsskriver (I Danske kanselli, Jyske registre) er her: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=19982364#273698,52246019.

 

Dessverre er ikke innlegg (sakspapirer) bevart for dette året.

 

[Torbjørn Wolden]

Takker for lenken til brevet!

 

Har også funnet en stambok som skal være skrevet 1791–1797 av herredsskriverens sønnesønn Wolf Frederik Engelbreth (1771–1862). Antar denne stamboken er om Engelbreth-slekten. Det blir så det tredje verket om denne slekten; stamtavlen fra 1920 av K. N. Schløsser Møller og slektsboka Slekten Engelbreth i fem utgitte bind av Knut Engelbreth, Jr. fra 1977. Denne sistnevnte bokserien hopper over den første generasjonen som omhandler herredsskriveren og begynner med bind to.

 

Wolf Frederik kan derimot ha skrevet ned hva han har hørt om farfaren og hans slekt når han skrev sin stambok på 1790-tallet. Dessverre er denne ikke blitt skannet og kan kun sees i det danske Rigsarkivet.

[Torbjørn Wolden]

Skifte etter herredsskriver Knud Engelbrethsen 21. juli 1768. Her står det at sønnen Engelbreth er i Trondheim.

I Trondhjems guldsmeder nevnes det at Engelbreth 13. agusut 1768 søkte unntagelse fra de krav som gullsmedlauget stilte, og laugets svar nevner at han den sommeren har arvet 100 riksdaler fra sin mor, men det må være faren han har arvet:

Quote

Vel andrager Engelbreth Møller at han er fattig, og at hans Evne ikke formaar at udrede be Bekostninger som vilde medgaa paa at sidde Mesteraar og forfærdige Mesterstykke. Men foruden at dette er urigtig – thi som han i denne Sommer har arvet sin Moder og bekommet over 100 Rdlr., samt venter endu mere

 

Skifte etter Johanne (Marie) Lauritzdatter Møller på Vorsø. Hun var herredsskriverens svigermor, og Engelbreth (hennes barnebarn) tok hennes etternavn da han begynte som gullsmedlærling i Trondheim.

Skifte etter hennes far, regimentsskriver over Dallerup, Lauritz Detløfsen Møller, 23. oktober 1705.

 

På Geni og olhus.dk hevdes det at herredsskriveren var født i Randslev Sogn i Århus i 1708, mens han ifølge den tidligere siterte artikkelen av Thorvald Madsen skal være født i Norge ca. 1701.

Endret November 12, 2021 av Torbjørn Wolden
Feilaktig alder