Begravelse etter selvmord

[Unni Nordbø]

En av mine forfedre begikk selvmord i 1849. Dødsdato og dødsårsaken er ført inn i kirkeboka, men ikke begravelsesdato. Kan en forstå det slik at det ikke ble avholdt en vanlig begravelse når dødsårsaken var selvmord? Altså at det ikke ble holdt en kirkelig seremoni?

[Oddgeir Fossli]

 

 

kirkegård – Store norske leksikon (snl.no)

 

Kirkegården var innviet for kristen begravelse etter et særskilt ritual. Å bli gravlagt på kirkegården ble omtalt som å komme i viet jord. Personer som hadde begått selvmord og grove forbrytelser samt udøpte barn ble imidlertid gravlagt utenfor kirkegården. I siste del av 1800-tallet kom lovbestemmelser som gjorde kirkegården til en felles gravplass for alle uansett dødsårsak og tro.

 

Microsoft Word - gravskikker.doc (uio.no)

 

[Knut Skorpen]

Sitatet frå SNL-artikkelen er i beste fall berre delvis riktig. Gravferd etter sjølvmord var regulert i Norske Lov 6-6-21: «Den, som sig selv ombringer, have sin Hovedlod forbrut til sit Herskab, og maa ej begravis enten i Kirken, eller paa Kirkegaard, med mindre hand giør det i Sygdom og Raseri.»

 

Ved gjennomgang av rettsprotokollar for Vefsn frå 1690 til godt ut på 1800-talet har eg sett mange døme på at slike saker har vore oppe for retten. I dei aller fleste tilfelle blir det slått fast at sjølvmordet hadde samanheng med sinnsforvirring.

 

Når det gjald jordfestinga, seier Det Danske og Norske Kirke-Ritual  i kapittel IX bl.a. :

Endret Mars 1, 2021 av Knut Skorpen

[Ivar S. Ertesvåg]

Bror til ein av mine aner hengde seg i 1835.  Han vart gravlagd på kyrkjegarden utan seremoniar.

I prestearkivet ligg eit brev om saka frå amtmannen, som tillet dette.   (Postgangen var imponerande rask, og sakshandsaminga må ha vore utført straks.)

Det var tydelegvis amtmannen som vurderte kva vilkår som var oppfylte i kvart tilfelle. Det galdt nok i 1849 også.

"Vår" sokneprest etterlet seg mapper for kvart årstal, delvis med undermapper.

Sannynlegvis ligg det eitt eller fleire dokument i saka i det aktuelle prestearkivet (statsarkivet).

[Unni Nordbø]

Da er det nok overveiende sannsynlig at han ble begravet uten seremoni og kanskje også utenfor kirkegården. I kirkeboka står det "Skjød sig" . Han ble bare 46 år.  Årsaken var nok konkurs, men om presten eller amtmannen mente at årsaken (også) var sinnsforvirring, ville det kanskje ha stått i kirkeboka.  Uansett er det ikke oppgitt begravelsesdato og da betyr det vel at det ikke er avholdt noen seremoni. 

 

Kan undersøke nærmere i kirkeboka for å se om det er skrevet noe mer. 

[Hans Martin Fagerli]

Ut fra det Unni Nordbø skriver, så ser jeg at dødsfallet er innskrevet i kirkeboka, men har det "alltid" vært slik? Jeg mener å huske at Johan Falkberget i en av sine romaner omtaler begravelser utenfor kirkegårdsmuren, og at selvmordere ville havne der i umerket grav. 

[Inger Hohler]

Det er et svært gammelt prinsipp at selvmordere ikke fikk begraves i vigd jord, langt tilbake i katolsk tid. I følge denne artikkelen fra British Medical Journal kom forbudet allerede i 6. århundre. https://mh.bmj.com/content/46/3/299 Den Lutherske kirken 'arvet' synspunktet.

Fenomenet diskuteres i et av Shakespare's skuespill (Hamlet) etter Ophelias druktning.

<http://www.shakespeare-online.com/plays/hamlet/opheliaburial.html> En av graverene gir klart uttrykk for at han tror det kun er Ophelias sosiale status som gjør at selvmordet ble tilskrevet galskap - så familien slapp skammen med at hun ble begravet utenfor kirkegården.

[Ivar S. Ertesvåg]

3 timer siden, Unni Nordbø skrev:

Kan undersøke nærmere i kirkeboka for å se om det er skrevet noe mer. 

Sannsynlegvis ikkje i kyrkjeboka. Men det er nok noko i sokneprestarkivet.

 

7 minutter siden, Hans Martin Fagerli skrev:

Ut fra det Unni Nordbø skriver, så ser jeg at dødsfallet er innskrevet i kirkeboka, men har det "alltid" vært slik? Jeg mener å huske at Johan Falkberget i en av sine romaner omtaler begravelser utenfor kirkegårdsmuren, og at selvmordere ville havne der i umerket grav. 

Det fører lett på avvegar om ein legg til grunn at ting "alltid" har vore som dei er no.

Var det vanleg å merke graver i det heile?  Det er ikkje sikkert det var så mange som fekk eit varigt gravmerke i det heile.

Det var klager over at folk berre spadde opp ei grav og rota omkring med gamle likrestar - som kanskje vart liggande i dagen etterpå. Det tyder ikkje på at

det var avgrensa personlege graver med gravminne.

 

Du hugsar rett:  Johan Falkberget skreiv om dette i "Nattens brød". Hendingane er lagde til 1660/70-åra; og då var det såsomså med kyrkjebokføring i det heile.

Og det var før Kristian Vs Norske lov og "Kirkeritualen"

 

Kyrkjeboka var først og fremst eit register over embetshandlingar, og elles så mykje presten syntes det var verd å ta med.

Døde på havet er ikkje alltid med i 1840-åra.

 

[Niels Hegge]

En av mine aner, Christopher Schuman Christophersen hengte seg i masta på Breistrand Galeasen 1865-01-18 i Øksnes) Han ble først begravd utenfor kirkemuren. Hans mor bestilte så en stor støpejernplate. Når den ble levert gikk presten med på og flytte han til vigd jord 1865-12-03. Hvorfor han gjorde det er det ingen som forstod. Han hadde god økonomi og familie. I kirkeboken ble dødsfallet registrert først ved den kirkelige begravingen med kommentar ved selvmord.

[Bjarne Rosenstrøm]

Avisene hadde andre moralske kompass i 1849 og omtalte gjerne selvmord i spaltene. Du kan kanskje finde noget om din forfader med å søke på Nasjonalbiliotekets nettside nb.no.

 

Her et eksempel fra Molde: https://www.nb.no/search?q=selvmord&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18490901&toDate=18490911&counties=Vestfold og Telemark:[Correspondenten (Skien)]

 

 

[Knut Holt Sandblost]

Jeg er ikke sikker på om selvmordere ble begravet utenfor kirkegårdsmuren - selv om det sto i loven at de skulle det.
Derimot vet vi at her lokalt ble kistene deres fraktet inn på kirkegården over kirkegårdsmuren i stedet for gjennom porten (i Holt frem til 1890-tallet)

Kirkegården var delt inn i parseller for hver matrikkelgård. Dette systemet ble regulert i 1830-årene. Før det ble ansatt graver, var det familiene selv som åpnet graven der de syntes det passet. 

 

[Unni Nordbø]

4 timer siden, Bjarne Rosenstrøm skrev:

Avisene hadde andre moralske kompass i 1849 og omtalte gjerne selvmord i spaltene. Du kan kanskje finde noget om din forfader med å søke på Nasjonalbiliotekets nettside nb.no.

Jeg har søkt i aviser på nb.no uten å finne noe om dette om min forfader.  Men jeg ser jo at avisene skriver om - og til dels beskriver - selvmord. 

Takk for hjelpen uansett.

U(nni

[Unni Nordbø]

På 28.2.2021 den 23.29, Oddgeir Fossli skrev:

 

 

kirkegård – Store norske leksikon (snl.no)

 

Kirkegården var innviet for kristen begravelse etter et særskilt ritual. Å bli gravlagt på kirkegården ble omtalt som å komme i viet jord. Personer som hadde begått selvmord og grove forbrytelser samt udøpte barn ble imidlertid gravlagt utenfor kirkegården. I siste del av 1800-tallet kom lovbestemmelser som gjorde kirkegården til en felles gravplass for alle uansett dødsårsak og tro.

 

Takk for hjelpen! Jeg får nok ikke vite helt sikkert hvordan begravelsen foregikk.  Jeg tenker mest på enken som satt igjen med 5 mindreårige barn, den yngste bare 2 år. 

MVH

Unni Nordbø

[Unni Nordbø]

På 1.3.2021 den 19.25, Knut Holt Sandblost skrev:

Jeg er ikke sikker på om selvmordere ble begravet utenfor kirkegårdsmuren - selv om det sto i loven at de skulle det.

Takk for hjelpen! Håper du har rett i at loven kunne praktiseres med lempe.

MVH

Unni Nordbø

[Unni Nordbø]

På 1.3.2021 den 17.56, Niels Hegge skrev:

En av mine aner, Christopher Schuman Christophersen hengte seg i masta på Breistrand Galeasen 1865-01-18 i Øksnes) Han ble først begravd utenfor kirkemuren. Hans mor bestilte så en stor støpejernplate. Når den ble levert gikk presten med på og flytte han til vigd jord 1865-12-03. Hvorfor han gjorde det er det ingen som forstod. Han hadde god økonomi og familie. I kirkeboken ble dødsfallet registrert først ved den kirkelige begravingen med kommentar ved selvmord.

Takk for hjelpen. Man ser jo at loven praktiseres forskjellig.

MVH

Unni Nordbø

[Unni Nordbø]

På 1.3.2021 den 17.45, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Sannsynlegvis ikkje i kyrkjeboka. Men det er nok noko i sokneprestarkivet.

Sogneprestarkivet ligger vel i Riksarkivet og er kanskje ikke digitalisert. Jeg slår meg til ro med de svarene jeg har fått. Det ble nok ikke holdt en vanlig begravelse med prest og klokker. Tenker mest på enken som satt igjen med 5 mindreårige barn, den yngst bare 2 år. 

MVH

Unni Nordbø

[Ivar S. Ertesvåg]

1 time siden, Unni Nordbø skrev:

Sogneprestarkivet ligger vel i Riksarkivet og er kanskje ikke digitalisert.

Det ligg i Statsarkivet. Nei det er temmeleg sikkert ikkje digitalisert. Men det kan vere ganske oversiktleg ordna...

[Knut Holt Sandblost]

På 1.3.2021 den 17.56, Niels Hegge skrev:

En av mine aner, Christopher Schuman Christophersen hengte seg i masta på Breistrand Galeasen 1865-01-18 i Øksnes) Han ble først begravd utenfor kirkemuren. Hans mor bestilte så en stor støpejernplate. Når den ble levert gikk presten med på og flytte han til vigd jord 1865-12-03. Hvorfor han gjorde det er det ingen som forstod. Han hadde god økonomi og familie. I kirkeboken ble dødsfallet registrert først ved den kirkelige begravingen med kommentar ved selvmord.

Hvilken kilde sier at han ble gravlagt utenfor kirkegården?
Det er endel eksempler på at personer som døde for egen hånd ble gravlagt på kirkegården, men uten seremoni (jordpåkastelse). Kan det være jordpåkastelsen som er foretatt i desember?