Gå til innhold
Arkivverket

Fra spesiedaler til kroner


Sigurd Thomassen
 Del

Recommended Posts

Finner at min tipp-tippoldefar i 1852 tok opp et lån på 46 spesiedaler. Noen her som aner hva dette kan utgjøre i dagens kroneverdi?

Takker for svar.

Sigurd.

Endret av Sigurd Thomassen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det let seg knapt rekne om til ein "dagens kroneverdi" som gjev noko særleg meining.

Korleis skulle ein gjere det? Samanlikne pris på kyr, smør, arbeidstid, eigedom, båtar, gull, aluminium (i 1852 kosta det meir enn gull),  ...  ?

 

Det kan hende det fortel litt om kva han kunne fått (eller fekk) for 46 spd i samtida. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Det let seg knapt rekne om til ein "dagens kroneverdi" som gjev noko særleg meining.

Korleis skulle ein gjere det? Samanlikne pris på kyr, smør, arbeidstid, eigedom, båtar, gull, aluminium (i 1852 kosta det meir enn gull),  ...  ?

 

Det kan hende det fortel litt om kva han kunne fått (eller fekk) for 46 spd i samtida. 

Du kan rekne ut prisveksten frå 1516 til og med fjoråret, men merk at resultatet blir presentert i kroner for alle år tilbake til 1516, sjølv om krona ikkje blei introdusert før 1874. I 1874 var en spesidaler verdsatt til kr 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lars O. Wangensteen skrev:

Du kan rekne ut prisveksten frå 1516 til og med fjoråret, men merk at resultatet blir presentert i kroner for alle år tilbake til 1516, sjølv om krona ikkje blei introdusert før 1874. I 1874 var en spesidaler verdsatt til kr 4

 

Eg er klar over den "artige" kalkulatoren til Noregs bank...   - og at ved reformen i 1874 var vekslinga 1 spd = 4 kr.

Jau, du kan rekne ut prisvekst; ikkje éin - men uendeleg mange. Du må berre først velje kva som skal vere med i prisindeksen,

og korleis dei varene/tenestene skal vektast mot kvarandre.

Er det konsumprisindeksen som er representativ for kroneverdien (som var spørsmålet her)?

Kva med byggekost-indeks (vi brukar mykje på bustadane våre)?  Arbeidskraft? (jamvel småkårsfolk hadde taus og/eller dreng i 1852).

Mykje av det eg og du brukar pengar på i dag, fanst ikkje i 1852.

 

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Eg er klar over den "artige" kalkulatoren til Noregs bank...   - og at ved reformen i 1874 var vekslinga 1 spd = 4 kr.

Jau, du kan rekne ut prisvekst; ikkje éin - men uendeleg mange. Du må berre først velje kva som skal vere med i prisindeksen,

og korleis dei varene/tenestene skal vektast mot kvarandre.

Er det konsumprisindeksen som er representativ for kroneverdien (som var spørsmålet her)?

Kva med byggekost-indeks (vi brukar mykje på bustadane våre)?  Arbeidskraft? (jamvel småkårsfolk hadde taus og/eller dreng i 1852).

Mykje av det eg og du brukar pengar på i dag, fanst ikkje i 1852.

 

 

Ivar. Hvorfor du fortsatt så kverulant i 2021 selv om du er en utdannet mann? Spørsmålet var: "Finner at min tipp-tippoldefar i 1852 tok opp et lån på 46 spesiedaler. Noen her som aner hva dette kan utgjøre i dagens kroneverdi?" Han spurte ikke om priser på kveg eller gull. Og hvorfor går det ikke an å svare på en fornuftig måte? Men jeg kjenner deg nå så jeg forventet ikke det egentlig 🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kven som "kverulerer" her, kan vel diskuterast.

Svaret på spørsmålet hans var at eit svar er meiningslaust, og så fekk han forklaringa på kvifor det er sånn.  Var det så vanskeleg å forstå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

kven som "kverulerer" her, kan vel diskuterast.

Svaret på spørsmålet hans var at eit svar er meiningslaust, og så fekk han forklaringa på kvifor det er sånn.  Var det så vanskeleg å forstå?

Nei Ivar. Ditt svar var det som var meningslaust.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

fordi?

Fordi Ivar at du ikke aldri vil kunne dokumentere at vår svar er riktig eller feil. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lars O. Wangensteen skrev:

Fordi Ivar at du ikke aldri vil kunne dokumentere at vår svar er riktig eller feil.

nei... det er vel ei formulering som stemmer med det eg nettopp sa, ikkje sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg jobba nettopp med eit skifte frå 1844. Der er ein hest verdsett til 15 spesiedalar, så hvis du finn ut dagens pris på ein god hest og gongar med 3, kjem du ganske nær.
Ein tenars årsløn i same skiftet er 10 spd, så ein forstår at det blir litt sprik, uansett, i og med at prisane har utvikla seg forskjellig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.