Begrepet enke/enkemann og alternative tolkninger

[Jarl Mosand]

Jeg vil spørre dere erfarne slektsgranskere om noen av dere har vært bort i alternativt bruk av begrepet enke/enkemann. Jeg har kommet bort i en nøtt som er vanskelig å knekke.

 

Situasjonen er i Tranøy sokn, Troms, og kumulerer i folketellingen i 1801.

Er det mulig at et ektepar som er mellom 70 og 80 år, som muligens har blitt adskilt kanskje pga demens eller annet omsorgspraktiske omstendigheter, er oppført i folketellingen som enke og enkemann?

 

For å utdype situasjonen. Et ektepar, han er gift for 3. gang med flere barn fra før og hun gift for 2. gang med 1 datter fra før, gifter seg i 1774 og er bosatt på Rubbestad. De får en sønn sammen. Dette er godt dokumentert. 

 

I folketellingen finner vi angivelig ekteparet hos hver sitt barn. Han bor hos sønnen på Rubbestad og hun bor hos sin datters familie på Store Vinje på Dyrøy. Han er oppført som enkemann for 3. gang og hun er oppført som enke for 2. gang og omtalt som «konens moder». Alderne er innenfor forventet.

 

Kirkeboken for Tranøy 1773-1806 er veldig oversiktlig med henhold til begravelser. De er oppført i egen liste med alder og ofte bosted. Konen er ikke å finne her før 1801. Derimot finnes det ei med lignende navn og alder fra Store Vinje som dør i 1803. Han dør i 1802 bosatt på Rubbestad.

 

Det er mye som tyder på at datteren på Store Vinje er samme person som omtalt på Rubbestad. Det finnes kun to ved det navnet i den alderen i Tranøy og den andre har en mor med et annet navn og hun (mora) døde i 1791. I dåpen til 2 av barna hennes er det en fadder med navnet til sin halvbror. Det er ingen ved det navnet som bor på Store Vinje.

 

Jeg har valgt å ikke forkludre teksten med lenker ettersom spørsmålet er om noen har erfaring med lignende saker. 

 

Jarl

[Knut Skorpen]

Eg meiner å ha sett fleire døme på at ektefellar som lever på forskjellige stader, feilaktig er oppførte som enke eller enkemann. Eg legg ikkje anna i det enn at det er litt slurv frå listeføraren si side.  

[Anita Holck]

Det kan også ha noe med skam å gjøre. Jeg har følgende fra kirkeboken på Kongsberg:

 

KB Kongsberg, Buskerud 1756-1768, 1763, Februar, D 10 ejusd: Lisbeth Andersd: Biørnstad hustru af Otto Jacobs: Wager, som formodentl: endnu skal være udi Live, og opholder sig udi Holmestrand endskiønt hun udi Communion-Bogen staar anført som enke af samme Mand, som ...an det har været mig bekiendt +, som var her og døde hos sin Sviger-Søn Anders Bentzon Timermd. i Bousdalen:, gl. 72 Aar, bet. med gl: ... kl. Q 12 Kl. ...

 

Og i skiftet etter henne dukker han opp:

Skifteregister Kongsberg, Buskerud 1705-1801, Skifteprotokoll 7 - 1762-1769, s. 26 b, 12/3-1763, arvelater Lispet Andersdatter, Den 12 Marti blev skifteretten holdt  udj Mester Tømmermand Anders Bentsens hus imellem den gjenlevende Enke Mand Otter Iacobsen og hands med den afdøde sammen avlede børn og arvinger som blev anmeldt at være ..... Den avdøde hadde bodd i huset hos Anders Bentsen i 3 år.....

 

Et annet eksempel er 100 år senere:

 

I folketelleingen 1865 bor far, mor og 5 barn i Horten, men i 1869 tar far med seg den yngste sønnen og reiser til Amerika. Døtrene reiser i årene 1870-1873 til København, mens mor blir igjen i Horten, hvor hun fortsatt er i 1875.

I folketellingen for Montana 1880 bor far med sønn og kone (med samme navn, alder og fødested som den gamle kona, usikker på om han har giftet seg på nytt eller om han fortsatt anser seg som gift med den gamle), mens den første kona i folketellingen 1880 bor som enke i København sammen med døtrene. Hun dør i København 1886, han dør i Montana 1887.

 

 

 

[Jarl Mosand]

3 minutter siden, Anita Holck skrev:

Det kan også ha noe med skam å gjøre. Jeg har følgende fra kirkeboken på Kongsberg:

Det er interessant du deler dette. Det slo meg at det kunne være en problemstilling. Eller at hans sønner ikke ville besørge hans tredje kone når hun ikke kunne besørge seg selv.

[Espen Tjernshaugen]

Ordet enke har også hatt en videre betydning som enslig/enkelt.

 

II. enke, adj. (æda. ænkæ (køp), sv. dial. enka, no. og oldn. einka; af II. en; jf. enkel(t), enkende, enkom, I. Enke, II. Enkemand; jf. ogs. glda. enket, fra mnt. enkede, egl.: nøjagtig, men allr. i mnt. sammenblandet m. enkel(t)   nu kun dial.: Junge.414. MDL.666. Esp.408 (ynke olgn.; jf. VSO.: “udtales og ønke”)) som forekommer i ringe antal; sjælden; enkelt; faa. Det kan skee en enke Gang. Vi fandt nogle enke faa Bær paa Buskene. VSO. jf.: (i st. f. enkelt) bruges ogsaa i daglig Tale og hos Almuen enke (ynke). En enke een. MO.I.443. ynke. AarbFrborg. 1920.99.

 

https://ordnet.dk/ods/ordbog?select=enke,2&query=enke