Sosial mobilitet Trheim 1800-1830 Flengstad/Fleinstad og Røst/Røstad - hvor kom pengene fra?

[Inger Hohler]

I følge hva jeg har lært i historie var ikke begynnelsen av 1800-tallet i Norge kjent for å ha høy sosial mobilitet, spesieltbikke oppover. Men her er det dukket opp opplysninger som ikke helt henger på greip om sosial status. Jeg lurer på om noen kjenner bedre til denne slekten eller de økonomiske forholdene som ligger til grunn for klassereisen...

24.08.1860 giftet Jfr. Julie Augusta Flengstad seg med Instrumentmaker Mads Jansen i Trondheim. Julie Augusta var født 31.07.1837 og var datter Arnt/Arent Flengstad og Ingeborg C. 'Røst'.

 

Arnt Flengstad hadde tatt borgerskap i Trondheim rett runt den tiden han giftet seg og fikk barn. Borgerbevillingen av 1837 gjalt drift av et herberge. I 1838 kjøpte han Frue Frederikke Sal. Fürst gård for 2500 Spd. Herberget fikk navnet Hotel du Nord, men det ser ut som om han fant det nødvendig å spe på inntektene som restaurantør, høker, og med langtidsutleie av leiligheter. Så veldig lenge holdt han ikke på - Arnt eller Arent døde i 1845 da datteren bare var ca. 8. Enkefru Flengstad mistet en datter Severine et par år etter mannen. Jeg har ikke funnet flere barn. Ingeborg hadde inntekt av utleie av leiligheter. Datteren satt ikke på stas til hun fant en ektemann. Hun drev blomsterbutikk i alle fall en stund før hun giftet seg.

 

Arents far het Esten Arentsen, jeg tror han kan være identisk med Esten Arentsen Fleinstad konfirmert 1782. Esten Arentsen Fleinstad  var husmann uten jord. Han døde trolig 1832, for det året stod det oppfordringer til å komme med krav til dødsboet hans i 'Adressa'. Det er altså mulig at Arent kan ha fått noe arv derfra. Skitet etter Esten Arentsen Fleinstad ser ikke ut til å være foregått i Trondheim by. Jeg har foreløpig ikke funnet ut hvor mye det kunne dreie seg om, men det ville overraske meg hvis det var store verdier. Gården ble eid av Brodkorb.  Jeg ser ikke for meg at verdiene i skiftet har vært i nærheten av verdien av Sal. Fürsts gård.  De fleste skiftene jeg har sett på den tiden fra drivere av gårder har bare noen få daler til hver av barna når gjelden er trukket fra. Men siden jeg ikke har funnet noe spesifikt on Flengstad/Fleinstad ennå kan det jo være situasjonen var en helt annen der.

Det fantes andre Flengstad i byen som hørte til borgerstanden:  Anna Juline Flengstad gift med en gartner, O. Flengstad, fører av skonnerten Alexander Møller.

 

Hvordan kom Ingebor og søsteren opp i borgerstanden? Både Ingebor og hennes søster ble kalt Jomfru da de giftet seg. Marithe 'Röst' var gift med Abraham Schwartz. Han var slaktermester og garvermester, det ser ut til at han kom flyttende til Trondheim fra Tromsø, siden han fikk en sønn i Tromsø ca. 1829..  Ingeborg og Marithe's far var ikke borger. Ingebor C. 'Røst's' far ble kalt Ingebrigt Pedersen Röstad da Ingebor ble døpt 08.05.1798. Konen var Chirstine Haftorsdatter. Faren ble kalt for 'arbeidsmand' i FT 1801 og etternavnet ble skrevet Roesen, men det var noen interessant faddere datteren Ingeborg  hadde. Elisabeth Krogh, Konsul Bråen, Ernestus Wenzell, Udbye og noen fler jeg ikke klarer å lese navnene på. Ernestus Wenzel var kjøpmann i følge Strinda bygdebok. Bygdebok for Bratsberg forteller at Ernestus M. Wenzel  ikke hadde så stor avkastning på handelsvirksomheten, men han var likevel en av de ‘12 menn’ i Trondheim.

Udbye var etternavnet til byfogden.

Røstad er en gård omtalt i Ørland bygdebok, bok 3, men jeg har ikke funnet Ingebrigt Pedersen Røstad der. Sannsynligvis bodde det slektninger av Ingebrekt på gården i 1801.