Halvor Torssønn Fanden (Faen) ikke Fane

[Per Otto E Asak]

Halvor Thorssen Fanden ca 1600 cs 1657 er oppført i geni flere steder. Han må ha ganske stor etterslekt. Jeg er en av dem. Han er visstnok født på Skjeggestad i Lier ca 1600 og sist nevnt 1657 på Ramstad i Ås. Han var kunstner sammen med sin sønn Anders Halvorsen Fanden

I Ås bygdebok bd.2  (red Trygve Vik 1972) er på side 311 opplyst en del om denne slekten. Fane navnet blei ikke brukt før barnebarna tok navnet fane i bruk. Derfor synes jeg Geni ikke føre på navnet "Fane" på de eldste generasjonene i denne slekten.

Halvor Fanden var aktiv i 1646 angående en handel av Landfall i Lier. han leverte egenhendig et skriv som lød nokså kontant og direkte (se side 80 i Liers historie , forkortet versjon). Bygdebok forfatter var Rolf Fladby

Så har Geni lagt inn et bilde av Halvor Torssønn Fanden. Geni opplyser ikke kilden til dette bilde. Hvor er kilden til dette bilde av Halvor Torssønn

[Lars Johannessen]

Portrettet er også gjengitt i Store Norske Leksikon (SNL)

https://snl.no/Halvor_Fanden

 

[Are S. Gustavsen]

Per Otto,

 

Følgende litteratur anbefales:

 

Bjørndal, Svein Arnolf: "Nøstvet i Ås forbundet med Åmot i Lier allerede tidlig på 1600-tallet?", Genealogen nr. 1/2010: 26–37. (https://www.genealogi.no/innhold-2/)

Solberg, Thorleif "Døpenavn. Bibelske. "Kunstnerblod til Holeværingene", Hringariki, Høst 1993 (https://ringerike-slektshistorielag.com/index.php/innhold-hringariki)

 

Ellers kommer Halvor Tordssons ektefelle, Jøran Halvorsdotter (Bjørndal, 2010, s. 33 (tavlen)), fra Åmot i Lier, og hennes mor, Marte Aslaksdotter, gir forbindelsen videre til en slekt som satt på Øvre Knive i Skoger (nå Drammen) på 1500-tallet. Noe om denne er inntatt her:

 

Gustavsen, Are S.: "Om Revå i Sande (1578): Sjur Eilivsson – glemt stamfar for slektene på Herkjeft, Kjeldås og Sando?, Gjallarhorn nr. 42 (juni 2008), s. 23–39, se særlig tavlen s. 29. (https://www.vestfoldslektshistorielag.no/gjallarhorn/)

 

Hvordan kommer du selv tilbake til den nevnte Halvor Tordsson (Fane)?

 

Mvh Are

[Per Otto E Asak]

TAKK TIL ARE OG LARS

 

Det som er nytt for meg  er at bildet hos Geni er oppklart. men om det er portrettlikt er vel ikke helt oppklart. Kunstneren bak portrettet er ikke nevnt.

En annen viktig nyhet er skrivet til Halvor Fanden fra 1646 om odelen til Landfall. Fladby har i Lier bygdebok ikke nevnt hvor dette skrivet kommer fra der han underskrev seg som "Halvor Faen". Store Norske har nevnt kilden til dette brevet, og takk for det.

Sjøl Store Norske bruker også etternavnet Fane, et navn som først kom inn i etterslekten minst 2 generasjoner seinere ved sønnesønnen. Samuel.

Ryktet om denne slektens opphev skal være Ringerike og det blir nærliggende å tenke på Folkeminnesamleren Jørgen Moe som levde 200 år etter Halvor Fanden. Jørgen var jo kjent for å skrive om folkemusikken "Fanitullen". At Halvor fanden var musiker var ganske sikkert siden hans sønner var spellemenn. Så spørsmålet mitt blir om det kan spores noen sammenheng mellom Halvor Fanden og Fanitullen.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Tord Skjeggerud var lagrettemann 25. september 1613 (RA-diplom på papir). Initialene er muligens TT eller TI. Forgjengeren på Skjeggerud het Jon, som nevnes i 1604. Dette kan ha vært Tords far, ettersom bokstaven J skrives I på den tiden (og omvendt). I 1591 het brukeren på Skjeggerud Arnbjørn.

[Per Otto E Asak]

Din gjennomgang slektskapet mellom Nøstvet i Ås og Åmot i Lier genealogen nr.1 2010 har jeg hjemme.

Jeg har godtatt din grundige gjennomgang av stoffet, men på side  32-33 slektsoversikten ville jeg ikke brukt Fane som tilnavn kanskje med unntak av Samuel. jeg har ikke undersøkt ham nøye, men det var hans etterkommere som først ser ut til ha starta med å bruke Fane, noen med Fahne med h. f.eks  Kirsten Samuelsdatter Fahne d.1734 fra Ås i Follo til Lillestrøm gård i Rælingen (se Skovholt: Bygdehistorie for Rælingen 1989.

[Svein Arnolf Bjørndal]

5 timer siden, Per Otto E Asak skrev:

på side  32-33 slektsoversikten ville jeg ikke brukt Fane som tilnavn kanskje med unntak av Samuel. jeg har ikke undersøkt ham nøye, men det var hans etterkommere som først ser ut til ha starta med å bruke Fane, noen med Fahne med h. f.eks  Kirsten Samuelsdatter Fahne d.1734 fra Ås i Follo til Lillestrøm gård i Rælingen (se Skovholt: Bygdehistorie for Rælingen 1989.

 

Jeg har ikke studert navnebruken (Fane/Fahne/Fanden) spesifikt, men fulgt Gårdshistorien for Ås (som også for så vidt bruker både Fane og Fanden).