Halvor Olsen, født og døpt når i Støren prestegjeld i 1807?

[Asbjørn Ramsøy]

Ovenfor nevnte Halvor er nevnt ved navn på venstre side av oppslaget i kirkeboken,

i tredje linje nedenfra. Men innførselen går over to sider, så jeg trenger å få

transkribert alt fra venstre til og med høyre perm. Skriften er meg så utydelig at

jeg også må be om å få overskriftene i hver kolonne.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/2403/15442/55

[Kjell Lauritzen]

14 søndag efter Trefoldighet- Halvor - Ole Olsen -Magrete Ingebrigtsdatter - Lunden - 20 septemb - Joen og Kirsten Midttømme

 

Kolonnene:

...naar døbt - dreng - pige - forældre - (ingenting)  dato født - vidner

Endret Mars 20, 2021 av Kjell Lauritzen

[Else B. Rustad]

Jeg leser dette slik:

 

17 Sønd. efter Trefoldigh. | Halvor | - | Ole Olsen - Magrete Ingebrigtsdatter | Lunden | 20 September | Joen og Kerstin Halvorsdatter Midttømme

 

Overskriftene: Tid naar døbte
Dræng
Pige
Forældre
Dato fødte
Vidner

[Asbjørn Ramsøy]

Takk til Kjell og Else for raske svar!

Jeg er litt i tvil om når gutten ble født og døpt,

kan det være samme dag i 1807?

[Even Stormoen]

Det ser ut som han ble født og døpt på samme dag, ja.

17 søndag etter trefoldighet i 1807 var nettopp 20 september, som og står under kolonnen Dato fødte.

 

Mvh

[Asbjørn Ramsøy]

Er det noen som har vært borti lignende tilfeller?

[Even Stormoen]

  På 20.3.2021 den 19.40, Asbjørn Ramsøy skrev:

Er det noen som har vært borti lignende tilfeller?

Expand  

 

Som lignenede på hva, nøyaktig?

 

Edit: Født og døpt på samme dag? I såfall er det korte svaret: Ja.

Såpass hurtige dåper ble jo ofte forårsaket av at man syntes den nyfødte virket ‹svakelig› på ymse vis. Derfor de mange hjemmedåper. Her har man tydeligvis klart å få ‹hurtigdåpen› forrettet i kirken. Ser det ut som.

Mvh

Endret Mars 20, 2021 av Even Stormoen

[Asbjørn Ramsøy]

Jeg har nok sett at presten har ført opp et barn som hjemmedøpt,

men hvorvidt barnet siden er døpt i kirken, vites ikke.

Siden intet er nevnt her, lurer jeg på om presten har skrevet

feil i kirkeboken.

[Even Stormoen]

  På 20.3.2021 den 21.25, Asbjørn Ramsøy skrev:

Jeg har nok sett at presten har ført opp et barn som hjemmedøpt,

men hvorvidt barnet siden er døpt i kirken, vites ikke.

Siden intet er nevnt her, lurer jeg på om presten har skrevet

feil i kirkeboken.

Expand  

 

Det begynner absolutt å bli litt sent, men jeg klarer ikke helt å skjønne hva du mener her? Tror du presten har unnlatt å notere barnet som hjemmedøpt? Vanligvis ble ikke en hjemmedåp innskrevet, med mindre dåpen ble bekreftet i kirken etterpå. Kunne være unntak hvor det ble notert at barnet var hjemmedøpt, men døde før dåpen rakk å bli «confirmeret». Men her ser det vitterlig ut som om selve dåpen har foregått i kirken?

Endret Mars 20, 2021 av Even Stormoen

[Asbjørn Ramsøy]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolket kirkeboken her.

Blant annet har jeg vondt for å tro at mor og barn kunne

være tilstede i kirken samme dag som fødselen har funnet sted.

[Even Stormoen]

  På 20.3.2021 den 21.39, Asbjørn Ramsøy skrev:

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolket kirkeboken her.

Blant annet har jeg vondt for å tro at mor og barn kunne

være tilstede i kirken samme dag som fødselen har funnet sted.

Expand  

 

Det blir stadig senere på kvelden, hvilket kanskje må ta noe av skylden for min forvirring:

Hvor står det at moren var tilstede ved dåpen?

[Oddgeir Fossli]

  På 20.3.2021 den 19.20, Asbjørn Ramsøy skrev:

Jeg er litt i tvil om når gutten ble født og døpt,

kan det være samme dag i 1807?

Expand  

 

Fra Store Norske:

https://snl.no/dåp

Kristen dåp i Norge

I middelalderen var det streng straff for å utsette barnets dåp lenger enn høyst nødvendig. I Norske Lov av 1687 er fristen satt til åtte dager etter fødselen. Dette ble opphevet i 1771, men ennå på 1800-tallet ble barna gjerne døpt én til tre dager etter fødselen. Fordi dåp var regnet som nødvendig for å oppnå frelse, ble det tidlig tillatt andre enn geistlige å utføre den. I middelalderen spilte undervisningen om hvordan man skulle foreta den såkalte nøddåpen, stor rolle. Det var også fleksibilitet med hensyn til stedet for dåpen, særlig fra 1000-tallet av. Helst skulle den skje i sognekirken, men i nødsfall hvor som helst ellers.

 

 

Skrevet av Knut Bryn i en annen tråd fra 2000:

"Det er nok riktig at dåpen nærmest skjedde så raskt som mulig etter fødselen. Dette var ikke bare p.g.a. overtro, men rett og slett lovbestemt. I Christian Vs lov fra 1687 heter det: "Hvo som lader sine Børn ligge udøbte uden Kirken over otte Dage, efter at de ere føde, paa de Stæder det skee kand, skal have forbrut tyve Lod Sølv...". Problemet er imidlertid som Kjell er inne på, at det ofte ikke var praktisk mulig å komme til messe innen åtte dager.Det var ikke bare dårlig vær som kunne hindre dette, men én prest kunne ha mange kirker å holde gudstjeneste i. I spredtbygde strøk kom han kanskje bare hver fjerde søndag, og ved dårlig vær kunne det gå flere måneder fra et barn var født til presten kom til bygda. Derfor ble barna ofte hjemmedøpt, og så ble dåpen bekreftet i kirka når presten kom. Det var som regel bare denne bekreftelsen presten førte inn i kirkeboka."

 

Så når et barn ble født tidlig på en søndsg vil jeg tro at dette skjedde en del ganger, for å sikre seg at "tidsfristen" ble "overholdt".

 

 

 

 

[Oddgeir Fossli]

Tidligere hadde vel ikke moren lov til å være tilstede i kirken under dåpen.

 

Nedenfor er sakset fra:

 

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Inngangskone

 

Inngangskone

Kristian den femtes norske lov påla kvinnene å halde seg innomhus i fem-seks veker etter at dei hadde fødd, og at gifte kvinner så skulle bli introduserte for kyrkjelydenNL 2-8-9. Desse reglane vart oppheva i 1754. Likevel heldt skikken seg i lang til, nokre stader inn på 1900-talet.

 

Fem-seks veker etter at barnet var fødd, vart mora følgd til kyrkja. Her venta ho utanfor, eller i våpenhuset, og presten gjekk ut for å møte henne – anten før gudstenesta eller før ein av salmane før preika. I ein kort tale minte han henne på å takke Gud for hjelp gjennom trengslene, og for å ha fødd eit menneske til verda. Så lyste han velsigninga over den nybakte mora.

 

 

 

 

[Asbjørn Ramsøy]

Takk til Even og Oddgeir for ytterligere utdyping.

Da tolker jeg det slik at familie/faddere tok med seg det nyfødte barnet

til dåpen samme dag av dets helbredsgrunner, og evt. andre.