Skattlegging tidlig 1700, Skjerve, Rennebu ST.

[Olav A. Bonesmo]

I en gjennomgang av matrikler/skattelister for gården Skjerve mellom 1700-1718 kom det opp en uventet problemstilling.

Gården er delt i tre bruk, for to av de er det brukbar sammenheng mellom skattelister og matrikler for hele perioden.

Det siste bruket derimot har i følge matrikkelen hele tiden ligget øde med unntak av årene 1710/11 hvor Ole har sittet som driver og blitt skattlagt for seg selv, hustru, tre barn og to drenger i skoskatten fra 1711.

Anders blir krevd for krigsstyr fra samme bruk i 1717/18.

For kvern,- og engsletteskatt, leidang og i legdsrullene har bruket hele tiden ligget øde.

I 1715 døper husmannen ? Skjerve Eli. Presten tar seg ikke bryderiet med å oppgi hverken for,- eller farsnavn på far til barnet, men andre kilder indikerer at husmannen kan hete Ole.

Kommer det manglende samsvaret mellom matrikler av slurvet arbeid fra fogdens stab, eller er det mulig for en husmann å sitte på en husmannsplass under et bruk som ligger øde?

Et skifte fra 1760 dokumenterer at Ole NN hadde fire barn mellom ca. 1704 og 1715 og to av disse kalte seg Skjerve når de ble trolovet og gift i 1739. 

Det finnes ingen høvelig driver på de to andre brukene som kan være far til de fire barna.

Forslag til løsning mottas med takk.

[Ivar S. Ertesvåg]

Det er nokre uklare ting i det du skriv her...

- kva legg du i "matrikkelen"?  Er det eigentleg futerekneskapen? (men skattelistene er tydelegvis noko anna).

- korleis er "bruk" definert og identifisert i dei ulike kjeldene?

- korleis veit du at t.d. Ole i 1710/11 var på det tredje bruket, og ikkje var medbrukar på eitt av dei to andre?

- dersom det var ein husmann - korleis veit du at han var husmann under det tredje bruket?

[Olav A. Bonesmo]

Ivar.

-Matriklene jeg viser til er en del av opplysningene i fogderegnskapene på samme måte som skatte- og avgiftsformene jeg referer til.

-Når jeg bruker begrepet bruk så er det knyttet til matrikkelens oppdeling av Skjerves totale skyldsetting. Denne oppdelingen sammenfaller godt med det en finner for skatte- og avgiftsfordelingen på Skjerve.

-Når jeg plasserer Ole på det ene bruket så bygger det på at matrikkelen har ham som driver der i 1710/11 slik jeg oppgir i innlegget. Det forhindrer naturligvis ikke at han kan ha vært medbruker på ett av de andre brukene, men det kommer ikke til syne i noen andre kilder i fogderegnskapet.

-Ole kan ha vært husmann under ett av de andre brukene uten at det har betydning for det jeg undrer på: Kan det finnes husmenn under bruk som ligger øde, gjerne også bruk som er i drift, uten at det kommer til uttrykk i andre skatte- og avgiftsformer?

[Ivar S. Ertesvåg]

-Trur du må gje nokre lenkjer som viser døme på desse matriklane.

- Det eg ville fram til, var at når eininga "bruk" ikkje er definert, avgrensa og klart identifisert i matrikkelen, kan

referansar til denne eininga vere upålitande eller flytande. (merk: "kan...") Bruk fekk først nummer i 1838 (løpenummer,

frå 1886 bruksnummer). Før det var det berre garden som hadde matrikkelnummer.

 

Det kan vere litt uklart om kva som er meint med "husmann" tidleg på 1700-talet. Men når det er i meininga

"brukar av ikkje-matrikulert brukseining", viser dei lite att i skattelister. Det er nettopp ein del av karakteristikken

ved å vere husmann (i denne tydinga). Han betalar avgift til bonden, som så betalar skatt av heile bruket, inkludert

underliggande plassar. Det var heller ikkje alltid slik at plassen høyrde inn under eit spesielt bruk. Utmarka var gjerne

felleseige, og plassar i utmarka kom under alle bruka i fellesskap - eller direkte under eigaren.

Futen fann nok ei løysing på korleis skatten skulle hankast inn, same korleis ein hadde ordna seg.

 

[Olav A. Bonesmo]

Ivar.

Når en av flere driftsenhet på en gård i fogderegnskapets matrikkel er definert gjennom bygsler, driver og skyldsetting har jeg valgt å kalle den for et bruk for å unngå tvil om at det dreier seg om en del av en gård og ikke hele gården. I den grad det er et problem så kommer en unna det i nyere utgaver av matriklene, slik du påpeker.

Følger deg på resonnementet mht. husmannens "usynlighet" i skattelistene. 

Mangelen på presisjon mht. husmannsbegrepet blir særlig tydelig i fogderegnskapet for dette fogderiet siden det bare er noen få husmenn i ett og annet av fire tinglag i Orkdal som blir registrert i husmannsskatten.

Samtidig er husmannen en gjenganger i kirkebøkene.

[Ivar S. Ertesvåg]

Eg ser kva du skriv ...

Det var du som stilte spørsmål her. Dersom du ikkje vil bidra til å klargjere spørsmålet og grunnlaget for det,

er det greit for meg.  Men det vert ikkje noko svar på den måten.

[Olav A. Bonesmo]

Ivar.

Jeg var kanskje litt upresis når jeg skrev at jeg følger deg på ditt resonnement omkring husmenns usynlighet, og ikke takket for din redegjørelse som for meg var svar på spørsmålet.

[Ivar S. Ertesvåg]

Sjekkar dei enkelt tilgjengelege matriklane:

1838:   https://media.digitalarkivet.no/view/35488/63

Skjerve er ført opp som tre gardar, kvart med sitt "gamle" og "nye" matrikkelnummer.

To av dei tre har to bruk (som får eigne løpenummer), der det eine bruket på begge gardane er nokså lite.

Dette må vere tidlegare husmannsplassar (evt. husmenn med anna næring enn jordbruk, t.d. gjestgivar, som er nemnt i 1723)

som er skyldsette/matrikulerte som eigne bruk.

 

Eksaminasjon for matrikkelframlegg 1723:  https://www.digitalarkivet.no/ma20090819670730

Matrikkelframlegg 1723: https://www.digitalarkivet.no/ma20090820610062

Her er Skjerve ført opp som tre matrikkelgardar. Same nummer som "gamle" matrikkelnummer i 1838.

Den eine garden (Mnr.496) er påført "øde" i eksaminasjonen - men har likevel brukar (Anders), buskap og utsæd.

Det er kommentert at "denne gaard er dyr af Leue og maa hielis ved aftag" (avtak = nedsetjing av skyld).

Framlegget til avtak her er 15% (men 20% for Mnr.498, som ikkje har denne merknaden).

 

Matrikkel for Trondheim amt 1675; https://www.digitalarkivet.no/jo20110927330585

Tre skyldeiningar; matrikkelgardar, om ein vil  (brukarar ikkje nemnde)

Martikkel 1666: https://www.digitalarkivet.no/ma20100430620205

Her er det ført som tre gardar; kvar med sin brukar.

Kongen er bygselrådig i 1666; Schiøller i 1723.

 

Tilbake til spørsmålsstillinga:  I matriklane er "bruka" førte som eigne matrikkelgardar.  Det har sikkert å gjere med mangel på klare retningslinjer.

Andre stadar ville dei kanskje vore førte som éin gard med fleire brukarar.

Det er ikkje så mykje her som tyder på at den eine brukseininga var øyde.

[Olav A. Bonesmo]

Ivar.

Som vanlig - når du tar tak i en sak så stopper du ikke før alt er på plass - og takk for det.

Siden jeg hittil ikke er sikker på om det er mulig å plassere Ole fra 1711 på noe sett og vis har jeg ikke gått lenger tilbake enn stiftamtsstueregnskapene og matriklene fra 1680/82 hvor Schøller, lektor i Trondhiem og pastor i Meldal er bygsler på de tre "brukene".

En påbegynt gjennomgang av tingbøkene har hittil gitt at Ole Skjerve på vinterting 1704 bøtelegges for å ha avlet barn for tidlig med sin kvinne. Om dette er Ole Larsen som er siste driver på det jeg kaller Skjerve 1 eller Ole fra skoskatten 1711 er fortsatt uvisst, men et fødselsår omkring 1704 passer med den aktuelle arvingen i skiftet fra 1760.