Hvordan strukturere en familiekrønike?

[Geir Fjærli]

Har i (over-)optimistiske stunder vurdert om jeg skulle supplere slektstreet med en skrevet krønike eller ættesaga. Men da får man jo et umiddelbart problem. En skriftlige krønike er kronologisk og sekvensiell. Jeg antar at Fantomet bare brydde seg om den ene greinen, det vil si det til en hver tid nåværende Fantomet. Men sånn er det jo ikke hos oss. I slektstreet er det jo to ulike greiner som møtes i hver generasjon, og alle greiner er like viktige. Så hvordan løser man det dilemmaet?

 

Jeg kunne lage den som en gårdssaga, med et kapittel for hver gård (pluss noen for de mer urbane og/eller innvandrede anene) men det blir fryktelig oppstykket, og det blir vanskelig å følge en grein. Og jeg har vel kanskje 90+ gårder å holde styr på, noen av dem gjelder bare en enkelt generasjon eller to i en enkelt grein.

 

Jeg kunne følge en grein fra yngste til eldste. Kanskje alltid morssiden først, så langt den rekker. Men da blir et jo hopp nedover igjen x generasjoner for å finne farssiden.

 

Eller fra eldste til yngste ane. Men igjen møtes det jo to i hver generasjon, og i de eldste generasjonene har jeg jo ikke så mange, så da blir startpunktet ulikt for hver grein.

 

I elektronisk format kan jeg alltid linke mellom personer, og overlate valget til leseren om hvilken vei han vil følge, og bringe dem sammen som det måtte passe, med et lite notat som beskriver øyeblikksbildet rundt den personen. Kanskje er det den beste løsningen.

 

Noen som har ideer eller tanker? 

 

Geir 🙂 

[Johan I. Borgos]

2 timer siden, Geir Fjærli skrev:

Har i (over-)optimistiske stunder vurdert om jeg skulle supplere slektstreet med en skrevet krønike eller ættesaga.

Jeg har ikke skrevet noen slektssaga, men har solid erfaring med å skrive bygdebøker. Der er strukturen geografi og tidslinje, men slektstabeller og registre gjør det mulig å følge slektene fra gård til gård. Jeg er ennå ikke blitt henretta for den løsninga! Poenget mitt i bygdeboksammenheng er at gården (=ressursene) påvirker livet til familiene sterkt og har sin egen historie.

Skulle jeg skrive ei slektssaga (sju av mine åtte oldeforeldre var innflyttere fra andre kanter av landet ...), ville jeg først ha lista opp de generasjonene jeg kan si noe tilnærma fornuftig om, og så flette sammen de ulike greinene etter hvert som de møtes, med andre ord: Begynne bak i historia  (1600-tallet?) og arbeide mag framover mot vår tid uten å bli for pessimistisk eller moralsk.🤔 Mitt råd: Sett i gang, men la veien bli til under marsjen.

[Geir Fjærli]

Takk for tips. Det høres ut som en løsning ja. Begynne med historien og ende med resultatet. Som du sier blir løsningen antagelig klarere når jeg først har begynt...

 

Bygdebøkene er jo alt skrevet, så en elektronisk versjon kunne henvise til dem for mer detaljer. Jeg har alt laget en oversikt over alle de vesentlige med linker til riktig kapittel. (De som er digitalisert da.) En ting jeg har lyst på er å legge inn ca. koordinater for de ulike gårdene og så ha et kart der de kan dukke fram og vise hvordan folk har flyttet på seg. (Innenfor Nord-Møre/Sør-Trøndelag, hvor 90% av historien foregår.) Kanskje jeg lager det som en webside i alle fall. 

 

Geir 🙂 

[Johan I. Borgos]

25 minutter siden, Geir Fjærli skrev:

(Innenfor Nord-Møre/Sør-Trøndelag, hvor 90% av historien foregår.)

Der foregår også noe av slekta mi: En oldefar fra Røros, ei bestemor fra Malvik (oppfostra på Hitra), og en oldefar fra Sunndal/Oppdal. Bra at de dro nordover og ikke til Amerika ...

Endret Mars 27, 2021 av Johan I. Borgos

[Geir Fjærli]

Min slektssider er et søskebarnprosjekt på min farsside. Så farfar og farmor er sentrum i treet, og så sprer det seg ut i begge retninger til aner og etterkommere. Det startet med et på godt gammeldags papir og med notater skrevet på skrivemaskin som våre foreldre hadde tatt initiativet til. Det gikk fire generasjoner bak mine besteforeldre, en god innsats når alt arbeidet måtte gjøres manuelt på arkivene rundt om. (Hovedsaklig på statsarkivet i Trondheim, mistenker jeg.) 

 

Også lenger bak vandrer vi altså i hovedsak mellom gårder på Nordmøre. (Familienavnet er fra en av dem.) Så er det jo kommet noen andre inn, en del danske, noen via Nordland, noen fra Hedmarken og så videre. Og ja, noen forsvant til Amerika, men etterlot seg etterkommere i Norge som ble våre aner. Minst en på "flukt" fra tre uekte barn med ulike unge damer, en av de barna var min farmor...

 

Geir 🙂 

[Johan I. Borgos]

4 minutter siden, Geir Fjærli skrev:

(Hovedsaklig på statsarkivet i Trondheim, mistenker jeg.)

Svært mange kilder ligger på digitalarkivet. Bruk søkeverktøyene deres.

[Geir Fjærli]

19 minutter siden, Johan I. Borgos skrev:

Svært mange kilder ligger på digitalarkivet. Bruk søkeverktøyene deres.

 

Ja takk. Jeg har det lettere sånn enn mine foreldre. Skjønt man når jo etterhvert starten på både digitalarkiv og andre fysiske arkiv, og før det blir sporene anekdotiske.

 

For ikke å snakke om den store forbannelsen med moderne slektssamling: "Smart matches" og lignende som gjør at nevnte anekdoter etterhvert blir akseptert av flertallet, mens opphavet forsvinner i mengden. Har jobbet litt med noen slike denne uken, et fødselsår som "alle" har, men som det er umulig å finne opprinnelsen til eller dokumentasjon på, og en påstått ektemann nummer to som ingen finner spor av, men alle har med, enten det er for sikkerhets skyld eller av latskap.

 

Selv oppdaterer jeg alltid personer enkeltvis, opplysning for opplysning, men det er klart fristende når du får en stor knapp i MyHeritage som betyr "klikk her så får du mor og far og søsken og barn gratis med på kjøpet". Og aldri legger merke til at datteren har fødselsdato 100 år før moren, eller er sin egen tante.

 

Eller Instant Discoveries, som er 90% "svigerfar til tanta til" og oldebarn i helt andre grener enn min. Jeg tar med direkte aner og deres søsken, men ikke søskens barn eller annet som tilhører en ny grein eller endog et annet tre.

 

Men det får være nok hjertesukk, det kunne blitt en egen tråd...

 

Geir 🙂

Endret Mars 27, 2021 av Geir Fjærli

[David Widerberg Howden]

Ikke bare lett å lage en god struktur, for meg er det naturlig å starte fra fortiden hvis det handler om etterkommere av et anepar.

Men hvis det handler om aner til en person, vil det for meg være naturlig å starte omvendt.

 

Selv har jeg da i min kladd startet med mine oldeforeldre Gustav og Anna, deres hjem og etterkommere. Så delt opp i 8. slektskapitler. Der den første omhandler min oldefars farmorsslekt Widerberg, neste min oldefars farfarsslekt Grimsgaard, så min oldefars morfarsslekt Sewell osv. Hver slektsdel omhandler da slekten tilbake til mine 6-tippoldeforeldre, deres barn og biografi til hver av mine aner. Hver slektsdel har da også en generell del, som omhandler slektens videre opphav og omtale. 

 

Eventuelt får det bli i sosa-Stradonitz systemet og bakover, der jeg er nr. 1, pappa 2, mamma 3 osv. med biografi og omtale av deres barn.

 

Men fortsatt i kladdefasen, så får se hvordan det blir til slutt..

 

 

Endret Mars 27, 2021 av David Widerberg Howden

[Johan I. Borgos]

29 minutter siden, Geir Fjærli skrev:

For ikke å snakke om den store forbannelsen med moderne slektssamling: "Smart matches" og lignende som gjør at nevnte anekdoter etterhvert blir akseptert av flertallet, mens opphavet forsvinner i mengden. Har jobbet litt med noen slike denne uken, et fødselsår som "alle" har, men som det er umulig å finne opprinnelsen til eller dokumentasjon på, og en påstått ektemann nummer to som ingen finner spor av, men alle har med, enten det er for sikkerhets skyld eller av latskap.

Jeg kjenner problemet etter at jeg måtte legge foreldrene og besteforeldrene mine opp på MyHeritage. Jeg blei bedt om å godkjenne ei sammenslåing av farmora mi med en person som har nøyaktig samme personlige data, men et heilt fremmed ansikt (jeg husker henne og veit hvordan hun så ut). Til nå har jeg ikke klart å finne ut hvem som har gitt henne nytt ansikt, med andre ord er et nytt slektsvirus i omløp (uten vaksine).

[Geir Fjærli]

3 timer siden, David Widerberg Howden skrev:

Men hvis det handler om aner til en person, vil det for meg være naturlig å starte omvendt.

Takk. Det er jo tilfelle hos meg, alt starter med min farmor og farfar. Får mere og mer lyst til å løse det elektronisk, så kan folk bla den veien de vil. Som pensjonert programmerer kan jo det være en fin måte å holde den siden av hjernen i sving også... 🙂

 

Til gjengjeld blir jo hver generasjon et øyeblikksbilde på den måten. Jeg liker bygdebokens element av å trekke de lange linjene gjennom århundredene.

 

Geir 🙂 

Endret Mars 27, 2021 av Geir Fjærli
leifer

[Olav A. Bonesmo]

En krønike blir noe blodfattig hvis det ikke tilsettes krydder. Å finne krydderet er imidlertid krevende siden det i stor grad finnes i tingbøkene, og der må det søkes på mange sider for å finne det som setter spiss på beretningen om hva våre aner har foretatt seg gjennom hundreårene.

Et snilt eksempel: En tingbok fra Romsdal setter navn på ei ku som hadde lært seg knepet med å løfte en grind av hengslene for å kunne beite på prestens eng.

Eksemplene kan forfleres - for å bruke tingbok språk.

Lykke til med arbeidet!

[Niels Hegge]

7 timer siden, Olav A. Bonesmo skrev:

En krønike blir noe blodfattig hvis det ikke tilsettes krydder. Å finne krydderet er imidlertid krevende siden det i stor grad finnes i tingbøkene, og der må det søkes på mange sider for å finne det som setter spiss på beretningen om hva våre aner har foretatt seg gjennom hundreårene.

Et snilt eksempel: En tingbok fra Romsdal setter navn på ei ku som hadde lært seg knepet med å løfte en grind av hengslene for å kunne beite på prestens eng.

Eksemplene kan forfleres - for å bruke tingbok språk.

Lykke til med arbeidet!

Jeg er så heldig att jeg har en del krydder. Min Bestemor skrev om sine besteforeldre og livet på gården (Elstad, nabo til Gardermoen). Jeg tenker nå att det er på tide for meg å gjøre det samme. Dokumentere vad jeg har hørt fra mamma, tanter og onkler om livet på gården ikke samme gård men allikevel. Selvfølgelig ta med hvordan vi barn fikk hjelpe til og vokste opp. Dette kanskje kan være noe mine slektninger kan være interessert av om hundre år.

[Geir Fjærli]

9 timer siden, Olav A. Bonesmo skrev:

En krønike blir noe blodfattig hvis det ikke tilsettes krydder.

 

Godt poeng. Jeg får vurdere ambisjonene. Noen anekdoter av det slaget finnes i bygdebøkene, men mye blir jo kronologi.

 

Geir 🙂

[Oddgeir Fossli]

En familiekrønike kan sikkert organiseres på mange måter.

 

Min mening er at en organisering og struktur av familiehistorie ikke er det viktigste,  oppsettet kan alltid endres senere.

 

Men det viktigste er de muntlige overleveringene innenfor slekten eller nabolager spesielt fra de eldre i slekten og i nabolaget. Dette er informasjon som etter all sannsynlighet vil forsvinne når disse går bort. Ikke bare fra de eldre - skriv også ned din egen historie for den neste generasjon. Dette er det viktige "krydderet".

 

En annen sak er at det skrives ned navn på familiefoto, mens noen vet hvem som er på bilde lever. I mange hjem fins det mange gamle fotoalbumer med mange familiebilder av personer som den neste generasjon kanskje ikke vet hvem er, og da er endel av verdien borte.  

 

Neste generasjon får sikkert noen utfordringer da mange «fotoalbumer» i dag er elektroniske uten noen notater eller navn. Bare et tidspunkt når bilde er tatt og kanskje en geografisk lokasjon hvor. Hvordan finne familiebilder fra x antall telefoner, nettbrett og datamaskiner om en generasjon eller to for de som ikke har lagret fotoene på noe som en "Sky" løsning.

 

 

Det er også interesant  med informasjon for slekten som når kom strømmen, vaskemaskinen, kjøleskapet, bilen, telefonen (og når forsvant fasttelefonen), TV (sort hvitt og farge) og mobiltelefon etc. Mange i dag tar eksistensen av alle disse som en selvfølgelighet.

 

Informasjon fra historiske skriftlige kilder, det være kirkebøker, folketellinger, tingprotokoller, rettsprotokoller, skoleprotokoller eller aviser er der også i morgen og dagen etter i morgen, men det er ikke alltid krydderet som gjør en familiekrønike ekstra levende og interessant for slekten.

 

Så hadde jeg en nytte av å lese denne boken skrevet av Kjersti Wold, som jeg kan anbefale som en alternativ til påskekrim.

 

Skriv ditt liv

Din egen historie. Slektshistorien. Lær hvordan du skriver den ned

Kjersti Wold

[Svein Arnolf Bjørndal]

18 timer siden, Johan I. Borgos skrev:

Jeg kjenner problemet etter at jeg måtte legge foreldrene og besteforeldrene mine opp på MyHeritage. Jeg blei bedt om å godkjenne ei sammenslåing av farmora mi med en person som har nøyaktig samme personlige data, men et heilt fremmed ansikt (jeg husker henne og veit hvordan hun så ut). Til nå har jeg ikke klart å finne ut hvem som har gitt henne nytt ansikt, med andre ord er et nytt slektsvirus i omløp (uten vaksine).

 

Et godt tips er å ha en egen hjemmeside. Tidligere var det flere steder gratis å laste opp sider, nå må man betale noen hundrelapper i året. Dermed ligger selvfølgelig ikke sidene der lenger enn noen betaler for dem, men til gjengjeld slipper man å få slekten sin koblet opp mot alt mulig rart. Hvor avansert man ønsker å sette opp siden, er opp til en selv, egne datakunnskaper og hvor lett man ønsker å kunne gjøre endringer. Jeg har en veldig enkel løsning som fungerer greit for meg. Den kan interesserte se ved å trykke på lenken under signaturen min.

[Johan I. Borgos]

3 minutter siden, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

Et godt tips er å ha en egen hjemmeside

Har hatt det i tjue år, alle mine feil fra den første tida er kopiert og spredt videre😒. Nå bruker jeg bare et pc-basert slektsprogram og sender mail når slektninger trenger info..

[Niels Hegge]

Et annet problem med ikke å ha sine data på sider tilhørende DNA testfirma er at det er umulig å få utbytte av sin test. Mine "treffer" som ikke har data, ser jeg bort ifra om de ikke er veldig nærme, men de de fleste nærme slektningene kjenner jeg allikevel til. Jeg hadde også egen hjemmeside på eget domene, bilder ble kopiert og i flere tilfeller satt på andre personer. Selvfølgelig umulig å få rettet. Jeg har mine data på PC og legger aner i rett linje på DNA sidene. Og får selvfølgelig masser av hete tips for å koble inn resten av slekta, flere ganger med feil i dato eller steder ;-).

[Geir Fjærli]

2 timer siden, Oddgeir Fossli skrev:

Men det viktigste er de muntlige overleveringene innenfor slekten eller nabolager spesielt fra de eldre i slekten og i nabolaget.

 

Ja. Dessverre for sent for oss å få mer av den slags fra egen familie. Vi er den eldste generasjonen nå.

 

2 timer siden, Oddgeir Fossli skrev:

En annen sak er at det skrives ned navn på familiefoto, mens noen vet hvem som er på bilde lever.

 

Godt tips. Det skal jeg ha i mente, og bringe videre.

 

2 timer siden, Oddgeir Fossli skrev:

Så hadde jeg en nytte av å lese denne boken skrevet av Kjersti Wold, som jeg kan anbefale som en alternativ til påskekrim.

 

Takk. Skal se etter den.

 

Geir 🙂

[Geir Fjærli]

1 time siden, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

Et godt tips er å ha en egen hjemmeside.

 

Jeg tenkte - som gammel programmerer - først å lage min helt egen slektsside. Men jeg kom til at for søskenbarna var det sikkert morsommere å høre at jeg hadde funnet en ny ane enn en ny bug... 😄 

 

Og ja, det finnes selvsagt flere slike ferdige løsninger jeg kunne brukt, og som ikke er koblet mot Geni eller MyHeritage eller andre slike baser. Det blir en avveining mellom jobben med å bare drive "manuell" slektsforskning, og den å vurdere holdbarheten til automatiske treff.

 

1 time siden, Johan I. Borgos skrev:

Har hatt det i tjue år, alle mine feil fra den første tida er kopiert og spredt videre😒. Nå bruker jeg bare et pc-basert slektsprogram og sender mail når slektninger trenger info..

 

Jeg endte opp med MyHeritage mest fordi min kone alt hadde sin side der. Jeg har mye pent og en del negativt å si om det, summen av plusser og minuser får meg nok uansett ikke til å bytte til noe annet. Jeg sender også e-post med oppdateringer og utskrifter. Søskenbarna har fått tilbud om å bli medlem av siden, noen har takket ja, men ingen besøker den. Det kan vel være fordi de får så mange eposter at det mer enn rekker. Derfor ideen om en dag å lage en krønike.

 

Geir 🙂

[Geir Fjærli]

40 minutter siden, Niels Hegge skrev:

Et annet problem med ikke å ha sine data på sider tilhørende DNA testfirma er at det er umulig å få utbytte av sin test.

 

Jeg har så langt ikke tatt noen DNA-test. 

 

Og ja, kopiering er det ikke mye å få gjort med. Jeg har dog ikke postet noen egne bilder på slektssiden min, og fjerner alltid andres ne jeg matcher. Jeg skulle ønske MyHeritage hadde en god måte å utstyre personer og matcher med kommentarer og advarsler, slik kunne man fort se om noen tidligere har reagert på en match, og andre kunne se med fet skrift at du var uenig før de godtok en slik match. Noen ganger er det et dusin eller flere brukere som har den samme matchen, og en måte å advare dem alle sammen på en gang på hadde vært greit, og kanskje få en diskusjon eller noen som vet opprinnelsen til en tvilsom informasjon.

 

Geir 🙂

[Christer Kjølsrud]

Masse folk her med god erfaring og sikkert kjempefornuftige løsninger. Jeg er i gang med en krønike over min farmor, og har stort sett gjort det motsatte av alt som blir foreslått her. Jeg har valgt å bruke bok, og jeg starter med farmor. Jeg skriver ett kapittel om hver person opp til og med farmors oldeforeldre. Her kan jeg hente stoff fra familens felles hukommelse, digitaliserte aviser og til dels bygdebøker. Jeg har også funnet flotte godbiter i prestens notater i kirkebøkene. Når jeg kommer til farmors oldeforeldre, er de stort sett fordelt på 8 områder, og på 3-5 gårder per område. De siste 8 kapitlene blir mer område-/gårdshistorie. Min tanke var å starte med det kjente og så fortsette med det ukjente. Jeg tenkte sånn at man får mer lyst til å lese gårdshistorie når man skjønner hvordan gårdene er forbundet til en selv. Valgte dette grepet siden boka er beregnet for slektninger som ikke er gårds-og slektsforskere.

[Niels Hegge]

Nå er jeg kanskje litt utenfor tema, men når dette med bilder kom opp, så vil jeg bare nevne at det er fult mulig å "skrive" navn på digitale bilder. Jeg gjør det mest manuelt, men har prøvd program som kjenner igjen ansikter som er lagret. I og med att det lagres i bildets data så vil det bestå og kan leses også når vi er borte.

[Niels Hegge]

Som eksempel legger jeg her bilde på Christopher Christophersen som døde på Breistrand i Øksnes 1865. I metadata ligger også koordinatene så man kan finne stedet. Metadata la jeg inn med programmet Picasa for mange år siden, nå er det flere program man kan bruke.

Originalen henger i en oval ramme på veggen. Men en kopi fant jeg i Johan I. Borgos bygdebok for Øksnes!

 

 

[Geir Fjærli]

29 minutter siden, Niels Hegge skrev:

Som eksempel legger jeg her bilde på Christopher Christophersen

 

Ser ikke ut som metadata ble med bildet når det ble lastet opp? Eller når jeg lastet det ned for å se på dem. Ser dem i hvert fall ikke i inspektøren i Forhåndsvisning på Mac.

 

Geir 🙂 

Endret Mars 28, 2021 av Geir Fjærli

[Niels Hegge]

Jeg så heller ikke metadata på Digitalarkivets bilde, men brukte funksjonen "send bilde" og - jo da kom det med. Men som alltid, det er best å kontrollere om det fungerer før man sier noe ;-(. Med reservasjon at jeg nå bruker Linux og Digikam samt Pix program.