Hvordan strukturere en familiekrønike?

[Geir Fjærli]

2 timer siden, Niels Hegge skrev:

Med reservasjon at jeg nå bruker Linux og Digikam samt Pix program.

 

Off topic, men: Jeg har ikke brukt Linux siden 90-tallet. Den gangen var det definitivt prematurt som desktop-OS...

 

Jeg lurte plutselig litt på om metadata overlever på sider som MyHerititage, eller om det forsvinner når du laster opp. Det avhenger jo litt av hvilket format de lagrer som internt. Kan jo prøve å se en dag.

 

Geir 🙂

[Johan I. Borgos]

6 timer siden, Niels Hegge skrev:

Men en kopi fant jeg i Johan I. Borgos bygdebok for Øksnes!

Og de to delene av den knekte gravplata hans er nå blitt sveit sammen, ikke av en kommunalt ansatt, men av en privatperson som syntes noe måtte gjøres!

[Hans Martin Fagerli]

Interessant å se hvordan man angriper disse utfordringene. Her er min historie:

 

Jeg startet for mange år siden (i noe yngre og uerfaren alder) med å kartlegge alle forfedre i min mors familie av den naturlige årsak at ALLE var bofaste bønder i Stjørdalsføret og kunne finnes fram fra Stjørdalsbøkene. Utvidet med alle barn født av disse forfedrene (og dessverre uten å kontrollere at opplysningene var riktige). Deretter tok jeg fatt på min fars familie (hvor utfordringene var mange), men da var jeg blitt rimelig godt kjent med Digitalarkivet og dette forumet. Her startet jeg nesten på bar mark, og hadde problemer av typen: hvor er NN blitt av? har jeg funnet alle barn? Og dette bare innenfor det tidsrom som dekkes av oldeforeldre og ned til meg selv. I tillegg avdekket jeg den slektslinjen som gikk fra ca 1600 og ned til to av min fars oldeforeldre (Fagerli-grenen selvsagt!). Ut av dette kom det særdeles mange historier av både positiv og negativ art, samt avdekking av livsforhold og personlige drama. Etter alle disse årene sitter jeg fortsatt med en udokumentert oldefar som jeg kun har navnet på: Ole Mattias Jonassen (etterlyst annet sted i forumet).

 

Jeg har nesten hele denne tiden hatt i hodet at resultatet skulle overleveres mine etterkommere i form av en rimelig lesbar tekst (bok) som kunne inspirere i alle fall noen av dem til å lese dette og dermed  få med seg at forfedrene har hatt sitt å streve med og sitt å glede seg over. P.t. sitter jeg på ca 150 sider tekst.

 

Dessverre, eller heldigvis? er jeg usikker på om jeg noen gang blir helt ferdig. Det er jo det som skaper størst glede ved dette arbeidet - de uløste problemene!