Jump to content
Arkivverket

tyding av navn


Recommended Posts

Trude Nilsen
5 minutter siden, Trude Nilsen skrev:

???

Karsten Severin.

Jeg la inn denne for litt siden. 😉

Link to post
Share on other sites
Oddgeir Fossli

Men egentlig er det vel vi som tolker det som Karsten, skal man ta det bokstav for bokstav er det vel ingen n på slutten knapt nok en e 🙂

 

Se mot Martin i og Søren i linjen under. Karst Severin er vel kanskje det nærmeste som står skrevet.

 

Karsten.thumb.JPG.2708b1dc1bab89f8a5eb955a19e2c25c.JPG

 

Edited by Oddgeir Fossli
Link to post
Share on other sites
Elin Galtung Lihaug

Jeg mener at man ikke kan være så kildetro ved tyding av folketellinger at man sløyfer endingen av navn der hvor telleren har skrevet slurvete.  Det riktigste burde i dette tilfellet være å skrive guttens virkelige navn:

 

Bergen fylke, Nykirken i Nykirken, Ministerialbok nr. B 2 (1858-1869), Fødte og døpte 1868, Side 139
https://www.digitalarkivet.no/kb20070301670440 
 

Link to post
Share on other sites
Oddgeir Fossli

Elin, det er veldig interessant diskusjon med hvordan å transkribere og om hvor kildetro man kal være.

 

Personlig synes jeg man skal være så kildetro som mulig og heller endre dette datatekniskt i en database senere.

Dette blant annet for å fange opp navneutvikling over en tidsperiode. Og man skal ikke korrigere feil fra orginalen i en avskrift. Den skal vel være en identisk avskrift fra originalen.

 

Hva sier mottaker/oppdragsgiver i dette tilfelle?

 

Hvis transkribatør skal vurdere selv hva den orginale skriveren mente eller hvilke feil vedkommende kunne ha gjort, kan det bli noen tilfeller med vanskelige vurderinger.

 

For å bruke presten som eksempel, tenkte han vel at han skrev ned informasjonen mye for egen del eventuelt etterfølgere og ikke at andre fra allmuen skulle diskutere hans nedskrivninger 100-200 år senere i et forum på internett 🙂

 

Hva med navn som skrives  forskjellig utfra geografisk lokasjon og gårdsnavn eller stednavn som endrer seg over en tidsperiode?

Og med en avskriver i dag uten lokalkunnskap om lokale dialekter og navnebruk?

 

Dette illustrerer  hva som skjedde men "navneoverføring" for eksempel på et prestekontor, sakset fra hovedoppgaven til Mari Vestre

 «FONEQ et navnestandardiseringssystem for personnavn I historiske kilder» ved UiO

 

 

illustrasjon.thumb.JPG.512db9ec06645828cb8c8e86c01d4c7e.JPG

 

 

 

Karsten kan sikkert også skrives som Karstn ellers Karstein hvis den orginale skriveren skal bassere seg på hva som ble sagt muntlig.

Hva med Ingeborg Anna som skrives med flere varianter både som ett eller to navn?

 

Personlig har jeg løst dette i min egen avskrift med at jeg skriver av så kildetro som mulig og har ekstra felt (med blå skrift) som har «standariserte» navn.

 

Navnstandard.thumb.JPG.e3636129f81c987c95fc33a65ba2ea9a.JPG

 

 

 

Edited by Oddgeir Fossli
Link to post
Share on other sites
Anne-Lise Hansen

Denne delen av spørsmålet kunne nok med hell vært lagt til det andre forumet:

 

https://forum.arkivverket.no/forum/61-korrektur-av-amf-materialet/

 

Da ville en få vite om det f. eks. går an å skrive Karsten* Severin* i dette tilfellet.

 

Jeg legger inn tag på veileders navn, jeg. @Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket

Edited by Anne-Lise Hansen
Link to post
Share on other sites
Espen Tjernshaugen
On 3/31/2021 at 12:51 AM, Oddgeir Fossli said:

Men egentlig er det vel vi som tolker det som Karsten, skal man ta det bokstav for bokstav er det vel ingen n på slutten knapt nok en e 🙂

 

Se mot Martin i og Søren i linjen under. Karst Severin er vel kanskje det nærmeste som står skrevet.

 

Karsten.thumb.JPG.2708b1dc1bab89f8a5eb955a19e2c25c.JPG

 

 

Interessant diskusjon det her. Jeg tolker det ikke, men leser det som Karsten. Baserer det på hvordan skriveren avslutter en del av de andre navnene på samme tellingsside, og på utsnittet ditt hvor det er fire navn, er det kun navnet Søren som er skrevet med siste bokstav hel og tydelig. På de øvrige er endingene bare markert med løs eller slurvet strek, og jeg leser det som at buestreken inntil stolpen på bokstaven t i Karst markerer bokstavene en. Se f.eks morens navn, jeg vil tippe at hun heter Malene og ikke Malen, og se også på Marthe Olsdatt[er] hvor de to siste bare er en strek. Denne hangen til avkortede og slurvete endinger ser jeg på som en del av denne og en god del andre skriveres håndskrift, og siden det ikke er snakk om forkortelser men heller "stumme bokstaver", så mener jeg at navnet skal skrives Karsten. Hvis man velger å skrive Karst fordi det er det man mener står, så vil jeg påstå at det er en feiltyding. Det er slik jeg ser det og det er sikkert mange som er uenig, men jeg mener denne vinklingen fortjener å komme til syne i en diskusjon som denne. God påske😊

Edited by Espen Tjernshaugen
  • Like 3
Link to post
Share on other sites
Beate Tollefsen

Nå har jeg sluttet å svare på flere henvendelser på spørsmålet. Føler det ikke er jeg som skal være ordfører. Ber om at temaet evnt blir tatt opp av andre et annet sted og ikke under meg eller min konto.

Link to post
Share on other sites
Anne-Lise Hansen

Det er da bare å la være, Beate..? 

 

At man diskuterer hva kildetro innebærer, er i høyeste grad aktuelt i et forum om tyding, når skriften er slik som i denne tellingskretsen..  Ikke er det å skifte tema, heller.

 

I forumets tidligere form (nå under Arkiv) het det Digitalarkivets DEBATTforum.  Jeg tror ikke du kan bestemme hvem som skal svare, eller hva deltakere skal svare. Da blir det utrivelig her..! 

 

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites
Beate Tollefsen

Jeg og synes det er viktig med debatter, men som du skrev tidligere på dette stedet, burde saken bli tatt opp et annet sted?

Link to post
Share on other sites
Anne-Lise Hansen

Da mente jeg at du i tillegg kunne legge inn spørsmålet i forumet 

 

og så la jeg inn tag til Renathe-Johanne Wågenes, (siden du ikke gjorde det), for at hun kunne gi råd om spørsmålet.

Link to post
Share on other sites
Oddgeir Fossli

Startet en ny tråd om dette jeg, da diskusjonen bør løftes opp tll en egen tråd. 

 

Alle her er vel ening om at det leses som Karsten, men hvor kildetro skal man være?

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Anne-Lise Hansen

Jeg gikk ut i fra at trådstarter befant seg i konteksten Korrektur av AMF-registrert materiale og da plukker koordinatorene for denne korrekturlesningen lettere opp spørsmål i det forumet, enn at de også må følge med på tydeforumet. Spørsmålet: «Kan jeg skrive hele navnet med * etter, selv om telleren har slurveskrift?«  bør kanskje besvares av dem. Fra DA sin side, kommer jo også spørsmålet om søkbarhet inn i vurderingen. 

 

I tillegg vil jeg nevne at korrekturdugnaden i hovedsak skal rette på feilaktig skrivemåte for navn og steder, så det blir mulig å få reelle treff ved søking i Digitalarkivet. I og med at vi hverken ved 1920-dugnaden eller ved korrektur av tellinger og kirkebokinnførsler tar med alt som står der, tror jeg nok at dette arbeidet ikke lever opp til betegnelsen transkribering.  Jeg oppfatter at det AMF har gjort, er å lage en søkbar inngang til de skannede tellingene og kirkebøkene. Problemet var jo dessverre at disse søkbare ‘listene’ (om jeg får kalle det det?) ikke var gode nok. 

 

Jeg svarte dette her, fordi du sier i den nyopprettede tråden at: «Men om den (den prinsipielle  diskusjonen) helt passer i AMF (forumet) er jeg heller ikke sikker .» 

 

Det har jeg heller aldri hevdet. 

Edited by Anne-Lise Hansen
Link to post
Share on other sites
Oddgeir Fossli
59 minutes ago, Anne-Lise Hansen said:

Fra DA sin side, kommer jo også spørsmålet om søkbarhet inn i vurderingen.

 

I prinsippet skal ikke søkbarhet i sluttleddet ha noen ting med transkribering eller avskrift av kilder å gjøre, skal det vel?

Det bør bare være en rent datateknisk utfordring.

 

Tenk på navnene: Bereth - Beret – Birthe, Stephen – Steffen, Lorents – Lornts – Lorentz – Lorntz, Per – Peer, Peter – Petter - Peder, Phillip - Fillip for å nevne noen. For ikke å tenke på alle geografiske navneforskjeller på grunn av dielekter og «halv-danske» øvrighets personer.

 

DA bør ha en database som takler søk på slike normale navne varianter, i mine øyne et rent datateknisk utfordring og ikke noe transkribetører engang skal tenke på.

 

For å nevne et stedsnavn. Bare over de siste 150 årene har dagens Sparbu, offisielt blitt skrevet som Sparbu, Sparboen, Sparbo.

 

En database bør ha et "navneregistrer" for å dekke eventuelle varianter på navn.

 

 

Edited by Oddgeir Fossli
Link to post
Share on other sites
Anne-Lise Hansen
6 minutter siden, Oddgeir Fossli skrev:

En database bør ha et "navneregistrer" for å dekke eventuelle varianter på navn.

 

Jeg trodde det var det DA hadde fått med variantsøket?

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.