Tyding av navn og hvor kildetro skal man være? Når man vet blant annet fra andre kilder hvordan et navn ble skrevet

[Oddgeir Fossli]

Dette er en veldig interessant og prinsipiell diskusjon. Som bør ha en egen tråd, om dette er det riktige delen av forumet vet jeg ikke. Men om den helt passer i AMF er jeg heller ikke sikker på. Da diskusjonene startet her ved ny-transkribering og ikke en re-transkribering.

 

Noen ganger ser det ut som den opprinnelige skriveren av FT1870 i Bergen har en uvane å utelatte de siste bokstavene fra et navn. Som i eksempelet nedenfor tro jeg de aller fleste vel leste dette som Karsten enda hvis 100% kildetro kan det leses som Karstn.

 

RA, Folketelling 1870 for 1301 Bergen kjøpstad, 1870
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60044698000300
 

 

Så hvor kildetro skal man være?

 

Hva med stedsnavn og navn som endrer seg over en tidsperiode. Navne utvikling og forandringer over tid er også viktig å dokumentere.

 

Nevnt i Stortingsmeldingen nr 25 ved støtten til etablering av Histreg.

 

https://www.regjeringen.no/contentassets/e51d8864c32248598e381e84db1032a3/no/pdfs/stm201620170025000dddpdfs.pdf

 

Boks 2.3 Etablering av historisk befolkningsregister

 

"Studier av person- og stedsnavn gir kulturhistorisk innsikt."

 

Det er en vanskelig balansegang mellom hvordan navn leses på grunn av "slurve" skrivefeil og endring av hvordan navn er skrevet over en tidsperiode.

 

Så her må vel oppdragsgiver/mottaker av transkriberinger på banen med noen retningslinjer/anbefalinger. 

 

For i vår data-alder med transkribering av person historiske kilder har informasjnen gått gjennom mange personer og mulige forskjellige tolkninger.

 

 

[Oddgeir Fossli]

Personlig synes jeg man skal være så kildetro som mulig og heller endre dette datatekniskt i en database senere.

Dette blant annet for å fange opp navneutvikling over en tidsperiode. Og man skal ikke korrigere feil fra orginalen i en avskrift. Den skal vel være en identisk avskrift fra originalen.

 

Hva sier mottaker/oppdragsgiver i dette tilfelle?

 

Hvis transkribatør skal vurdere selv hva den orginale skriveren mente eller hvilke feil vedkommende kunne ha gjort, kan det bli noen tilfeller med vanskelige vurderinger.

 

For å bruke presten som eksempel, tenkte han vel at han skrev ned informasjonen mye for egen del eventuelt etterfølgere og ikke at andre fra allmuen skulle diskutere hans nedskrivninger 100-200 år senere i et forum på internett 🙂

 

Hva med navn som skrives  forskjellig utfra geografisk lokasjon og gårdsnavn eller stednavn som endrer seg over en tidsperiode?

Og med en avskriver i dag uten lokalkunnskap om lokale dialekter og navnebruk?

 

Dette illustrerer  hva som skjedde men "navneoverføring" for eksempel på et prestekontor, sakset fra hovedoppgaven til Mari Vestre

 «FONEQ et navnestandardiseringssystem for personnavn I historiske kilder» ved UiO

 

 

Personlig har jeg løst dette i min egen avskrift med at jeg skriver av så kildetro som mulig og har ekstra felt (med blå skrift) som har «standariserte» navn.

 

 

 

Endret April 4, 2021 av Oddgeir Fossli