Hva var et bosted kalt gårdsnavn + eie/eje/eye som et eller to ord med eller uten bindestrek i Modum tidlig på 1700-tallet?

[tom askerøi]

Jeg kommer stadig over folk som bor på "Fureeie", "Hovde Eye" osv. Ofte kan det virke som om det var sønner eller døtre som ikke overtok (deler av) "hovedgården" som havnet på dem - andre ganger er det ikke uten videre lett å se noe slikt mønster.

 

Var disse "eie'ene" bare "vanlige" husmannsplasser eller noe "mer" (eller noe annet)?

 

 

[Egil Johannessen]

"En annen vanlig benevnelse i deler av landet er å legge til "-eie" etter gårdsnavnet."

 

https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Husmannsplass

 

 

 

Endret Mai 10, 2021 av Egil Johannessen

[Egil Johannessen]

Legger inn et par lenker relatert til husmann;

 

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Husmannsvesen

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Husmann

[tom askerøi]

Takk for lenkene - men de gir en generell beskrivelse samtidig som det sies at det var forskjellig avhengig av hvor i landet det var.

 

Det var derfor jeg inkluderte Modum spesifikt i tittelen - for der kunne det se ut som om det betydde noe "lokalt" fordi det så ut til at det var barn som ikke fikk del i hovedgården som havnet der. Selv om det er farlig å lage statistikk av få tilfeller.

 

Beklager at det ikke fremkom tydeligere at jeg spurte spesielt om Modum.

 

Men nok en gang TAKK for hjelpen og hjelpeviljen.

Endret Mai 11, 2021 av tom askerøi

[Jon Mamen]

Jeg regner meg for å være godt kjent på Modum. Toms observasjon er interessant. Jeg har også lagt merke til at det er en sosial mobilitet mellom folk som bor på husmansplasser (med betegnelseen -eie) og gårdbrukere. Når eldste sønn tok over hovedbruket, kunne yngre sønner få en plass å bo på.

 

Noe av det som skiller Modum fra mange andre bygder er at det var ganske god mulighet til å tjene litt ekstra på å yte tjenester. De som fraktet varer, f eks tømmer, gjennom Modum, måtte ha hjelp til å bringe varene utenom fossene. Elveløpet gjennom Modum har en rekke fosser. Fra de eldste tider må dette ha hatt betydning for bosettingen. det gikk an å bo på en liten plass og tjene noe ekstra.

 

Så kom gruvetida. Mange ble ansatt ved gruvene, men de kom ofte utenfra, som fagarbeidere. Enda flere bønder og husmenn kunne ta på seg kjøreoppdrag for verket og tjene litt ekstra. Derfor tror jeg mange bodde på plasser som formelt var husmannsplasser, men som i realiteten var boplasser med jordvei hvor brukeren betalte leie i form av penger og ikke i  form av pliktarbeid. 

På den måten kunne mange opparbeide seg muligheten til å kjøpe en gård. Det var flere mellomnivåer mellom husmann og bonde.

[tom askerøi]

Det kunne jo være tilfeldig at på de fire første husmannsplassene (som sluttet på -eie) jeg kom borti var tre sønner av (forrige) bruker av "hovedgården" og på en av dem sønn av (forrige) bruker av en av nabogårdene, mens det på plasser med "ikke-eie-nevn" var tilsynelatende "vanlige" husmannsfolk uten (i hvert fall slikt) nært slektsforhold. 

Nå kommer du med en plausibel forklaring på hvorfor. Veldig interessant. Og litt artig at Modum virkelig var et lokalt "unntakstilfelle".

 

1000 TAKK!

[Ivar S. Ertesvåg]

Her kan det vere klokt å spørje kva kjeldene du har brukt representerer.

 

Ein del av svaret er at du har brukt kyrkjeboka, sannsynlegvis ført av éin og same prest. Eventuelt to prestar, der den

andre tok over kyrkjebøkene frå den første og såg kva han hadde skrive.  Då vert namnebruk og namnepraksis

noko både lokalt og personleg. 

Var namn som <gardsnamn>+eie  faktisk brukte, eller er det først og fremst ein skrift-konstruksjon.

Kanskje plassane vart kalla med namn som "Johanplassen", "Kariplassen", "Holtet", "Hølet", m.fl.?

Så når Johan eller Ole frå "Johanplassen" kom og skulle døype barn, så vart "Johanplassen under Hovde" til "Hovde-eie" i kyrkjeboka?

 

Kanskje presten i Modum anno xxxx gjorde det akkurat sånn du foreslår.  Då kan du i beste fall finne at presten i Modum ....osv.

Så må du starte med blanke ark og ope sinn i neste prestegjeld og/eller neste tidsrom.

[Jon Mamen]

Det er sjelden vi finner plassnavn som Ivar nevner angitt som bosted i Modums kirkebøker. Ikke engang plassene under prestegården er angitt som annet enn Heggen-eye(eie). Det til tross for at presten jo alltid ville vite navnet på plassen vedkommende bodde. Og disse plassene var i ganske fast bruk gjennom flere hundre år. Bare en sjelden gang kan en finne prestegårdens plassnavn i kirkeboka.

[Ivar S. Ertesvåg]

1 time siden, Jon Mamen skrev:

Det er sjelden vi finner plassnavn som Ivar nevner angitt som bosted i Modums kirkebøker. Ikke engang plassene under prestegården er angitt som annet enn Heggen-eye(eie). Det til tross for at presten jo alltid ville vite navnet på plassen vedkommende bodde. Og disse plassene var i ganske fast bruk gjennom flere hundre år. Bare en sjelden gang kan en finne prestegårdens plassnavn i kirkeboka.

 

Dersom du har rett, er vel dette ei tilbakevising av Tom sin ide om at det var yngre sysken av brukaren som fekk plassar med "-eie"-namn? (for det var vel andre enn yngre sysken som også fekk plassar?)

 

Spørsmålet om kva dette representerer, står vel framleis. Var dette preste-praksisen, eller var det vanleg namnebruk i bygda? 

Presten arva som sagt kyrkjebøkene etter forgjengaren, så ein nytilflytta prest kan ha følgt etter forgjengaren meir enn sokneborna.

Kva med kjelder som er uavhengige av presten?

Dei kan vere vanskelege å finne - men sorenskrivaren kunne vere ein mogeleg kandidat; altså skifte, tinglysingar, rettssaker, m.m.

(og så kjem naturlegvis drøftinga av om kor uavhengige sorenskrivar og prest var i dette spørsmålet).

 

Endret Mai 11, 2021 av Ivar S. Ertesvåg

[tom askerøi]

Jeg kunne sikkert vært tydeligere på følgende:

Yngre søsken "fikk" disse "eie-plassene" samtidig med at eldre søsken "fikk" (overta) hovedgården. De "fikk" ikke plassene av sine eldre søsken. Det virker altså som en del av et arveoppgjør. Dette har jeg funnet i skiftene på leting etter opphavet til (kirkebokas) brukere  av "eie-plassene".

 

Beklager en upresis formulering.

Endret Mai 11, 2021 av tom askerøi

[Ivar S. Ertesvåg]

14 minutter siden, tom askerøi skrev:

Jeg kunne sikkert vært tydeligere på følgende:

Yngre søsken "fikk" disse "eie-plassene" samtidig med at eldre søsken "fikk" (overta) hovedgården. De "fikk" ikke plassene av sine eldre søsken. Det virker altså som en del av et arveoppgjør. Dette har jeg funnet i skiftene på leting etter opphavet til (kirkebokas) brukere  av "eie-plassene".

 

Her vert det spørsmål om formalitetar...

1) Ein plassbrukar vil vanlegvis ikkje ha nokon eigedomsrett til plassen (unnatak er mogeleg). Då er ikkje bruksrett til plassen noko stort bidrag i ei arvefordeling.

Det kan tenkjast at (nokre av) syskena/arvingane står som partseigarar i eigedomen (saman med eldste bror). Det er i så fall som det vi i dag kallar ein "ideell del" i heile eigedomen, ikkje spesielt for ein avgrensa plass. Storebror vil framleis ha åseteretten (retten til å drive bruket) og retten til å gje plassar.

2) Når gamlefar (arvelatar) er død, utan å ha bygsla bort ein plass - så vert det nestemann (eldste son) som "gjev" plassekontrakt til yngre sysken.

 

Det er vel ingen som stiller spørsmål ved at plassar med yngre sysken vert kalla "-eie" (i embetsmannsprotokollar og evt. munnleg på bygda)

Spørsmålet er om ikkje _alle_/dei fleste plassane får slike namn. Om Jon har rett, så gjeld det dei fleste, ikkje berre sysken-plassar.

[tom askerøi]

Beklager enda en formulering: Jeg mente ikke at "eie-plassene" var "eiendeler" som var yngre søskens andel av arveoppgjøret. De eide selvfølgelig deler av hovedgården som alle andre steder (til de evt ble kjøpt ut av odelsgutten). Skiftene viser selvfølgelig bare slektsforbindelsene.

 

Men det virker som om husmannsplasser i Modum generelt i større grad enn vanlig ble brukt som bosted av nære familiemedlemmer og ikke helt likt husmannsplasser andre steder. Enten de heter "hovedgård-eie" eller ikke. 

 

Og Jon har et godt forslag til en forklaring på hvorfor - adgangen til å ha inntekt fra tjenesteyting fra annet hold. 

 

Men det fantes helt sikkert "vanlige" husmannsplasser også...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Dag Thorsdalen]

Jon har helt rett i at det var flere mellomnivåer mellom husmann og bonde. Og det øverste - og minst kjente - mellomnivået var plasseier, d.v.s. eier av en selveierplass. Hvis vi holder oss til 1700-tallet, finner en slike helst i bygder med rik tilgang på alternativ sysselsetting og inntekter. Der kan de sågar være flere av dem enn de bygslede festeplassene, altså de klassiske husmannsplassene. For en selveierplass var det sjelden snakk om arbeidsplikt, i hvert fall av noen betydning. Men selveierplassene betalte, inntil de utover på 1800-tallet ble matrikulert for seg, fortsatt en årlig avgift til hovedgården, såkalt skattehjelp. Det var altså snakk om en de facto - men ikke de jure - deling av gården.

 

På disse trakter var det slett ikke uvanlig at yngre søsken som del av et arveoppgjør fikk overta plasser som lå under gården, evt. rydningsrett på en plass. Jeg har også vært borti tilfeller der odelsgutten i forbindelse med innløsning av søsknenes arveparter som hel eller delvis betaling lar en eller flere av dem overta en underliggende plass. Slike plasser kunne da gjerne bli selveierplasser. Og da vil du ofte kunne lese det ut av aktuelle skifter og tinglysninger. Selveierplasser kunne også etableres gjennom rene, tinglyste kjøp og salg av plasser eller jordstykker. Dermed blir ikke Ivars "formaliteter" om hvordan systemet normalt var de fleste steder, ikke helt dekkende for områder med et større eller mindre innslag av selveierplasser.

 

Ellers gir Jon en svært god beskrivelse av hva som særpreget Modum i forhold til mange andre bygder. Jeg vil her bare tilføye at gruvebedrifter også ansatte en del lokale ufaglærte i tillegg til fagarbeiderne, som ganske riktig i stor grad kom utenfra. Det er da snakk om snekker og tømmermenn og såkalte knekter, d.v.s. operatører av heise- og pumpeanordninger og lignende funksjoner. Disse kommer da i tillegg til de oppgavene verkene satte ut til private, som kjøring, kullebrenning og skogsarbeid m.m. Men det var også ikke så få moinger som dro til Kongsberg og kvalifiserte seg som fagarbeidere der. Og noen av disse vendte hjem da det ble mulighet for tilsvarende sysselsetting der, særlig på slutten av 1700-tallet da det gikk nedover på Kongsberg mens pila pekte oppover på Modum etter etableringen av Blaafarveværket.

 

Men jeg må advare mot Toms konklusjon på Jons beskrivelse at dette var helt særegent for Modum. Lignende forhold finner en også i nabobygda Eiker i sør og på deler av Ringerike i nord. Og i Kongsbergs omegn finner en det i enda sterkere grad.

 

I forrige uke var jeg borti en sak der en kar i skiftet etter en barnløs onkel i 1782 nevnes med bosted gårdsnavn + eie på Modum, men når han dukket opp i kirkeboka som fadder halvannet år senere, var det med navnet på en selveierplass på samme gårds grunn som bostedsnavn. Siden han ikke var plasseier, men trolig bodde der som innerst, kan han selvsagt ha flyttet fra en festeplass til selveierplassen i mellomtiden, skjønt jeg tviler egentlig på det. Dermed kan dette med bruk av plassnavn og bostedsnavn på -eie slå begge veier i kildene. 

 

Jeg har også lagt merke til i kirkebøkene for Modum at overraskende mange av de som bodde i tettstedene der, i stedet for tettstedets navn som bostedsnavn, er oppført med gårdsnavn + eie, selv om mange av dem ifølge skiftene ikke disponerte mer jord enn en litt stor kjøkkenhage.

 

Jeg kjenner ikke noe tilfelle fra Modum av at en plass hadde gårdsnavn + eie som (eneste) offisielle navn. Men fra andre bygder i Buskerud kjenner jeg noen få tilfeller av dette. Disse er dog så få at de må anses som rene unntakstilfeller. Hovedregelen var at hver plass hadde sitt eget særskilte navn.

 

Hvis vi ser på skifteprotokollene for Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, er min erfaring at det er fire varianter som går igjen for å navngi "stervbohuset" når dette var en plass:

1) Kun hovedgårdens navn nevnes, plassen benevnes bare som "en Plads herunder" e.l.

2) Både gårds- og plassnavnet er med.

3) For selveierplasser er i noen få tilfeller gårdsnavnet utelatt og bare plassnavnet oppgitt.

4) Kun tettstedsnavnet oppgis, med eller uten spesifisering av hvilken gårds grunn bostedet lå på.

 

Den første varianten var særlig utbredt i den eldste tiden og forekommer sjelden etter midten av 1700-tallet når variant nr. 2 blir den vanligste. Men for personer bosatt andre steder i bygda var det fortsatt mye gårdnavn + eie og lignende konstruksjoner gjennom det meste av 1700-tallet. Likevel er min erfaring at det i de fleste tilfeller er mulig å finne frem til plassnavnene, i hvert fall de plassene som hadde en viss varighet. Men for en del av festeplassene kan det by på problemer å plassere i hvert fall første generasjon på rett navngitt plass hvis ikke familien bodde der videre.

 

Så må en ta høyde for at en plass kan ha hatt ulike navn ned gjennom årene, f.eks. ved at den i første generasjon kalles med rydningsmannens navn, for så senere å skifte til et mer nøytralt navn. En av mine aner ryddet en plass som i hans skifte i 1764 kalles Tollevsrud, etter ham. Men senere har jeg aldri funnet den nevnt som annet enn Haugen - i noen få tilfeller gårdsnavnet + haugen. Og så var det en del plasser som ved overgang til selveierplass fikk et litt "finere" navn enn det gamle som gjerne "luktet" husmannsplass lang vei.

 

 

Men ting kunne sikkert klargjøres enda mer hvis du, Tom, kan redegjøre for hvilken gård, hvilke personer og evt. hvilke plasser det er tale om.

 

[tom askerøi]

Jeg takker for et langt og klargjørende innlegg - som bekrefter at Modum var et av stedene med "litt" annerledes bruk av husmannsplasser enn vanlig i landet slik som beskrevet i Egils lenker til lokalhistoriewiki og wikipedia i innlegg nr. 3. Men for all del: jeg tror ikke at Modum var det eneste stedet med "uvanlig praksis".

 

1000 TAKK til deg og alle andre som har bidratt!