Lastetoll 1610-1611

[Finn Roaas]

Jeg ser av Østfold fylke, Lensregnskap nr. 1 (1599-1619), Dokumentside
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080731630165 at Lastetolden oppeboritt som effterfølger Olluff Tollufs  huus har kjøpt /2 daler 1/2 ort 1/2 støeheuse [?] schepper, men jeg forstår ikke hva han har kjøpt?

Hva innebærer dette for Olluf?

Det er kanskje noen kan hjelpe meg med disse to spørsmålene.

Mvh

Finn

Endret Mai 11, 2021 av Finn Roaas

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Ellef ("Elluff") Tolfshus har solgt sperrene til skipper Wibbe Hinrichs, som har betalt lastetoll for dem.

 

Mengdeangivelsen foran "sperrer" er jeg usikker på. Jeg flytter spørsmålet til transkriberingsforumet.

 

Kilden bør oppgis som RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rbg/L0001/0003/0005: Lensregnskap for Verne kloster len, 1610-1611.

[Gunnar Sigdestad]

"støcheuer", betyr det stykker, eller står det noko anna?

[Finn Roaas]

Jeg takker for svarene. Nå forstår jeg teksten bedre.

 

[Ivar S. Ertesvåg]

19 timer siden, Gunnar Sigdestad skrev:

"støcheuer", betyr det stykker, eller står det noko anna?

eg også les "støcheuer" - men eg slit litt med å tolke det som stykke når det vert snakk om halve stykke sperrer

Det må vere noko som kan halverast utan at meininga vert borte.

(ei "halv sperre" er ikkje noko - dvs det er staur eller brenneved, men ikkje sperre)

 

[Finn Roaas]

Riksmålsordboken har et notat om sperrer: "tilhugget virke av gran eller furu med en forskjell på 1^1/2 -tommer mellom rot og midt og 2-3 tommer mellom rot og topp." Med emneordet skogbruk. Da kan det muligens passe med halve stykker?

[Ivar S. Ertesvåg]

3 timer siden, Finn Roaas skrev:

Riksmålsordboken har et notat om sperrer: "tilhugget virke av gran eller furu med en forskjell på 1^1/2 -tommer mellom rot og midt og 2-3 tommer mellom rot og topp." Med emneordet skogbruk. Da kan det muligens passe med halve stykker?

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Sperre

 

Poenget med sperrer er at dei har ei viss lengd.  Det var det som gjorde dei verdifulle - som handelsvare og skatteobjekt.

Dersom dei ikkje er så lange, så er det ikkje sperrer, men noko anna (t.d. stauremne, brenneved, ...)

[Finn Roaas]

Når det gjelder ordet foran sperrer, så kan det være i moderne norsk stykke, og da finnes det en forklaring i samme boken som du har sett i: Stykkverd eller stykke, regne-enhet for trelast i 1500- og 1600-årene. Størrelsen varierte etter hvilken type trelast det gjaldt. Et stykkverd huggenbord = 20 tylfter, stykkverd deler og stykkverd bjelker = 5 tylfter, stykkverd master = 3 tylfter. Når det gjelder stykkverd sperrer, er det gitt noe motstridende opplysninger. L. J. Vogt (HT 2. r. V s. 386) regner 360–390 sperrer per stykkverd, men ifølge forordning 4. april 1668 ser det ut til at det gikk 1 storhundre (= 120) sperrer på et stykkverd. (No. Saml. I s. 605; NRJ IV s. 653.) H.W.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

25 minutter siden, Finn Roaas skrev:

Når det gjelder ordet foran sperrer, så kan det være i moderne norsk stykke, og da finnes det en forklaring i samme boken som du har sett i: Stykkverd eller stykke, regne-enhet for trelast i 1500- og 1600-årene. Størrelsen varierte etter hvilken type trelast det gjaldt. Et stykkverd huggenbord = 20 tylfter, stykkverd deler og stykkverd bjelker = 5 tylfter, stykkverd master = 3 tylfter. Når det gjelder stykkverd sperrer, er det gitt noe motstridende opplysninger. L. J. Vogt (HT 2. r. V s. 386) regner 360–390 sperrer per stykkverd, men ifølge forordning 4. april 1668 ser det ut til at det gikk 1 storhundre (= 120) sperrer på et stykkverd. (No. Saml. I s. 605; NRJ IV s. 653.) H.W.

 

Der har du utvilsomt funnet løsningen.

 

Når det gjelder skipper Wibbe Hinrichs, var han forresten fra Workum i dagens Nederland: https://en.wikipedia.org/wiki/Workum

[Ivar S. Ertesvåg]

alså herifrå:  https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Stykkverd

Det verkar meir rimeleg enn at stykke = 1

[Finn Roaas]

Hvorfra vet du at han er fra Workum? Det ser ut som Elluf Tolfufs huus enten produserer trevirke av forskjellig slag eller videreformidler produkter andre har produsert. Da må han vel ha betalt skatt som handelsmann? Det er kanskje mulig å finne ut mer om denne mannen i andre kilder?

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

51 minutter siden, Finn Roaas skrev:

Hvorfra vet du at han er fra Workum?

 

Det står øverst på sida: Den 24 Julij Fortollit schipper Wibbe Hinrichs aff Workum ...

 

Deretter er det redegjort for hva skipperen betalte i rorstoll og hva som ble betalt i lastetoll. Så vidt jeg forstår av Norsk historisk leksikon, var det skipperen som også betalte lastetollen. Se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Rorstollen

 

51 minutter siden, Finn Roaas skrev:

Det ser ut som Elluf Tolfufs huus enten produserer trevirke av forskjellig slag eller videreformidler produkter andre har produsert. Da må han vel ha betalt skatt som handelsmann? Det er kanskje mulig å finne ut mer om denne mannen i andre kilder?

 

På denne tida kunne bøndene selge trelast. (Først i 1662 fikk byborgerne enerett på utskipning av trelast.) Bøndenes handel ble skattlagt nettopp ved at varene skulle fortolles, så vidt jeg kan forstå. Men det ble betalt skatt av sager og produksjonen på sagene, så lister over betalt sagskatt kan være noe å undersøke.

 

 

[Finn Roaas]

Uten at det har noe med vårt tema å gjøre, men i Workum har jeg faktisk vært. Jeg burde ha lest siden nøyere, så hadde jeg straks hatt noe å glede meg over.