Manntallet 1666: Feil (eller i hvert fall unøyaktighet som villeder leseren) i avskrift under gården Gulsrud i Modum.

[tom askerøi]

Nå er ikke jeg verdensmester i å lese disse gamle håndskriftene. Men her er det en unøyaktighet som villedet meg:

 

Avskriften -  https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000751171

sier "søn" på de to første etter oppsitteren, Olle og Engebret.

 

Originalen - https://www.digitalarkivet.no/ft10051005120067

sier noe slikt som "en søn"(*) på de to samme

 

og det er en vesentlig forskjell fordi de ikke er sønner av oppsitteren

men av hans hustru som er enke (etter hans forgjenger). Se skifte - https://www.digitalarkivet.no/sk20100224631657

hvor det står at disse er sønner av enken og hennes mann Engebret.

 

På gårdene under står det derimot bare "søn".

 

(*) Om det står "en søn" eller "enk søn" eller "enke søn" får dere profesjonelle avgjøre. Om det bare står "en" er det kanskje mulig å "poengtere" at de er enkens sønner i et kommentarfelt?

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Desse manntala er ikkje alltid presise i skiljet mellom søner av brukaren og andre "søner".

Overskrifta er "Sønner" , som er i samsvar med retningslinjene for manntalet.

Men her kan vi finne stesøner, barnebarn, brør, m.m av brukaren. Nokre gongar er det presisert,

eller "sonen" er ført opp med eit patronym som fortel at brukaren ikkje er faren; andre gongar har vi berre mistanke.

Det er ein viss logikk i at yngre menn i familien er førte opp her, og ikkje under "Tienestedrenge".

For øvrigheita var det viktigaste at dei vart førte opp.

 

57 minutter siden, tom askerøi skrev:

På gårdene under står det derimot bare "søn".

 

nei... det står "j søn" ( eller "1 søn", om du vil skrive romertal om til arabiske tal, eller "en søn", om du vil skrive talordet).

Kva som er poenget med å telje kvar einskild til 1, veit eg ikkje.

 

og nei... eg er ikkje "profesjonell" her, og ikkje "verdensmester".

Endret Mai 15, 2021 av Ivar S. Ertesvåg

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Det står En søn, akkurat som det står j Søn videre nedover på sida. j er romertall for 1.

 

Prinsippet er at kildene skal gjengis så kildetro som mulig. Tolkning av kildene og det å se kildene i sammenheng skal overlates til den enkelte bruker. Det blir etter dette prinsippet feil å trekke inn opplysninger fra andre kilder for å korrigere opplysningene i en kilde.

 

I dette tilfellet er det fire kolonner i manntallet som angir stilling og stand, nemlig Opsiddere, Sønner, Tienestedrenge og Husmend och Strandsiddere. I tillegg er det for noen av personene gitt tilleggsopplysninger sammen med navnene.

 

Også i FT1801 og andre kilder vil du finne eksempler på personer som er nevnt og registrert som barn, men som ved nærmere undersøkelser viser seg å ha andre relasjoner til hovedpersonene i husstandene.

[tom askerøi]

Uansett så står det iflg deg selv "en søn" på de to første og "j søn" på de andre - mens det i avskriften bare står "søn", så avskriften er uansett  ikke "så kildetro som mulig".

 

Skal man være "så kildetro som mulig" må man i hvert fall ha samme nyanseringen i avskriften. Det KUNNE jo hende at det var nok til at leseren lurte på om det var noe spesielt med disse "sønnene".

 

Ellers får jeg selvfølgelig bøye meg for reglene - selv om jeg synes man burde bruke "kommentarfeltet" til noe fornuftig. Jeg har sett eksempler på at det står "se innføringen over" i prestens kommentarfelt - DET gir ingen mening for leseren om man ikke gjentar det som sto i linjen over - selv om det ikke "er så kildetro som mulig"...

 

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

25 minutter siden, tom askerøi skrev:

Uansett så står det iflg deg selv "en søn" på de to første og "j søn" på de andre - mens det i avskriften bare står "søn", så avskriften er uansett  ikke "så kildetro som mulig".

 

Helt enig!

 

25 minutter siden, tom askerøi skrev:

Jeg har sett eksempler på at det står "se innføringen over" i prestens kommentarfelt - DET gir ingen mening for leseren om man ikke gjentar det som sto i linjen over - selv om det ikke "er så kildetro som mulig"...

 

Også enig! Det spiller en rolle at en del transkribert innhold i Digitalarkivet opprinnelig er transkribert for mange tiår siden, før Digitalarkivet. Transkriberinger som primært var tenkt for trykte publikasjoner, kunne følge andre prinsipper enn transkriberinger primært tenkt for digitale søk. Og så er det mange bidrag til Digitalarkivet som av ymse årsaker ikke følger de ønskede standardene til punkt og prikke. Jeg begikk selv noen transkripsjoner for 20 års tid siden (lenge før jeg fikk jobb i Arkivverket), som jeg ville gjort annerledes i dag.

 

 

 

 

 

[tom askerøi]

Takk - og jeg trodde opprinnelig at den j-en var et semikolon - og det var derfor jeg fikk mistanke om at de ikke var hans sønner og sjekket mot skiftet. (Jeg mente selvfølgelig ikke at DET skulle trekkes inn i avskriften - det var bare ment som bevis for at de ikke var "søn" av oppsitteren...)

 

Søkemulighetene er generelt veldig fine og nyttige, men det er også situasjoner hvor en mister noe ved ikke å se helheten - som at to barn er tvillinger ved avskrift av kirkebøker, f. eks. 

 

Men innlegget var overhodet ikke ment som surmaga kritikk - jeg har digget Digitalarkivet i minst 20 år...

 

Og siden vi er enige - tenk så fint Digitalarkivet vil bli til slutt når mange nok har kommet med slike tilleggsopplysninger... (kjempesmil)

Endret Mai 15, 2021 av tom askerøi

[Torbjørn Igelkjøn]

3 timer siden, tom askerøi skrev:

Søkemulighetene er generelt veldig fine og nyttige, men det er også situasjoner hvor en mister noe ved ikke å se helheten - som at to barn er tvillinger ved avskrift av kirkebøker, f. eks.

 

Eg saknar ofte gamle digitalarkivet der ein fekk sjå mange innførsler i samanheng. Særleg gjeld dette emigrantane der det tidlegare var lett (og opp til brukaren) å sjå kven som reiste saman, men det ville også ha vore nyttig for å sjå at to born etter kvarandre var tvillingar.

 

Eg er ikkje nødvendigvis motstandar av at ting er gjort annleis i nye digitalarkivet, men vil gjerne ha både- og.