Gå til innhold
Arkivverket

Opphavet til Thomas Sjursen Tuft i Strandvik, Fusa (Hordaland) som druknet under "Galnemandagen" 11. mars 1822


Frank Marton Pedersen
 Del

Recommended Posts

Hei!

 

Jeg holder på med en artikkel om "Galnemandagen" i Os prestegjeld. Ifølge kirkeboken omkom 44 menn på havet denne dagen, ingen andre prestegjeld ble hardere rammet;

 

SAB, Os sokneprestembete*, Ministerialbok nr. A 12, 1816-1825, s. 107
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070514670987
 

Målet mitt er å identifisere alle omkomne med navn og opphav. Jeg har kontroll på nesten alle navnene nå, men et par navn/opphav sliter jeg med. 

 

Denne posten handler om nr. 35 - Thomas Sjursen Tuft, 36 år gammel (født ca. 1786). Thomas Sjursen er et nokså uvanlig navn, og jeg finner ingen Thomas Sjursen i Os/Hordaland i perioden han levde (merk at Thomas Sjursen på Tveisme i Ullensvang er en annen person). 

 

Jeg har en teori om at Thomas Sjursen Tuft er identisk med Thomas Olsen Tuft:

 

Soga for Fusa, Hålandsdal og Strandvik. 3 (nb.no)

 

image.png.c08519bf872085d5b7d16d30c6003e15.png

 

Soga for Fusa, Hålandsdal og Strandvik. 3 (nb.no)

 

image.png.4eefa79a47eb64994754dcf4495c55b4.png

 

 

Teorien er bygget på følgende forhold:

 

1. Jeg finner ingen andre kilder på Thomas Sjursen i Os/Hordaland

 

2. Thomas Olsen bodde på Tuft ref. bygdebøkene over

 

3. Thomas Olsen sin far het Ole Sjursen (FT1801: 0049 Qvale - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 1243P Os prestegjeld - Digitalarkivet). Patronymet Olsen kan ha blitt forvekslet med Sjursen ved dødsfallet

 

4. Alderen stemmer ganske bra. Fødsel 1783 (Thomas Olsen - bygdebok) vs. 1786 (Thomas Sjursen som avdød). Jeg erfarer at alderen til de omkomne i Galnemandagen ikke alltid er like presis.

 

5. Bygdebokforfatteren har ikke klart å finne dødsfallet til Thomas Olsen Tuft. Dette kan tyde på at han døde under et annet navn (altså som Thomas Sjursen Tuft).

 

 

Er det noen som klarer å knytte Thomas Olsen Tuft med Thomas Sjursen Tuft (eller avkrefte)? Er også interessert i synspunkter på om teorien min over. Er det sannsynlig at dette er samme person?

 

Jeg takker så mye for hjelp/innspill!

 

 

 

Endret av Frank Marton Pedersen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Gunnar Sigdestad skrev:

Kor tid dukka ordet "galnemåndagen" opp? Vart det skrive slik i avisene den gongen, eller er det eit nyare ord?

 

Peder Fylling (f. 1818) brukte iallfall ordet i "Folkesagn", utgjeve i 1874,

https://www.nb.no/items/9ef2929c9abfd3830247535048109523?page=121&searchText="Galnemandagen"

(men opplysninga om at det kom bort 300 mann frå Haram prestegjeld, får lokalhistorikarar slett ikkje til å stemme)

Endret av Ivar S. Ertesvåg
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivar er på rett spor her, og det er interessant at stormen/uværet allerede i 1874 betegnes som "den saakaldte Galnemandagen". Dette kan tyde at begrepet har vært kjent en stund på folkemunne.

 

Det er skrevet en god del om Galnemandagen, både eldre og nyere stoff. Sogneprest Nils Herzberg i Ullensvang/Kinsarvik har en fin oppsummering fra mai 1822:

 

Den Norske Rigstidende (nb.no)

 

Nyere beregninger estimerer antall omkomne til ca. 150 personer om vi skal legge Wikipedia til grunn: (Galnemåndagen – Wikipedia)

 

Antall omkomne i kirkeboken for Os prestegjeld er 44, et par av disse er ført inn en god stund etter 11. mars. De fleste av disse personene har jeg identifisert med opphav.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 av de 44 omkomne var fra sognene Os, Fusa og Strandvik. En gjennomgang av folketellingene viser at det bodde totalt ca. 3000 personer i disse sognene. Dersom vi antar 1/3 menn, 1/3 kvinner og 1/3 barn under konfirmasjonsalder, betyr det at det bodde omtrent 1000 voksne menn (+/-) i disse sognene i 1822. Med andre ord mistet ca. 4 % av den voksne, mannlige befolkningen livet i løpet av eit par timer på formiddagen denne dagen (!).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Frank Marton Pedersen skrev:

Nyere beregninger estimerer antall omkomne til ca. 150 personer om vi skal legge Wikipedia til grunn: (Galnemåndagen – Wikipedia)

 

Wikipedia held seg til ei eller anna kjelde som har brukt døde i kyrkjebøkene som kjelde.

Men det er ei minimumskjelde, sidan døde på sjøen ofte ikkje vart førte inn i kyrkjebøkene i 1820-åra (og også seinare; eg har sjølv dokumentert dette i Norsk slektshitorisk tidsskrift frå 1830-åra).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...
1 hour ago, Ådne Tveit said:

Hadde vært interessant å lese din artikkel, er den ferdig?

 

Hei!

 

Om du sender meg e-posten din på PM, så skal jeg sende deg artikkelen 😀

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Baardsen og Svein Larsen berga seks barn som var reist ut i øyane for å skjære lyng tidlegare på dagen. Desse sat i arresten ute på Byrknesøy ytst i Sognefjorden denne dagen. Det var få andre som ville risikere livet med å reise ut, men lensmannsfrua sleppte dei laus då dei lova å berge dei. Han skriv om dette i "Levnedsløb".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.