Gå til innhold
Arkivverket

Lier i Buskerud: Hvor får bygdebokforfatteren 1600-talls slektsrelasjoner fra - når skiftene mangler?


tom askerøi
 Del

Recommended Posts

Under nedre Stabekk skriver han: 

"

Brukere.

I) Jon, br. 1604-1647. Så overtok II) Tore Gulbrandsen, f. ca. 1629, d. 1683, g.m. Kari?, d. 1698. Barn: Guttorm, Gulbrand. Han eide 5 lp. i Jerpåsen i Asker. I 1653-54 måtte han bøte 6 ¾ dlr. fordi hans hund hadde bitt en person. Tore brukte også Heia fra begynnelsen av 1650-åra til ca. 1668, da han overlot den gården til sønnen Guttorm. Tore var kirkeverge, og dessuten nevnes han som postbonde fra 1682. Etter hans død fortsatte enka å drive gården. Det var trolig da hun døde at sønnen III) Gulbrand Toresen overtok (se Heia).

"

Men hvor har han det fra når skiftene mangler?

 

Dette kan være en datter Mari/Maren av Tore Gulbrandsen:

https://www.digitalarkivet.no/sk20100224620333

 

(Lurer på om han ikke (også?) hadde en datter, Karen...)

 

Endret av tom askerøi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • tom askerøi changed the title to Lier i Buskerud: Hvor får bygdebokforfatteren 1600-talls slektsrelasjoner fra - når skiftene mangler?
48 minutter siden, tom askerøi skrev:

Men hvor har han det fra når skiftene mangler?

 

"Det" er ikkje særleg mykje, eigentleg berre at Guttorm (som tok over Heia) og Gulbrand (som tok over Stabekk)  er søner til Tore.

Ei mogeleg kjelde er tinglysing av skøyte eller bygsel. Der kan det stå at det er snakk om far og son.  Det ville vere ei sakleg og relevant

opplysning for overdraginga (odelsrett, åseterett).

I tillegg har forfattaren spurt seg - og andre - om kona til Tore kanskje heitte Kari. Der er det eit dødsår, så det kan vere noko som

er ført inn i kyrkjeboka, som gjer at forfattaren gjettar på at det er enkja etter Tore.  Det kan også vere at ho står i ei liste over

postbønder - eller ei skatteliste - etter at Tore er død.

Endret av Ivar S. Ertesvåg
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike familierelasjoner går igjen på mange (de fleste?) gårder. Dette var bare ment som et eksempel - men tatt fra min egen (mulige) slekt.

 

At en bonde hadde to navngitte sønner synes jeg er mye, jeg, i forhold til ikke å vite noen ting når kirkeboka ikke er påbegynt og skiftene mangler.

 

Men da får jeg prøve tinglysninger, da (og lete etter flere skattelister).

 

1000 TAKK for svaret og tips!

Endret av tom askerøi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ofte nevnt en del slektsrelasjoner i tingbøkene. Det tar tid å gå igjennom disse, men man kan få veldig mye igjen for det.

 

En annen kilde kan være bevarte diplomer, fra Lier eller fra andre steder der bønder i Lier kan ha eid jordegods. Diplomer på papir i Riksarkivet, og diplomer som har vært lånt inn og skrevet av, finnes nå her i Digitalarkivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.