Ønsker kompletteringer og korrigeringer til transkripsjon av et blad fra Thomas von Westens dagbok fra 1722

[Tor Gjerde]

Jeg har en nettside hvor jeg presenterer kildetekster om de samiske trommene (tidligere unøyaktig kalt «runebommer») og oversetter disse til engelsk. En lite kjent, og så langt jeg har klart å bringe på det rene tidligere uutgitt kilde, er et løsrevet blad fra dagboken eller avhørsprotokollen von Westen førte på den tredje og siste av sine misjonsreiser. Bladet ligger vedlagt en flere kopier av det såkalte «Nærøymanuskriptet»; dette eksemplaret tilhører universitetsbiblioteket ved NTNU, som har scannet materialet og tilgjengeliggjort bildene på web.

 

Jeg har klipt ut de relevante fragmentene og sammenstilt dem med mitt lesningsforsøk på https://old.no/samidrum/1712-lassen/diary/. Jeg har markert de delene jeg er mest usikker på med rødt, og håper at noen på dette forumet med mer erfaring med gotisk skrift kan korrigere eller bekrefte så mange som mulig av disse punktene.

[Even Stormoen]

Vel, jeg lovet å ikke våge meg på dette, men synes det er synd du ikke har fått svar ennå. I og med det var jeg som friskt foreslo nytt emne her på forumet.

Så her skytes brystet frem og hjertet opp i livet – med kraftig presiséring av at dette er forslag. Og ganske luftige sådanne:

 

Bilde 1

 

Kan aller første ord være Iaftes?

Enig i forkortelsen slutten av linje 3

Linje 4 brugte alt fast(?) Runbomme

Linje 5 kan ikke skjønne annet enn at det må være Mons, ja. Og at han ej hafd osv.?

 

Bilde 2

 

Så avgjort afgiort. [er vel sånn omtrent det eneste ordet jeg er relativt bombesikker på her]

 

Bilde 3

 

Ja. Anders Larsen d[en] store . . .

Linjene 10 og 11 – enig.

Slutten av det overstrøkne:  . . . da var hun en Hedning. [snodig at hun skulle være hedningen, men jeg tror det er dét som står]

Linje 16 tung(?) som i mange maader saaog i denne

Linje 18  . . . sælskab med Kirsten (??) [ingen forslag, men synes ikke første bokstav ser ut som en s, jfr. sælskab og sang. Snarere en f? Men, som sagt, ingen forslag til hva det ellers skulle være enn siden.]

To siste linjer – enig.

 

Bilde 4

 

Lurer på om linje 2 er . . . sid[en] h[an]d kom herud, vaaset [vaaret? – gir ikke mening med mindre været var meningen som i dialektisk(?) vorre] meget bekymret

Linje 3  at de vove drikke (??) som vilde . . ..osv.

Linje 6 komme frem, ja. . . . thi h[an]d vildet(?) self gierne

Linje 7  . . . at da han gik, ja. Selv om ordet er ‹slurvete› skrevet.

3de siste linje . . . Guds Engle var hos ham . . .

Siste linje . . . gik ud[en] for . . . osv.

 

Og herved er nakken blottet for hugg.

 

 

Mvh

Endret Juli 24, 2021 av Even Stormoen

[Tor Gjerde]

15 hours ago, Even Stormoen said:

Vel, jeg lovet å ikke våge meg på dette, men synes det er synd du ikke har fått svar ennå. I og med det var jeg som friskt foreslo nytt emne her på forumet.

Så her skytes brystet frem og hjertet opp i livet – med kraftig presiséring av at dette er forslag. Og ganske luftige sådanne:

 

Mange takk for innspillene; jeg splitter dem opp og drøfter dem enkeltvis.

 

Quote

 

Bilde 1

Kan aller første ord være Iaftes?

Det kan i og for seg det, men jeg tror ikke det er en mere sannsynlig lesning enn Atter (som jeg helt klart feilaktig hadde skrevet med liten forbokstav, rettet nå). Den mulige I-en overlappes av den klare A-en på en måte som gjør det lite sannsynlig at intensjonen var at begge var ment å utgjøre bokstaver i samme tekst; min formodning er at von Westen med overskrivingen mente å korrigere en påbegynt bokstav fordi han skiftet mening om hvilken formulering han ville benytte. Uten å ha en mer åpenbart riktig lesning av resten av ordet som krever at begge bokstavene leses heller jeg mot å ignorere det som står under A-en. Min gjetning på at ordet kan være Atter er at det gir en parallell mellom “Atter foretog jeg Sjur Larsen” her og “Jon Lassen atter foretaget” i bilde 4. Imidlertid stemmer ingen av lesningene helt med de synlige bokstavene med mindre han feilaktig skrev en latinsk e i et ord ellers skrevet med gotiske bokstaver – hvis ikke burde den første bokstaven etter blekkflekken helst leses som en l.

 

Quote

Enig i forkortelsen slutten av linje 3

Siden den virker tilforlatelig for deg også fjerner jeg rødmarkeringen her.

 

Quote

Linje 4 brugte alt fast(?) Runbomme

Også mulig. Første og siste bokstav må være f og t, og det er to bokstaver mellom dem. For tredje bokstav er nok din lesning s mere sannsynlig enn min r i fort, men ligner strengt tatt mere på en e. Andre bokstav ville derimot vært mer atypisk som a enn som o. Imidlertid gir ingen av de aktuelle kombinasjonene noe ord som virker å passe i konteksten.

 

Quote

Linje 5 kan ikke skjønne annet enn at det må være Mons, ja. Og at han ej hafd osv.?

Jeg er enig i at ej er en mulig lesning her, men jeg ser to helt ulike argumenter mot den. For det første bruker forfatteren enten icke eller den for meg ellers ukjente forkortelsen  «o med strek over» for negasjon; om ordet som tilsvarer senere dansk-norsk ei ble brukt ville jeg ha forventet skrivemåten ey. For det andre må formuleringen ses i sammenheng med det jeg leser som «Sjur Larsen Rød[ø]find iij» over og altå «Mons Andersen Meløfind ij» her, og gi mening begge steder. Jeg leser det derfor som romertall som henviser til tidligere forhør på lignende måte som henvisningen til et sidetall senere på første linje. Jeg er likevel usikker nok på dette til at jeg har markert begge stedene med rødt.

 

Quote

Bilde 2

Så avgjort afgiort. [er vel sånn omtrent det eneste ordet jeg er relativt bombesikker på her]

OK, da føler jeg meg trygg nok til å fjerne rødmarkeringen her.

 

Quote

 

Bilde 3

Ja. Anders Larsen d[en] store . . .

 

Problemet med denne lesningen, som gjør at jeg har markert den med rødt selv om det er vanskelig å se at noe annet kan være ment, er:

• Skrevet fullt ut staves ordet dend, ikke bare den.
• Det er en strek etter løkken på d-en som ikke får noen god forklaring (det ville være en ren nødløsning å knytte den opp mot den manglende sluttbokstaven i forrige punkt).

Quote

Linjene 10 og 11 – enig.

Jeg klarer i hvert fall ikke å se noen alternativ lesning på disse stedene, men jeg beholder rødmarkeringen siden jeg ikke synes det er helt overbevisende språklig.

 

Quote

Slutten av det overstrøkne:  . . . da var hun en Hedning. [snodig at hun skulle være hedningen, men jeg tror det er dét som står]

Takk; når du påpeker det er det nesten åpenbart at det er det som står der. Jeg må ha gått meg bort ved å tolke hed som den her hyppig brukte forkortelsen h[an]d. Til forskjell fra deg leser jeg forbokstaven som liten; von Westen er ikke konsekvent med bruk av store forbokstaver i substantiver. Jeg lar også rødmarkeringen stå på artikkelen en, siden den er litt utydelig under overstrekingen.

 

Quote

Linje 16 tung(?) som i mange maader saaog i denne

Jeg hadde også tidligere tung som lesning her, men prikket ut noen bokstaver fordi jeg ikke syntes det ga god nok mening. Jeg setter inn igjen lesningen siden du ser det samme som jeg gjorde, men beholder rødmarkeringen. Jeg var ikke klar over at sammenskrevet saaog ble brukt som enkeltord, men du har helt rett i at det er slik det er skrevet her, og det finnes paralleller.

 

Quote

Linje 18  . . . sælskab med Kirsten (??) [ingen forslag, men synes ikke første bokstav ser ut som en s, jfr. sælskab og sang. Snarere en f? Men, som sagt, ingen forslag til hva det ellers skulle være enn siden.]

Du har helt rett i at første bokstav knappest kan være en s; om det ikke er en f måtte det eventuelt være en stor E. Resten ad ordet er også for utydelig til å identifisere bokstavene sikkert. Imidlertid er det vanskelig å tenke seg noe annet ord som passer bedre inn i sammenhengen enn siden, så enn så lenge lar jeg dette stå markert med rødt.

 

Quote

To siste linjer – enig.

Da fjerner jeg rødmarkeringen på disse.

 

 

Quote

 

Bilde 4

Lurer på om linje 2 er . . . sid[en] h[an]d kom herud, vaaset [vaaret? – gir ikke mening med mindre været var meningen som i dialektisk(?) vorre] meget bekymret

 

• Helt enig i sid[en] og kom i hvert fall.
• henud/herud: ordet begynner i hvert fall med h og slutter på en «høy» bokstav; mellom disse er det bare «lave» bokstaver, hvorav én er u. Strengt tatt er det ikke tilstrekkelig mange siksaker til at noen av alternativene helt passer; spesielt er det vanskelig å se spor av den nedoverskrående dobbeltsiksaken i r.
• For neste ord er i hvert fall min opprinnelige lesning naa ved feil. Jeg får heller ikke vaaset til å stemme, siden det ikke er noen grunn til at ikke høy s skulle blitt benyttet her. Jeg tror også siste bokstav er d og ikke t. Siden ingen lesning ser ut til å gi umiddelbar mening setter jeg nå inn waared (med min kanskje hyperkorrigerende w) i rødt, siden det i det minste gjengir de mest sannsynlige bokstavene.

Quote

Linje 3  at de vove drikke (??) som vilde . . ..osv.

• vove er nok like sannsynlig som vore, ja. Å avgjøre hvilken form som passer best krever at vi får fylt inn de øvrige hullene i setningen.
• Jeg var også inne på drikke, men avviste dette av to grunner: det er ikke noe spor av en prikk over i-en, og dobbel k skrives ellers alltid ck og ikke kk.

Quote

Linje 6 komme frem, ja. . . . thi h[an]d vildet(?) self gierne

Stryker da rødmarkeringen av frem. Man må lese noen bokstaver to ganger for å få til vildet, men når du trekker fram denne lesningen ser jeg at vilde så absolutt er mulig (selv om det mangler prikk over i-en) og passer enda bedre språklig. Jeg endrer til dette, men lar rødmarkeringen stå i tilfelle andre har innspill på dette punktet.

 

Quote

Linje 7  . . . at da han gik, ja. Selv om ordet er ‹slurvete› skrevet.

Ja; både her og et par andre steder er k nærmest forenklet til l. Det kan være at dette kan være nøkkelen til å lese noen av de gjenværende uklare ordene.

 

Quote

3de siste linje . . . Guds Engle var hos ham . . .

Ah, selvsagt! Jeg har tydeligvis spesielt tungt for å gjenkjenne stor E, selv når konteksten nesten fyller inn ordet alene.

 

Quote

Siste linje . . . gik ud[en] for . . . osv.

Ja, det må være det, selv om det betyr at k i gik her ikke er forvansket til l, men til d med hake som oppløses som d[en], kanskje fordi skribenten i tankene hadde kommet en stavelse lengre, til ud[en].

 

Quote

Og herved er nakken blottet for hugg.

Mange takk igjen for bidraget, både til nye lesninger som jeg hadde oversett, bekreftelser av ting jeg var usikker på om jeg innbilte meg og et nytt blikk på flere andre punkter. Ikke nøl med å plukke fra hverandre motargumentasjonen eller komme med helt nye lesningsforslag.

[Tor Gjerde]

Angående tredje siste linje i tredje bilde skrev Even:

Quote

Linje 18  . . . sælskab med Kirsten (??) [ingen forslag, men synes ikke første bokstav ser ut som en s, jfr. sælskab og sang. Snarere en f? Men, som sagt, ingen forslag til hva det ellers skulle være enn siden.]

 

On 7/25/2021 at 6:27 PM, Tor Gjerde said:

Du har helt rett i at første bokstav knappest kan være en s; om det ikke er en f måtte det eventuelt være en stor E. Resten ad ordet er også for utydelig til å identifisere bokstavene sikkert. Imidlertid er det vanskelig å tenke seg noe annet ord som passer bedre inn i sammenhengen enn siden, så enn så lenge lar jeg dette stå markert med rødt.

 

Siden stor E er vanskelig å skille fra liten f i denne håmdskriften, og k til tider er svært forenklet ser jeg nå at ordet mest sannsynlig er Enke. Det stemmer logisk med at Jon utøvde «runeri» først sammen med hennes mann, senere med henne; implisitt etter at mannen døde og hun ble enke.

 

En slik lesning åpner også for at von Westen har gjort en feil, og at Anders Einarsen nevnt i bilde 1 og Anders Larsen nevnt her er samme person. Begge er fra beskrivelsen erfarne noaider, og er begge gift eller sterkt assosiert med en kvinne kalt Kirsti Larsdatter som joiker ved «runeriet»; begge virker fra konteksten å være avdøde mens enken Kirsti/Kirsten er i live.

[Even Stormoen]

9 minutter siden, Tor Gjerde skrev:

 

Siden stor E er vanskelig å skille fra liten f i denne håmdskriften, og k til tider er svært forenklet ser jeg nå at ordet mest sannsynlig er Enke.

 

Der tror jeg sannelig du knekket ‹nøtten›! 🙂

 

Mvh

[Tor Gjerde]

On 7/25/2021 at 6:27 PM, Tor Gjerde said:

Quote

Linje 3  at de vove drikke (??) som vilde . . ..osv.

• vove er nok like sannsynlig som vore, ja. Å avgjøre hvilken form som passer best krever at vi får fylt inn de øvrige hullene i setningen.
• Jeg var også inne på drikke, men avviste dette av to grunner: det er ikke noe spor av en prikk over i-en, og dobbel k skrives ellers alltid ck og ikke kk.

Ved å spinne videre på ditt forslag om “vove”, og å akseptere “kk” i stedet for “ck” som ellers alltid benyttes øyner jeg en svak mulighet for at intensjonen var “vovede ikke”, men at mellomrommet ble forskjøvet slik at resultatet ble “vove deikke”. Selv om mellomrom kan være litt variable i håndskrift er ikke dette en spesielt vanlig type feil, dog. For at helheten skal gi mening med en slik lesning må vel det påfølgende *“for som vilde” leses som en kontraksjon av “for somme vilde”, synonymt med “fordi nogen vilde”. Lesningen forblir noe spekulativ, men gir fullgod mening mellom “bekymred ... at de” og “sette ham fast i fængsel”.

 

Jeg ser samtidig at med de korreksjonene du kom med i foregående linje blir det mer trolig at ordet foran “bekymred” skal være “meget” slik jeg opprinnelig leste det, og ikke “noget” som jeg endret min lesning til basert på en tentativ lesning av ordet før der igjen som “naa ved” som neppe kan opprettholdes.

[Tor Gjerde]

On 7/25/2021 at 6:27 PM, Tor Gjerde said:

Quote

Linje 4 brugte alt fast(?) Runbomme

Også mulig. Første og siste bokstav må være f og t, og det er to bokstaver mellom dem. For tredje bokstav er nok din lesning s mere sannsynlig enn min r i fort, men ligner strengt tatt mere på en e. Andre bokstav ville derimot vært mer atypisk som a enn som o. Imidlertid gir ingen av de aktuelle kombinasjonene noe ord som virker å passe i konteksten.

Siden s her ville blitt skrevet ſ er det nok bare e og r som kan komme på tale, og foet virker usannsynlig gikk jeg tilbake til å spekulere på hva betydningen av min tentative lesning fort eventuelt kunne være. Hverken Den Danske Ordbog, Ordbog over det danske Sprog, Holbergordbogen, Moths Ordbog eller Kalkars Ordbog gir noen relevante betydninger av dette ordet, hverken alene eller i frasen alt fort. Søker man imidlertid på denne frasen på nettet viser det seg at den opptrer flere ganger i dansk-norsk skrevet av norske forfattere i denne perioden, med betydningen stadig. Siden dette passer betydningsmessig i sammenhengen anser jeg denne lesningen nå som sikker.