Forliksrådet, henviste saker.

[Gunnar Sigdestad]

Kvar var det uforlikte saker hamna frå forliksrådet/forlikskommisjonen?
Er desse protokollane digitaliserte?

[Grethe Flood]

Ved søk på Forliksvesen i skanna materiale på Digitalarkivet, får jeg opp følgende liste over skannede forhandlingsprotokoller:

https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&tags[]=385&text=

Jeg kan ikke se at denne lista er særlig lang, så jeg vil kanskje gå ut fra at det ikke er digitalisert materiale fra forlikskommisjoner/-råd i stor skala. 

 

Ved søk på forlikskommisjon på Arkivportalen får jeg opp følgende liste over publiserte kataloger over arkiver fra ulike forlikskommisjoner: 

https://www.arkivportalen.no/search?unitType=1000&text=forlikskommisjon.

 

Her er et tilsvarende søk på forliksråd på Arkivportalen:

https://www.arkivportalen.no/search?unitType=1000&text=forliksråd

 

Er det protokoller fra forlikskommisjoner/-råd generelt du er ute etter, eller er det protokoller fra en bestemt forlikskommisjon/et bestemt forliksråd?

 

På Arkivportalen kan du ut fra signaturen på arkivkatalogene se hvilken arkivinstitusjon som oppbevarer materialet. Dersom materialet oppbevares ved et av statsarkivene, kan et tips være å legge inn et spørsmål på forum "Spør Arkivverket". 

 

Jeg ser av søket på forliksråd, at det dukker opp signaturer som IKAK (Interkommunalt arkiv i Kongsberg) og AIN (Arkiv i Nordland), TIKA (Interkommunalt arkiv i Trøndelag). Hvis materialet du er spør etter, finnes hos noen av disse arkivinstitusjonene eller andre arkivinstitusjoner, som er utenfor Arkivverket, er det vel best å ta kontakt med dem direkte. 

 

https://ikakongsberg.no/

https://arkivinordland.no/

https://www.ika-trondelag.no/

 

Dette er det nærmeste jeg kommer tips til informasjon om protokoller fra forlikskommisjoner/-råd. 

[Gunnar Sigdestad]

Takk for svar, Grethe.

Det eg meinte var kva rettsintans som var den neste, når sakene ikkje kom til forlik i forliksrådet, og om protokollane til denne instansen er scanna. Var det heradsretten eller lagmannsretten?

Uforlikte saker i forliksretten kom vel ikkje nødvendigvis vidare pga. kostnadene.

[Jan H. Trelsgård]

Tingretten var neste instans. 

 

Se for eksempel Wikipedia-artikkelen om forliksråd på https://no.wikipedia.org/wiki/Forliksråd under overskriften Historikk:

 

"Forliksrådene het i begynnelsen forlikskommisjoner, og de fikk navnet forliksråd i 1927. Etter 1687 var det Kristian 5s Norske Lov som var gjeldende lov i Norge. Utover på 1700-tallet så man behov for nye lover, og det ble utgitt supplerende enkeltlover, ofte kalt forordninger. De forordningene som gjelder opprettelsen av forlikskommisjonene er: Forordning av 10. juli 1795: ”Forordning om Forligelses-Commissioners Stiftelse overalt i Danmark, samt i kjøbstæderne i Norge”, og Forordning av 20. januar 1797: ”Forordning om Forligelses-Indretninger paa Landet i Norge”. Disse to forordningene skapte grunnlaget og rammen for forlikskommisjonene og deres arbeid.

Mot slutten av 1700-tallet var saksmengden ved domstolene svært stor, og økende. Rettsapparatet ble utsatt for et stort press, og hadde ikke kapasitet til en fullverdig behandling av alle saker. Samtidig ble rettergangen en enda mer tidkrevende og dyr prosess på grunn av økt profesjonalisering og krav om skriftlighet, og dette presset frem reformer. Forlikskommisjonene ble derfor opprettet for å minke saksmengden oppover i rettssystemet, og samtidig gjøre det enklere og rimeligere for vanlige folk å få tatt opp sine tvister til vurdering og megling. I den kongelige forordningen av 1795 som innfører forlikskommisjonen i kjøpstedene i Norge står det:

Ligesom det er en af de behageligste Gjenstande for Kongens Ønsker, at kunne, ved mindelige Foreninger, see unødvendige og bekostelige Rettergangs-Trætter imellem Undersaatterne forebyggede; Saa har Han, til at opnaae dette Øiemærke, herved stiftet en Forligelses-Indretning […]

Etter dette skulle alle sivile tvistemål først opp i en forlikskommisjon som skulle forlike partene. Hvis ikke forlik ble oppnådd ble saken sendt videre til bygdetinget/bytinget. Forlikskommisjonene ble etter 1797 ny førsteinstans i alle sivile tvistemål både i byene og på landet. Samtidig ble Rådstueretten, Lagtinget og Overhoffretten fjernet. De ni lagtingene ble erstattet av fire stiftsoverretter, og en nasjonal øverste domstol, som Norge hadde hatt ved Overhoffretten, ble nå helt borte. Etter 1797 kunne sakene som ble behandlet på bytinget/bygdetinget om ønskelig ankes videre til Stiftsoverretten, og siste ankeinstans var Høyesterett i København."