Dåp 4 februar 1720 - Jens - Aker sogn

[Laila Sandbæk]

Hei!

 

Kan noen hjelpe meg å tolke dåpsregistreringen for Jens - 4.feb 1720?

Kirkebøker: SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1714-1720, s. 245-246 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

Ikke minst, står det 'salig' foran navnet på hans far?

 

Og 'Slottet' - betyr det Kristkirken - var den ikke bare i bruk for soldater?

 

Vennlig hilsen Laila

 

[Laila Sandbæk]

Faren Jens Hellemann var kanskje nettopp en soldat, hvis jeg forstår denne begravelsesregistreringen riktig?

 

Og døde i så fall 1. august 1719 - før sønnen Jens ble døpt?

 

Kirkebøker: SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1714-1720, s. 575-576 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

Endret August 29, 2021 av Laila Sandbæk

[Else B. Rustad]

Lenke nr. 2:

 

4. februar er det begravet en mann ved navn Adam Christophersen. Din lenke går til feil kirkebok.

[Ivar S. Ertesvåg]

4 timer siden, Laila Sandbæk skrev:

Hei!

 

Kan noen hjelpe meg å tolke dåpsregistreringen for Jens - 4.feb 1720?

Kirkebøker: SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1714-1720, s. 245-246 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

Ikke minst, står det 'salig' foran navnet på hans far?

 

Det ser ut som "Sl. Jens Hellemand  grl(?). d.b. ", ja.

forkortinga mellom namnet og "d.b."[drengebarn] kan vere noko militært (samanlikna med andre frå "Slottet", som får ein tittel her)

 

Det er nok han som er jordfesta 1.aug. 1719, ja.

 

Kven som sokna til Slottskyrkja i 1720, trur eg andre må svare på.

[Laila Sandbæk]

Takk, @Ivar S. Ertesvåg 🙂 tenkte ikke over det med grl og sammenlikne med de andre fra 'Slottet' 🙂 god ide 🙂 

 

@Else B. Rustad, kan ikke se at jeg har gjort noen feil verken med datoer eller lenker?

[Even Stormoen]

Innførselen 1 august (nr.2. h. side:)

 

Jens Larss Hel-

lemand Sold. gl. 32 aar XKgdt(?)

 

Hva det siste betyr aner jeg ikke, men flere soldater ‹i sin beste alder› er død samtidig og med samme betegnelse. Samme regiment? Det 10de?

 

Mvh

Endret August 29, 2021 av Even Stormoen

[Laila Sandbæk]

Tusen takk, @Even Stormoen - veldig interessant 🙂 dette er faren til feldberederen Jens som da tydeligvis har fått sitt navn etter sin nylig avdøde far. Den yngste sønnen til Gunnhild ble kalt Lars i stedet.  Jeg må prøve å finne ut hva som skjedde på den tiden 🙂 krig eller sykdom?

Endret August 29, 2021 av Laila Sandbæk

[Even Stormoen]

7 minutter siden, Laila Sandbæk skrev:

 krig eller sykdom?

 

Vel, ikke vet jeg, men Den store Nordiske Krig varte fra 1700 til 1721. Med trefninger i Norge 1716 og -18. Tipper allikevel på en slags sykdom.

 

Mvh

[Laila Sandbæk]

Ja, jeg fant ingen slag som skulle ha skjedd på den tiden. 

 

Den store Manndauden skal ha skjedd i 1654 - peststøtten på Krist kirkegård var til minne om den. I 1719 gikk det flekktyfus som fulgte soldatene - såkalt soldatsott - men det verste utbruddet var visst i Trondheim.

 

Pokker ta deg pest! | Bioingeniøren (bioingenioren.no)

 

Leter videre 🙂

[Laila Sandbæk]

53 minutter siden, Even Stormoen skrev:

XKgdt(?)

 

Kan det være Krist kirkegård ? I motsetning til Ag for Aker ? 

 

Fram til 1823 var det felles sogneprest for Aker og slottskirken: Grenser i Aker (oslo.kommune.no)

 

[Ola Teige]

Slottskirken var sognekirke for alle soldater og andre tilknyttet det militære, med deres familier, i Christiania. 

 

1 time siden, Laila Sandbæk skrev:

 

Kan det være Krist kirkegård ? I motsetning til Ag for Aker ? 

 

Fram til 1823 var det felles sogneprest for Aker og slottskirken: Grenser i Aker (oslo.kommune.no)

 

 

Der tror jeg du har det. Krist kirkegård var den militære kirkegården, tilknyttet Akershus. Den ligger der fremdeles på Hammersborg, ganske bortgjemt mellom den svenske kaken og gamle Deichmanske bibliotek.

Jens Hellemann sr. døde nok av sykdom. I august 1719 var det uansett våpenhvile, som vart frem til endelig fred ble sluttet sommeren 1720. Da er en vei fremover å finne ut hvilke avdelinger som lå i garnison på Akershus på dette tidspunktet. Det krever nok arkivstudier.

[Laila Sandbæk]

Tusen takk for veldig interessant informasjon @Ola Teige 🙂 jeg prøver å lete etter avdelingene 🙂 

 

Har lest meg til at svært mange menn i Norge ble tatt ut som soldater på den tiden.

Kunne de komme langveis fra de som holdt til rundt Christiania? 

Er det i så fall noen måte å finne ut hvor de kom fra?

 

[Laila Sandbæk]

Hm. Ser ut til at de kunne komme langveis fra, ja.

"Til de vervede avdelingene kunne man ta menn fra hvor som helst i landet, og noen ganger også utlendinger. Det var vanlig at det var vervede styrker i garnisonene ved festningene."

 

Soldater i Kongens tjeneste 1628-1814 - Arkivverket