Vielse 1717 i Aker - Jens Larsen

[Laila Sandbæk]

 

Kirkebøker: SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1714-1720, s. 747-748 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

Helt øverst på høyre side, side 748, XXIV febr.

 

Står det Jens Larsen Soldat?

Og hvem er det han blir trolovet med ?

 

 

[Richard Johan Natvig]

Vanskeleg skrift, men eg meiner i alle fall at det står Joen, ikkje Jens:

 

Joen Lars[øn] Sold[at?]

.... J....rsd[atter]

[Tor Gjerde]

Innførselen er en av mange tilbakedaterte «forfalskninger» skrevet minst et par måneder senere — potensielt mye senere, som antydet av at flere av de andre inkluderer årstallet som er redundant i den løpende føringen. Den er også skrevet av en annen person enn den som førte kirkeboka i samtiden, og benytter kun gotisk skrift i kontrast til de ordinære innførslene som bruker latinskrift for personnavn. Skriften er svært lite leselig, men kanskje kan det hjelpe å sammenligne med noen av de andre tilleggene fra samme hånd.

 

Uten å ha foretatt en slik sammenligning mener jeg å se

Joen(?) Lars[en] Sold[at]

...rtr.d(?) Iversd[atter](?)

 

Jeg kan ikke komme på noen andre navn enn Giertrud/Jertrud som passer med de mest sannsynlige bokstavene i hennes navn, men ser ikke at noen vanlig form av dette navnet passer helt inn med resten. Bortsett fra at forbokstaven ikke går under linjen ville jeg snarere sagt at navnet hennes begynner med «Iver-», hun er kanskje oppkalt etter faren eller en slektning i samme navnetradisjon som var nylig avdød da hun ble født? Norsk personnavnleksikon inkluderer navn som Iverike, Iverine, Iverise og Iverta, men ikke *Ivertrud (som synes å forutsette en ad hoc navnedannelse basert på at Gjertrud er dannet fra Gjert).

[Laila Sandbæk]

Tusen takk, begge to 🙂 Da er det nok Joen, ikke Jens. Lurte litt på det samme. 

 

Interessant dette med tilbakedatering!

 

Denne personen med denne ganske uleselige håndskriften har ført mange registreringer i pennen i Aker.

De fleste av disse synes å være ordinære, som her: Kirkebøker: SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1714-1720, s. 239-240 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

Og som her, noen få sider: Kirkebøker: SAO, Aker prestekontor kirkebøker, F/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1714-1720, s. 486-487 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

Men også ganske ofte som tillegg til det noen med bedre håndskrift og orden har ført inn, slik du beskriver.

 

Hvordan bør man forholde seg til slike tillegg?

 

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Det må vel litt meir til for å kalle dette "forfalskning" (altså rettsstridig)....?

Det er nok så enkelt som at det er to prestar (sokneprest og kapellan) som gjer innførsler.

Alternativt, så har soknepresten nokon til å hjelpe seg med innførslene - t.d. kona.

 

"Tilbakedateringa" er nokså moderat.... 4 dagar.  Det kan vere så enkelt som at den eine presten

har har trulova eitt par i den eine kyrkja 24. febr, og så ført inn dette etter nokre dagar.

I mellomtida har den andre presten ført inn tre par trulova 28.febr.

 

 

Det er sikkert mogeleg å finne ut kven som var sokneprest i Aker - og om han hadde kapellan (fast eller personellkapellan).

 

[Laila Sandbæk]

Klarte ikke finne prestene på første forsøket.

 

Det er antakelig den eldste personen, siden det skrives kun med gotisk håndskrift?

[Tor Gjerde]

1 hour ago, Laila Sandbæk said:

Klarte ikke finne prestene på første forsøket.

 

Det er antakelig den eldste personen, siden det skrives kun med gotisk håndskrift?

Jeg tror ikke man uten videre kan anta dette, siden det i hele syttende og attende århundre er svært utbredt å bruke latinskrift for ulike former for utheving i tekster hvor gotisk skrift er hovedformen, inkludert i personnavn og latinske ord (her månedsnavnene). I bøker som dette som i hovedsak består av navn får man da et inntrykk av at primærinnførslene virker mer moderne enn tekst av samme skribent med mer normal tekstsammensetning.

[Tor Gjerde]

1 hour ago, Ivar S. Ertesvåg said:

Det må vel litt meir til for å kalle dette "forfalskning" (altså rettsstridig)....?

Ja, anførselstegnene var ment å indikere at begrepsbruken nok er i overkant. Den store forskjellen i stil er jo også en klar indikasjon på at det ikke ble forsøkt å la de sekundære innslagene passere som en den av den originale tekstsekvensen.

 

1 hour ago, Ivar S. Ertesvåg said:

"Tilbakedateringa" er nokså moderat.... 4 dagar.  Det kan vere så enkelt som at den eine presten

har har trulova eitt par i den eine kyrkja 24. febr, og så ført inn dette etter nokre dagar.

I mellomtida har den andre presten ført inn tre par trulova 28.febr.

Plasseringen av teksten viser at den ikke er skrevet umiddelbart etter siste innslag på forrige side, men etter at primærteksten på side 748 er ferdigskrevet. Det tilsvarende ser ut til å gjelde de øvrige sekundære innførslene. Siden det er ganske mange slike innslag spredt noenlunde jevnt ut over tid er nok den mest sannsynlige forklaringen at et underliggende kapell eller annekskirke har ført sin egen kirkebok, og at innslagene derfra i ettertid har blitt inkorporert i kirkeboka til hovedkirka.

[Ivar S. Ertesvåg]

5 timer siden, Tor Gjerde skrev:

Ja, anførselstegnene var ment å indikere at begrepsbruken nok er i overkant. Den store forskjellen i stil er jo også en klar indikasjon på at det ikke ble forsøkt å la de sekundære innslagene passere som en den av den originale tekstsekvensen.

 

Plasseringen av teksten viser at den ikke er skrevet umiddelbart etter siste innslag på forrige side, men etter at primærteksten på side 748 er ferdigskrevet. Det tilsvarende ser ut til å gjelde de øvrige sekundære innførslene. Siden det er ganske mange slike innslag spredt noenlunde jevnt ut over tid er nok den mest sannsynlige forklaringen at et underliggende kapell eller annekskirke har ført sin egen kirkebok, og at innslagene derfra i ettertid har blitt inkorporert i kirkeboka til hovedkirka.

 

I så fall burde det vel vere likeins i listene over døypte og jordfesta?    (nei... det er ikkje slike innskot der).

Og innskota burde vel kunne identifiserast til "kapellet" - som her vel er slottskyrkja på Akershus.  Kan dei det?

 

Eg tenkjer det er lite tvil om at prestane rekna alle innførslene som "originale" i høve til retningslinjene dei hadde for å føre kyrkjebok.

[Laila Sandbæk]

Det var nok Gertrud Iversdatter, ja 🙂