GĂ„ til innhold
Arkivverket

Vielse 1717 i Aker - Jens Larsen


Laila SandbĂŠk

Recommended Posts

Vanskeleg skrift, men eg meiner i alle fall at det stÄr Joen, ikkje Jens:

 

Joen Lars[Ăžn] Sold[at?]

.... J....rsd[atter]

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

InnfĂžrselen er en av mange tilbakedaterte «forfalskninger» skrevet minst et par mĂ„neder senere — potensielt mye senere, som antydet av at flere av de andre inkluderer Ă„rstallet som er redundant i den lĂžpende fĂžringen. Den er ogsĂ„ skrevet av en annen person enn den som fĂžrte kirkeboka i samtiden, og benytter kun gotisk skrift i kontrast til de ordinĂŠre innfĂžrslene som bruker latinskrift for personnavn. Skriften er svĂŠrt lite leselig, men kanskje kan det hjelpe Ă„ sammenligne med noen av de andre tilleggene fra samme hĂ„nd.

 

Uten Ă„ ha foretatt en slik sammenligning mener jeg Ă„ se

Joen(?) Lars[en] Sold[at]

...rtr.d(?) Iversd[atter](?)

 

Jeg kan ikke komme pÄ noen andre navn enn Giertrud/Jertrud som passer med de mest sannsynlige bokstavene i hennes navn, men ser ikke at noen vanlig form av dette navnet passer helt inn med resten. Bortsett fra at forbokstaven ikke gÄr under linjen ville jeg snarere sagt at navnet hennes begynner med «Iver-», hun er kanskje oppkalt etter faren eller en slektning i samme navnetradisjon som var nylig avdÞd da hun ble fÞdt? Norsk personnavnleksikon inkluderer navn som Iverike, Iverine, Iverise og Iverta, men ikke *Ivertrud (som synes Ä forutsette en ad hoc navnedannelse basert pÄ at Gjertrud er dannet fra Gjert).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

Tusen takk, begge to 🙂 Da er det nok Joen, ikke Jens. Lurte litt pĂ„ det samme. 

 

Interessant dette med tilbakedatering!

 

Denne personen med denne ganske uleselige hÄndskriften har fÞrt mange registreringer i pennen i Aker.

De fleste av disse synes Ä vÊre ordinÊre, som her: KirkebÞker: SAO, Aker prestekontor kirkebÞker, F/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1714-1720, s. 239-240 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

Og som her, noen fÄ sider: KirkebÞker: SAO, Aker prestekontor kirkebÞker, F/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1714-1720, s. 486-487 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

Men ogsÄ ganske ofte som tillegg til det noen med bedre hÄndskrift og orden har fÞrt inn, slik du beskriver.

 

Hvordan bĂžr man forholde seg til slike tillegg?

 

 

 

Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

Det mÄ vel litt meir til for Ä kalle dette "forfalskning" (altsÄ rettsstridig)....?

Det er nok sÄ enkelt som at det er to prestar (sokneprest og kapellan) som gjer innfÞrsler.

Alternativt, sÄ har soknepresten nokon til Ä hjelpe seg med innfÞrslene - t.d. kona.

 

"Tilbakedateringa" er noksÄ moderat.... 4 dagar.  Det kan vere sÄ enkelt som at den eine presten

har har trulova eitt par i den eine kyrkja 24. febr, og sÄ fÞrt inn dette etter nokre dagar.

I mellomtida har den andre presten fĂžrt inn tre par trulova 28.febr.

 

 

Det er sikkert mogeleg Ă„ finne ut kven som var sokneprest i Aker - og om han hadde kapellan (fast eller personellkapellan).

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

Klarte ikke finne prestene pÄ fÞrste forsÞket.

 

Det er antakelig den eldste personen, siden det skrives kun med gotisk hÄndskrift?

Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

1 hour ago, Laila SandbĂŠk said:

Klarte ikke finne prestene pÄ fÞrste forsÞket.

 

Det er antakelig den eldste personen, siden det skrives kun med gotisk hÄndskrift?

Jeg tror ikke man uten videre kan anta dette, siden det i hele syttende og attende Ärhundre er svÊrt utbredt Ä bruke latinskrift for ulike former for utheving i tekster hvor gotisk skrift er hovedformen, inkludert i personnavn og latinske ord (her mÄnedsnavnene). I bÞker som dette som i hovedsak bestÄr av navn fÄr man da et inntrykk av at primÊrinnfÞrslene virker mer moderne enn tekst av samme skribent med mer normal tekstsammensetning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

1 hour ago, Ivar S. ErtesvÄg said:

Det mÄ vel litt meir til for Ä kalle dette "forfalskning" (altsÄ rettsstridig)....?

Ja, anfÞrselstegnene var ment Ä indikere at begrepsbruken nok er i overkant. Den store forskjellen i stil er jo ogsÄ en klar indikasjon pÄ at det ikke ble forsÞkt Ä la de sekundÊre innslagene passere som en den av den originale tekstsekvensen.

 

1 hour ago, Ivar S. ErtesvÄg said:

"Tilbakedateringa" er noksÄ moderat.... 4 dagar.  Det kan vere sÄ enkelt som at den eine presten

har har trulova eitt par i den eine kyrkja 24. febr, og sÄ fÞrt inn dette etter nokre dagar.

I mellomtida har den andre presten fĂžrt inn tre par trulova 28.febr.

Plasseringen av teksten viser at den ikke er skrevet umiddelbart etter siste innslag pÄ forrige side, men etter at primÊrteksten pÄ side 748 er ferdigskrevet. Det tilsvarende ser ut til Ä gjelde de Þvrige sekundÊre innfÞrslene. Siden det er ganske mange slike innslag spredt noenlunde jevnt ut over tid er nok den mest sannsynlige forklaringen at et underliggende kapell eller annekskirke har fÞrt sin egen kirkebok, og at innslagene derfra i ettertid har blitt inkorporert i kirkeboka til hovedkirka.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

5 timer siden, Tor Gjerde skrev:

Ja, anfÞrselstegnene var ment Ä indikere at begrepsbruken nok er i overkant. Den store forskjellen i stil er jo ogsÄ en klar indikasjon pÄ at det ikke ble forsÞkt Ä la de sekundÊre innslagene passere som en den av den originale tekstsekvensen.

 

Plasseringen av teksten viser at den ikke er skrevet umiddelbart etter siste innslag pÄ forrige side, men etter at primÊrteksten pÄ side 748 er ferdigskrevet. Det tilsvarende ser ut til Ä gjelde de Þvrige sekundÊre innfÞrslene. Siden det er ganske mange slike innslag spredt noenlunde jevnt ut over tid er nok den mest sannsynlige forklaringen at et underliggende kapell eller annekskirke har fÞrt sin egen kirkebok, og at innslagene derfra i ettertid har blitt inkorporert i kirkeboka til hovedkirka.

 

I sÄ fall burde det vel vere likeins i listene over dÞypte og jordfesta?    (nei... det er ikkje slike innskot der).

Og innskota burde vel kunne identifiserast til "kapellet" - som her vel er slottskyrkja pÄ Akershus.  Kan dei det?

 

Eg tenkjer det er lite tvil om at prestane rekna alle innfĂžrslene som "originale" i hĂžve til retningslinjene dei hadde for Ă„ fĂžre kyrkjebok.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

Join the conversation

Du kan poste nÄ og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn pĂ„ siden automatisk.   Vis som en ordinĂŠr lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   TĂžm tekstverktĂžy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) pÄ sine nettsider for Ä levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for Ä akseptere bruk av cookies.