Hvordan hadde en ikke-arbeidende mor råd til å åpne en hemmelig bankkonto og kjøpe eiendom? (Bergen, c. 1867-1886)

[Johan Stenslie]

PERSON SOM FORSKES PÅ:

Caroline Margrethe Knudsen Sæbøe (f. 18 Feb 1826 i Trondheim - d. 22 Mar 1886 i Bergen)

 

ANDRE RELEVANTE PERSONER:

[Ektemann] Steffen Einarsen Rognved (f. 12 Mar 1827 i Haus - d. 3 May 1905 i Bergen)

[Sønn] Karl Johan Einarsen (f. 29 May 1854 i Bergen - d. 23 Sep 1919 i Bergen)

[Sønn] Einar Martin Einarsen (f. 16 Nov 1862 i Bergen - d. 24 Apr 1920 i Concepción, Chile)

[Sønn] Stefanus Einarsen (f. 20 Dec 1864 i Bergen - d. 14 Feb 1925 i Bergen)

[Sønn] Oscar Einarsen (f. 23 Mar 1867 i Bergen - d. 23 Sep 1940 i Denver, Colorado)

[Sønn] Petrus Johan Einarsen (f. 11 August 1870 i Bergen - d. 27 May 1950 i Bergen)

 

SPØRSMÅL:

Hvordan hadde en ikke-arbeidende mor råd til å åpne en hemmelig bankkonto og kjøpe eiendom? Dette er uvanlig, ikke sant?

BAKGRUNN:

I hennes sønn, Oscars, memoarer skrev han at moren hans kjøpte to bygninger til familien og åpnet en hemmelig bankkonto. Men så vidt jeg kan se hadde hun ikke noen annen jobb enn å ta seg av familien. Jeg har lagt ved en liste over alle kildene jeg har funnet knyttet til henne på Digitalarkivet, og ingen av dem viser et yrke for henne.

 

Her er hva Oscar skrev om den hemmelige bankkontoen hennes. “Before my mother died she had, unknown to any of her relatives, opened an account with the Bergens Sparebank, and left the pass book in the care of her washerwoman… My mother had instructed said washerwoman that in the event of her death, said deposit should be equally divided between her five living sons… At the time of my mother’s death said deposit amounted to 250 kroner and 55 örer, which in five equal sums of kr. 50.11 was transmitted by the washerwoman to my four brothers and me. Whereby the trust left in her care was faithfully discharged.” Mannen hennes (Snedkersvend Steffen Einarsen) var alkoholiker, så jeg lurer på om hun holdt kontoen hemmelig slik at han ikke skulle bruke den på å drikke.

Som jeg nevnte, forklarte Oscar i memoaret at hun kjøpte to bygninger Skivebakken 7 og Asylpladsen 2 gjennom en avbetalingsplan. Førstnevnte var for dem å bo i og sistnevnte var for dem å leie ut. “Said property stood in my mother’s name until 1886, that is, one year after her death, when it was sold at auction, as there was a mortgage against it which my father was unable to meet.”

KILDER:

Einarsen, Oscar. Life Sketch of Oscar Einarsen (Chicago, Illinois: Life Savior Book Concern In Every Country Of The World, 1913), Ninth International Edition.

1826 - Caroline Margrethe Sæbøe

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000042176630

1854 - Caroline Margarethe Knudsen

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000007381745

1854 - Caroline Margarethe Knudsen [Repeat]

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000040436865

1855 - Carolius Margrethe Sæbø

https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000009339304

1855 - Caroline Margarethe Sæbø [Repeat]

https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000000194992

1856 - Caroline Margrethe Knudsen

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000007454216

1858 - Caroline Margrethe Knudsen

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000040442187

1858 - Caroline Margrethe Knudsen [Repeat]

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000007387938

1859 - Caroline Margrethe Knudsen

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000027559100

1859 - Caroline Margrethe Knudsen [Repeat]

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000007436987

1863 - Caroline Margrethe Knudsen

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000007439042

1865 - Karoline M. Knudsen

https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01038249020241

1865 - Karoline Knudsen [January 22]

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000007440239

1867 - Caroline Margarethe Knudsen

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000007441514

1870 - Karoline Margarete Knudsen

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000007443563

1870 - Karoline Margrete Knudsen [Repeat]

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000028859498

1875 - Karoline Knudsdatter

https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01052295015275

1881 - Karoline Margrete Knudsen

https://www.digitalarkivet.no/en/view/279/pk00000002008481

1884 - Karoline Margrete Knutsen

https://www.digitalarkivet.no/en/view/279/pk00000002009825

1886 - Karoline Margrete Einarsen f. Knutsen

https://www.digitalarkivet.no/en/view/267/pg00000000256227

1886 - Karoline Margrete Einarsen f. Knutsen [Repeat]

https://www.digitalarkivet.no/en/view/267/pg00000002668350

[Ivar S. Ertesvåg]

Først: alle personlege bankkontoar er "hemmelege" på den måten at det er berre kontohavar og banken (og skattekontoret) som veit om dei.

Dvs.... - sånn er det i dag.  Før 1888 var ikkje gifte kvinner myndige, men underordna ektemannen. I det minste i prinsippet skulle ektemannen vite om kontoen.

Men dersom ho ikkje fortalde det til Steffen, så ville det vere vanskeleg for han å få greie på det.

 

Det einaste ville vere dersom ho hadde samla noko formue å snakke om (sannsynlegvis over ei viss grense den gongen også*)), ville det kome i dei offentlege skattelister.

Aviser likte å trykke slike lister, og då ville familien og andre få greie på at ho hadde formue (men ikkje kvar pengane var plasserte).

*) med lån på eigedomane ville uansett skattelistene vise null formue.

 

I 1886 (Caroline død) var 250 kroner ein del; men ikkje ei stor formue. Etter utrekninga her https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator

kan det svare til om lag 21000 i dag  (avhengig av kva du vil kjøpe).

 

Eigedom kan ein kjøpe om ein får lån. Caroline hadde tydelegvis lån.

Planen, frå Caroline si side - og frå banken si side -, var sikkert å betale renter og lån med inntekter frå utleige.  Det kan hende banken oppfatta Caroline som

ein forsiktig og pålitande investor.  Og så hadde dei nok pant i eigedomane.

 

 

[Johan Stenslie]

20 hours ago, Ivar S. Ertesvåg said:

Først: alle personlege bankkontoar er "hemmelege" på den måten at det er berre kontohavar og banken (og skattekontoret) som veit om dei.

Dvs.... - sånn er det i dag.  Før 1888 var ikkje gifte kvinner myndige, men underordna ektemannen. I det minste i prinsippet skulle ektemannen vite om kontoen.

Men dersom ho ikkje fortalde det til Steffen, så ville det vere vanskeleg for han å få greie på det.

 

Det einaste ville vere dersom ho hadde samla noko formue å snakke om (sannsynlegvis over ei viss grense den gongen også*)), ville det kome i dei offentlege skattelister.

Aviser likte å trykke slike lister, og då ville familien og andre få greie på at ho hadde formue (men ikkje kvar pengane var plasserte).

*) med lån på eigedomane ville uansett skattelistene vise null formue.

 

I 1886 (Caroline død) var 250 kroner ein del; men ikkje ei stor formue. Etter utrekninga her https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator

kan det svare til om lag 21000 i dag  (avhengig av kva du vil kjøpe).

 

Eigedom kan ein kjøpe om ein får lån. Caroline hadde tydelegvis lån.

Planen, frå Caroline si side - og frå banken si side -, var sikkert å betale renter og lån med inntekter frå utleige.  Det kan hende banken oppfatta Caroline som

ein forsiktig og pålitande investor.  Og så hadde dei nok pant i eigedomane.

 

 

Tusen takk Ivar, jeg fullfører et essay om denne familien, og jeg prøver bare å rydde opp i de siste detaljene, så jeg setter stor pris på all hjelpen!

 

[Berit Knudsen]

Litt historie om Bergen Sparebank https://www.spv.no/om-oss/om-banken/historikk

[Johan Stenslie]

2 hours ago, Berit Knudsen said:

Litt historie om Bergen Sparebank https://www.spv.no/om-oss/om-banken/historikk

Tusen takk, det er faktisk veldig interessant og er med på å muligens forklare hvorfor en så fattig som Caroline ville kunne tatt opp et så stort lån og fått en konto.