Hvordan standardisere mannsnavnet Oufgen?

[tom askerøi]

Avdøde har både en far og en sønn ved dette navn...: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224630177

 

Men hvilket navn "er" det - Ougen/Ouden/Auden/Audun/Eugen/?

Endret Januar 5, 2022 av tom askerøi

[Ivar S. Ertesvåg]

Det er vel enkja (ikkje avdøde) som har far og son med dette namnet ...

 

Med atterhald om at namneforma på skiftekortet er rett etter originalen (skifteprotokollen);

så er det Oufge (utan -n) for begge.

 

Det er vel mest nærliggande å tru at det er ei form av Ofeig/Ufeig, gammalnorsk Ófeigr (Úfeigr).

Namnet er lite brukt i Noreg og det ikkje er med i Norsk Personnamnleksikon (3.utg.). Men det

ein gard Ofigsbø i Lom, så det kan ikkje vere heilt ukjendt.

Endret Januar 5, 2022 av Ivar S. Ertesvåg

[Per Morset]

Jeg vil heller spørre tilbake: Hvorfor standardisere (modernisere)?

 

[Lars E. Øyane]

Innlegg #4:

 

Når eg kjem borti slike «uvanlege» og «arkaiske» namn, vil eg freista finna ut korleis namnet utvikla seg seinare.  Kva namn nytta sonen i seinare kyrkjebøker?

 

Sett «isolert» ville eg her sagt det kan vera om ei form av mannsnamnet Aage...?

[Kristian Hunskaar (privat)]

51 minutter siden, tom askerøi skrev:

Avdøde har både en far og en sønn ved dette navn...: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224630177

 

Men hvilket navn "er" det - Ougen/Ouden/Auden/Audun/Eugen/?

 

I bygdeboka for Sigdal benytter Andreas Mørch Åge: https://www.nb.no/items/2401c395d58e8fdbd57da39548216eb0?page=13

 

Lars E. Øyane peker på å undersøke hva sønnen kalles i yngre kilder, og det ville jeg også foreslå. Med bare dette ene tilfellet å bygge på, ville jeg kanskje gått for Auen, og jeg har også sett tilfeller hvor én og samme person har blitt kalt både Auen og Åge. Disse navnene har ikke felles opphav, men danske skrivere kunne nok fort forveksle dem.

 

17 minutter siden, Per Morset skrev:

Jeg vil heller spørre tilbake: Hvorfor standardisere (modernisere)?

 

Når navnene blir skrevet ulikt fra kilde til kilde, er det som regel hensiktsmessig å finne en standardisert form. Ofte er jo navnene også skrevet av danskspråklige skrivere, som kan ha "forvrengt" navnene, og deres skriftformer blir da bare et uttrykk for disse skrivernes oppfatning av hvordan et navn skulle skrives.

[Are S. Gustavsen]

Det beste er trolig å følge forfatteren av Liers historie, som konsekvent benytter Åge Mikkelsen om Reier Bergans svigerfar. Han er omtalt under Viker i Lier: https://www.lier.kommune.no/liers-historie/viker.htm

 

Det vil si, man bør trolig benytte enten Mikkelsson eller Mikkelssøn når det gjelder normalisering av patronymet.

 

Ellers har vi, etter det jeg husker, mange eksempler på vakling mellom Ove og Åge i flere fremtredende slekter, så som slekten Bjelke på 1500- og 1600-tallet. Det er uansett ikke snakk om noe navn Audun eller Auen/Auden/Ouden her.

 

Normalisering er samtidig svært nødvendig i det meste av moderne slektshistorieskrivning. Fravær av navnenormalisering vil ofte skape unødig forvirring hos den jevne leser. Skjønt, mange navn kan samtidig la seg "ødelegge" av misforstått målstræv.

 

Mvh Are

Endret Januar 5, 2022 av Are S. Gustavsen

[tom askerøi]

Til Per:

Som Kristian og Are skriver: FORSIKTIG standardisering må til for å finne igjen personen(e) når de dukker opp i annen kilde stavet på en helt annen måte. 

 

Til Ivar (og alle andre):

Selvfølgelig er det enka som har far og sønn med det "underlige" navnet.  Sånn går det når man skal forte seg å legge ut spørsmålet før man går fra for å spise frokost i håp om å ha svaret når man kommer tilbake. Fillern også - og jeg beklager!

Og takk for alle gode forslag - da kaller jeg ham Åge (og noterer "Oufge" i "notatrubrikken")...

 

 

 

 

[Olaf Larsen]

Jeg vil foreslå en eller annen variant av navnet Ausjen, som det ble uttalt og brukt på norsk, men også skrevet Eugen i nyere tid, mye brukt i Sverige.

[Are S. Gustavsen]

10 timer siden, Olaf Larsen skrev:

Jeg vil foreslå en eller annen variant av navnet Ausjen, som det ble uttalt og brukt på norsk, men også skrevet Eugen i nyere tid, mye brukt i Sverige.

 

Eugen av det latinske Eugenius (NPL 1995, s. 81) er ikke kjent benyttet i Norge på 1600-tallet, og er uansett forskjellig fra Ove, av gda. Aghi (NPL 1995, s. 228) og Åge, dansk form av Åke (NPL 1995, s. 313). Her er det altså snakk om hvilken av de to sistnevnte man skal oppfatte som det riktige. Eugen er således for et bevisst villspor å regne.

 

Mvh Are

[tom askerøi]

Ove er også et godt forslag og kan minne om uttalen av presten stavemåte - hvis det ikke var for den g'en...

 

Jeg holder meg til Åge foreløpig - så får vi se om det kommer flere "varianter" i kirkebøkene...

[Anfinn Bernaas]

Kjem ein over til Telemark er Augon/Augund/Ougen/Ouen relativt ofte forekommande i kjeldene. Augon er i bruk den dag i dag, kjerneområde Midt-Telemark.

[David Widerberg Howden]

Personlig har jeg aldri skjønt trangen til å måtte standardisere til en moderne navnevariant og spesielt hvis formen ligger langt fra den skriftlige formen. Forsiktig normalisering for leselighet skjønner jeg noe bedre, men selv tenker jeg at skal man normalisere forsiktig så er formen Ougen mye brukt og den mest nærliggende.

Endret Januar 6, 2022 av David Widerberg Howden

[Are S. Gustavsen]

1 time siden, David Widerberg Howden skrev:

Personlig har jeg aldri skjønt trangen til å måtte standardisere til en moderne navnevariant og spesielt hvis formen ligger langt fra den skriftlige formen. Forsiktig normalisering for leselighet skjønner jeg noe bedre, men selv tenker jeg at skal man normalisere forsiktig så er formen Ougen mye brukt og den mest nærliggende.

 

Utgangspunktet for denne tråden er en feillesning av det aktuelle skiftekortet (lenken ovenfor), Ingen av de to navnene Tom Askerøi viser til har *Oufgen, men derimot "Oufge". Dermed ender navnet på en trykksvak vokal, en schwa.

 

Allerede ved denne erkjennelsen blir alle Eugen og Audun-varianter fullstendig uaktuelle. Den avgjørende n-en er nemlig ikke til stede i forelegget. Grunnlaget for trådens påfølgende frie gjettverk ligger her.

 

I tillegg har Askerøi valgt å ville finne opp kruttet på nytt, idet den aktuelle lokalhistoriske litteraturen ikke ble undersøkt før spørsmålet ble stilt. Dette er jo forsåvidt greit nok, men idet først Hunskaar, dernest undertegnende, kommer med de nødvendige litteraturreferansene, så er det vanskelig å forstå at dette ikke tas hensyn av senere bidragsytere.

 

Bygdebokforfatterne Andreas Mørck (Sigdal) og Rolf Fladby (Lier) må kunne antas å ha arbeidet tilstrekkelig med den lokale navnebruken til å kunne skille ting fra hverandre. Dermed må eventuell kritikk av de nevnte herrer Mørck og Fladby komme i form av enten påvisning av enkeltstående feiltolkninger, eller at man foretar tilsvarende kildeundersøkelser av de nevnte utgangspersoner , og gjennom dette eventuelt kan påvise at det skal være snakk noe annet enn varianter av Ove eller Åge.

 

Jeg vil derfor anbefale aktiv bruk av navnebøker, så som Norsk Personnavnleksikon (1995 eller 2013-utgaven), da hånd i hånd med faktiske kildeundersøkelser knyttet til de faktiske personer som omspørres.

 

På denne bakgrunn er ikke "Ougen" det mest nærliggende. *Ougen, og det svært telemarkske Augon, må rett og slett forkastes. Det er nesten i samme bås som det avgjort malplasserte Ofeig.

 

Mvh Are

Endret Januar 6, 2022 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Anfinn Bernaas]

1 time siden, Are S. Gustavsen skrev:

På denne bakgrunn er ikke "Ougen" det mest nærliggende. *Ougen, og det svært telemarkske Augon, må rett og slett forkastes. Det er nesten i samme bås som det avgjort malplasserte Ofeig.

 

Er lei for om eg med innspelet om *Ougen og variantar blei oppfatta som at dette var aktuelle alternativ i denne samanhengen. Eg har stor respekt for grunngjevinga til Gustavsen og Hunskaar som gjeld Ove/Åge.

 

Min tanke var at her har ein fleire namn, dialektvariantar og skrivevariantar som tilsynelatande kan ha noko felles, men som ved nærare kjennskap til bruk og i det heile teke meir omfattande kunnskap, viser seg å vera heilt ulike namn, som påvist av Gustavsen/Hunskaar. Så det gjeld å vera aktsam med konklusjonar basert på raske assosiasjonar.

[tom askerøi]

Are:

 

Da jeg "havnet" i denne delen av landet fikk jeg på pukkelen her på DA fordi jeg hadde spurt om noe i bygdeboka fra Modum - den inneholdt så mye feil at jeg skulle holde meg langt unna!

 

Men når jeg havner i en "sidegren" i Sigdal så får jeg jammen på pukkelen fordi jeg IKKE har sett i bygdeboka først.

 

Det er ikke lett å gjøre alle til lags...

 

 

[Are S. Gustavsen]

Anfinn, Tom,

 

Hovedhensikten min er å unngå sidespor i diskusjonen rundt hvorvidt en skal velge navneformen Ove eller Åge. Deltemaet forblir nødvendigheten av navnenormalisering. Noen ganger synes jeg at spissformuleringer må til for å få frem visse poeng. Håper ingen føler seg i overkant støtt av det. :-)

 

Mvh Are

[Lars E. Øyane]

Innlegg #17:

 

Eg tykkjer det kan vera interessant å diskutera bruken av ulike personnamn i ulike kantar av landet!  Eg har i forskingi mi vore borti namn som liknar kvarandre i ulike kantar av landet (og som sikkert òg har felles opphav i gammalnorsk) og kan vera frista til ei «Sognenormalisering» i motsetnad til ei «Bergensnormalisering» eller «Sørlandsnormalisering» for den del.

 

Anfinn er inne på eit spennnde namn, Augund!  Dette er eit førenamn som gjennom fleire 100 år har vore vanleg i Hafslo og delar av Sogndal i indre Sogn og der har vore nytta i lag med Aamund.  Fér me vidare innover Sognefjorden til Luster, finn me derimot berre Aamund.  På Sørlandet er derimot Ommund vanleg...  Liknande variasjonar finn me i namn som Salomon i Luster, som i Lærdal og Årdal er vorte til Samuel.  Erlend og Elling vart nytta side om side i indre Sogn, men vert i Romsdalen alle omskrivne til Elling!  Gullik i Valdres vert til Gullak i indre Sogn.  Rønnaug i Gudbrandsdalen vert til Rannei i indre Sogn.  Britha i indre Sogn vert til Bertha i Bergen, so normalisering vert vanskeleg...  Ikkje minst når me har å gjera med namn i Amerika, der Augund, Ingeborg, Gjertrud og Synneva frå indre Sogn vert til Ed, Belle, Jane og Susan i Wisconsin!

Endret Januar 7, 2022 av Lars E. Øyane

[tom askerøi]

Lenge tenkte jeg som deg, Lars, at forskjellige skrivemåter gikk på "lokale uttaler" og at det var lurt å følge den lokale skrivemåten både fordi det var "korrekt" mot hva personen egentlig het og fordi det gjorde det enklere å se at dette er "en person fra Vinje i Telemark" og dette er "en person fra Sømna i Nordland" slik at man lettere kunne identifisere hvem av flere med ellers like navn som kunne være aktuelle.

 

Helt til jeg fant ut at det ikke var alle som var odelsgutter og kunne "bli på gården" i generasjoner. Noen måtte ta til takke med gård et helt annet sted for å etablere seg. Andre hadde ikke tilgang på gård i det hele tatt og måtte ta til takke med første og beste husmannsplass - flere ganger i livet.

 

Så jeg har mange eksempler på slekter som flyttet med ujevne mellomrom frem og tilbake mellom nevnte Vinje, Røldal, Seljord, Modum og Valle i Setesdal(*) - og stavemåten forandret seg ofte for samme person etter som hvor han/hun bodde. Hvilket skulle jeg da velge å bruke som "hovednavn" på vedkommende - og hvilke var "også kalt"-navn?

 

Enda "verre" viste det seg å være mellom de forskjellige kommunene og fylkene på Østlandet. 

 

Så i det siste har jeg begynt å lure på om det hele er et spørsmål om prestens (og/eller bygdebokforfatterens) mer eller mindre sære synspunkter og at det er lurere å gå den motsatte veien - det er nok av eksempler på at mannen heter Engebret i halvparten av kildene og Ingebret i den andre halvparten - også i samme kirkebok av samme prest. Og innimellom var det morsommere(?) å skrive Embret eller Ingebrigt - eller Engebrigt osv. For ikke å snakke om stakkaren som var oppkalt etter faren som døde før han ble født - han kunne like gjerne bli kalt Ingbret Engebretsøn som det motsatte...

 

Jeg har ikke svaret eller løsningen - men synes det er viktig å lufte problematikken. Hvordan takler dere andre det?

 

(I NST sine publikasjoner ser jeg at noen artikkelforfattere konsekvent kaller alle Gunder'e for Gunnar - mens andre varierer. Jeg skulle tro noen virkelig het Gunder, også - ikke minst hvis de var av dansk opphav...?)

 

(*)= Det samme gjelder selvfølgelig mange (kanskje alle?) andre steder i landet - det her var bare det første eksemplet jeg kom på...

 

Endret Januar 7, 2022 av tom askerøi

[Harald Søren Storaker]

Eg var ein gang borti ein kar som var født i Åseral omkring 1800-1810, Vest-Agder som Torger/Torje. Han flytta til Setesdal/Telemark og blei der skriven som Tarje. Seinare flytta han til kysten i Aust-Agder og blei da skreven som Terje.
Navnet Tollev har same vokal-variasjon. Indre Vest-Agder: Tolli/Tolleiv, Setesdal: Taddei, Aust-Agder kyst: Tellef.

Oufgen i TS her er et vanskelig tilfelle. Her i Agder har eg sett Ougen/Ouen/Øven/Eugen/Even. Og i dag har vi navn som Augen, Auen, Even, Eivind og Øyvind.

[Olaf Larsen]

Hvis man blar litt bakover til side 169 i skiftene som det er lenket til i første post, finner man at navnet Ouen senere er brukt på samme gård. Jeg vil anta at det var begrensede skrive- og stavekunnskaper blant folk på tiden, og hvordan man uttalte navnet Oufgen er jo ukjent for oss idag. Jeg synes det er feil at man idag bombastisk avviser skrivemåter for et navn, bare fordi det ikke er listet opp i nyere litteratur.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg normaliserer noe, men det er vanskelig å være konsekvent. Man må nesten bare bestemme seg for noe, særlig hvis en og samme person f.eks. kalles både Rønnaug og Rannei, eller Niklas i én kilde og Nicolai/y i en annen. Paret Embjør/Ingeborg er også "klassisk".

[Dag Thorsdalen]

1 time siden, Olaf Larsen skrev:

Hvis man blar litt bakover til side 169 i skiftene som det er lenket til i første post, finner man at navnet Ouen senere er brukt på samme gård. (...) Jeg synes det er feil at man idag bombastisk avviser skrivemåter for et navn, bare fordi det ikke er listet opp i nyere litteratur.

 

Nja, mon det, Olaf? Hvis du ser nærmere etter, er opphavet til denne tråden Bergan (gnr. 1) i Sigdal. Mens det skiftet du viser til ble holdt på en plass under Bergan (gnr. 67) i Modum hovedsogn. Altså to ulike gårder i to ulike (nabo)kommuner, vel en mil fra hverandre i luftlinje over åsen.

 

Men sosialt var avstanden enda større. Bergan i Sigdal tilhørte i flere århundrer det aller øverste sjiktet av distriktets bondestand. Arvelaterens første kone var prestedatter og broren hans grunnlegger av en av Telemarks mest tallrike presteslekter.

 

Heller ikke i sitt andre ekteskap synes han å ha giftet seg under sin stand - med en svigerfar som ifølge Liers historie er godt belagt i kildene. Bygdebokforfatteren bør dermed ha hatt et rikt tilfang av kilder av ulike skrivere til å vurdere hvordan svigerfarens navn bør skrives.

 

Og så kan jeg ikke unnlate å smile litt i skjegget over debatten her om navnenormering når jeg har på beddingen en sak der jeg bl.a. kommer til å vise at den "erke-telemarkske" Myllarguten, Tarjei (Torgeir) Augundsson (1801-1872), var etterkommer i 9. generasjon av arvelaterens oldeforeldre på Bergan i Sigdal! Men det var ikke derfra han hadde farsnavnet sitt. Det kom inn med farfaren hans.

 

[David Widerberg Howden]

På 6.1.2022 den 22.27, Are S. Gustavsen skrev:

 

Utgangspunktet for denne tråden er en feillesning av det aktuelle skiftekortet (lenken ovenfor), Ingen av de to navnene Tom Askerøi viser til har *Oufgen, men derimot "Oufge". Dermed ender navnet på en trykksvak vokal, en schwa.

Jeg fikk ikke med meg at Oufgen ikke var det aktuelle navnet, men da det står Oufge bir det selvsagt noe annet og i utgangspunktet er vel da Ouge og Åge, mer aktuelt enn Ove?

 

23 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

Innlegg #17:

 

Eg tykkjer det kan vera interessant å diskutera bruken av ulike personnamn i ulike kantar av landet!  Eg har i forskingi mi vore borti namn som liknar kvarandre i ulike kantar av landet (og som sikkert òg har felles opphav i gammalnorsk) og kan vera frista til ei «Sognenormalisering» i motsetnad til ei «Bergensnormalisering» eller «Sørlandsnormalisering» for den del.

Enig i at navn kan ha forskjellige skrivemåter eller dialekter, det er ikke bare i det muntlige at samme navn uttales/skrives ulikt. Å standardisere likt over hele landet kan føre til at forskjellige lokale skriftlige former av et navn kan bli borte og at sjeldne navn kan standardiseres bort.. Det risikerer man vel også hvis alle navneformer som ikke er nevnt i moderne litteratur skal uten unntak standardiseres til en form som passer. I tillegg så er det jo slik at selv om navn skrives likt, så uttales de ikke likt utover landet..

 

Ellers forholder jeg meg i utgangspunktet til de eldste skriftlige kildene en person er nevnt i for å velge hovednavn i et register, alt annet er alternative navn. Men selvsagt må man ta et valg når det i samme kilden kan stå tre forskjellige navneformer på samme person: Niklas, Nicolai, Nicolaus etc.

Endret Januar 7, 2022 av David Widerberg Howden
*

[Per Morset]

Jeg bruker samme praksis som deg, Dag: Fører opp eldste dokumenterte navneform.

For meg har det betydning at navneformen er tidsriktig. Vel er det så at mange av de som førte penn hadde dansk som språk eller hadde gjennomført opplæring på dansk, men det var nå engang slik det var. Vi kan ikke endre historien. Hvis vi moderniserer navnene, mister vi mye av den historiske konteksten. Dermed mister også framstillingen en dimensjon.

[Kristian Hunskaar (privat)]

56 minutter siden, Per Morset skrev:

Jeg bruker samme praksis som deg, Dag: Fører opp eldste dokumenterte navneform.

For meg har det betydning at navneformen er tidsriktig.

 

Jeg tenker snarere at jeg normerer stavemåten for at navneformen skal bli mest mulig tidsriktig. Å normere er ikke nødvendigvis det samme som å modernisere, men å velge en stavemåte som gjør at en moderne leser oppfatter hvordan vi tror at navnet i sin tid ble uttalt. Slik bevares historien. Kildene dokumenterer ymse stavemåter; navneformene må vi utlede fra disse, og det er ikke gitt at den eldste stavemåten er den som ligger nærmest navneformen, for det kan være helt tilfeldig hva den eldste kjente stavemåten er. Så kan jeg i en tekst gjerne gi eksempler på hvordan et navn er stavet i kildene, for å ivareta den dimensjonen.

Endret Januar 8, 2022 av Kristian Hunskaar (privat)