Digital rekonstruksjon av gruvevirksomhet i Lofoten 1900-1912

[Matmora jerngruver Lofoten 1900-1912]

Hei!

Vi i Kunnskapstrening IT jobber sammen med Livland gård i Lofoten med research til et prosjekt der vi skal gjøre en digital rekonstruksjon(3D- modellering og digital tvilling mm.) av gruve satsingen i fjellet Matmora i perioden 1900-1912. 

Det er lite arkivmateriale å finne knyttet til det som foregikk via de vanlige søke kanalene. Vi har vært i kontakt med Ingrid Nøstberg hos Norsk bergindustriarkiv. De hadde ikke noe i sitt materiale, så hun henviste til Bjørn Ivar Berg hos Norsk Bergverksmuseum, som hadde litt materiale og som henviste oss til Statsarkivet i Trondheim.

Vi er spesielt på jakt etter bilder, kart over området, gruvene og virksomheten inne i fjellet. Eller er det så sparsommelig med stoff tilgjengelig, at all informasjon er kjærkommen. I forlengelsen av den digitale presentasjonen av det tekniske anlegget, vil vi også søke å presentere noen av alle folkene som var involvert. Fra Hr. Prof. Singer fra Wien til de lokale fiskerbøndene som jobbet på anlegget.

Søkepunktene vi jobber med; -Gruveanlegget ligger i fjellet Matmora i Vågan tidligere Gimsøy kommune. Historisk så brukes også Matmoderen, Madmoderen, Madmoren.

Vi vet fra Bergmesterberetningen 1911 at driftsbestyrer Siljestøm utarbeidet detaljerte kart og snitt av gruvefeltet. Disse har vi dessverre ikke funnet. De kunne hatt vesentlig for rekonstruksjonen av anlegget og utarbeidelse av en digital tvilling.

Eier av gruvene på dette tidspunktet var Madmoren Bergverksaktieselskap(de hadde også konsesjon på driften). Et konsortium ledet av Prof. Isidor Singer i Wien var eiere fra til staten ikke lenger etter overtok anlegget.

 

Håper dere kan sette oss på sporet av noe som gjør at vi kan formidle denne spennende  gruvehistorien på en fin måte.

 

Vennlig hilsen

Tom Åge Myhren 

Prosjektleder Digitalt gründerskap

Kunnskapstrening IT

tom@kunnskapstrening.no

91 73 46 45

[Arkivverket - Anita Riise]

Vi ber alle brukere om å ha både for- og etternavn med i visningsnavnet sitt. Bruksanvisning for hvordan forandre visningsnavn:

https://www.digitalarkivet.no/content/1144/endre-visningsnavn

 

Ved tidligere henvendelser om gruvedrifta har henholdsvis Statsarkivet i Trondheim og Riksarkivet(Oslo) svart som gjengitt under. I tillegg vil vi også vise til Arkivportalen der dere selv kan søke i katalogene som er lagt ut for å finne ut hva som fins på hvilke arkiv. Samt Digitalarkivet.

(ark.ref: 2009/5493)

Vi har raskt sett i 2 protokoller fra Lensmannen i Vågan, nemlig:

4.06.01 Skjerpeprotokoll 1866-1906 og

4.06.02 Skjerpeprotokoll 1906-1908, for årene 1906-1912, uten å finne ovennevnte bergverk nevnt der. Vi må bemerke at dette har vært en meget hurtig gjennomgang. Det kunne ha vært nyttig å vite hvilken gård feltet lå på, da disse er oppgitt i skjerpeprotokollene.

Ellers har vi raskt sett i katalogen for Bergmesteren i Nordland, uten å finne det aktuelle bergverket nevnt der.

Det kan også tenkes at det finnes dokumentasjon i fogdearkivet, uten at dette er undersøkt.

Nærmere opplysninger om arkiver etter bergverk, kan De skaffe Dem ved å se i Liv Myklands bok "Håndbok for brukere av statsarkivene", side 344-348.

Starsarkivet har dessverre ikke ressurser til å utføre denne type granskninger, men De er velkommen på vår lesesal[i Trondheim], der De selv kan gå igjennom aktuelt arkivmateriale.

 

(ark.ref: 2009/7513)

Opplysninger om gruvedriften i fjellet Matmora tidlig på 1900-tallet finnes i arkivet

etter Handels- og industridepartementet, Industrikontoret A, I, serie Df –

Bergverkskonsesjoner (alfabetisk), nr. 68 (hyllenr. 3A 192 17). Videre finnes

opplysninger om avvikling av sikkerhetsfond for A/S Madmoderen Bergverk i

arkivet etter Sosialdepartementet, 4. sosialkontor, serie Da – Sakarkiv, nr. 174

(hyllenr. 2F 203 34). Privatarkiv 280 Den norske lægeforening inneholder en mappe

vedrørende verkslegestilling ved Madmoderen i eske 223 (hyllenr. 3C 225 35).

Arkivet etter NSB Hovedbanen, Baneingeniøren, oppbevares ikke i Riksarkivet, men

i Statsarkivet i Oslo. Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo har felles lesesal.