Røros: Ole Paulsen Scott og hans kone Helena fra Røros til Frei på Nordmøre ca. 1697-98.

[Kjell Egil Fredly]

Hei!

 

  Jeg har lett etter en forbindelse til en slekt på Frei på Nordmøre, og spesielt om det kan finnes en forbindelse mellom en "Olluf Scaat" fra Røros som bor på Frei ved manntallet 1701, og en av hans drenger dette året, Ole Endresen og hans kone Gjertrud Olsdatter. Dette paret blir bosatt på Nedre Frei og får flere barn, bl.a. Cornelius, Barbro og Helena, samt Anne, Marit og Endre, de to siste oppkalt etter farens foreldre. Her fra manntallet 1701: https://media.digitalarkivet.no/view/38458/45?fbclid=IwAR16-q76fNv-NC5feI3ShDFzA07khn5QDkOpJH2xypSVprS3A50vf0wAc8Y

 

  Ved sjøutskrivingen i 1704-1710 finner jeg dette om Ole Olsen som er nevnt ved manntallet i 1701: https://media.digitalarkivet.no/view/37716/59?fbclid=IwAR1zMIytBSWC4fBAGeWbE5v8bVtgkWcerX-zdxnsy6qChySfHCvDU60kqFc

 

I tingboka for Nordmøre finner jeg 4. juli i 1704 dette som viser at Ole hadde Povelsen eller Paulsen til patronym: Rettergangsmateriale: SAT, Nordmøre sorenskriveri, 1A/1/L0009: Tingbok nr. 8, 1703-1706, s. 79b-80a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

  Her er han også nevnt den 14. oktober 1704, og det viser seg at mannen har gjeld: Rettergangsmateriale: SAT, Nordmøre sorenskriveri, 1A/1/L0009: Tingbok nr. 8, 1703-1706, s. 100b-101a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

  Og etter å ha funnet dette temaet, lurer jeg på om det er den "forsvunne" hyttemesteren på Røros som er kommet til Frei?: Direktør ved Meldals Verk Paul Olsen anno 1708 - Slektsforum (slektogdata.no)

 

  Det viser seg jo at han mistet sin stilling og hadde vel da en god grunn til å forsvinne fra Røros: https://books.google.no/books?id=IVUPAQAAMAAJ&pg=PA155&lpg=PA155&dq=ole paulsen hyttemester&source=bl&ots=vIqgeCP33L&sig=ACfU3U1O_Moh6_wOlqQlMx4s0QMDUE6-Tw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjAzraN5tb1AhWgRvEDHV0tD6YQ6AF6BAgNEAM&fbclid=IwAR1rcMpr-iT4LZRmQOcOj9PTj1jrkUqsgsjv70Xb78sX1HJbIUuh34BzFZg#v=onepage&q=ole paulsen hyttemester&f=false

 

  At kona til Ole Paulsen het Helena, finner vi her i Røros Bergrett i 1695, der "Olluf Povelsens Hellenna" er nevnt: Rettergangsmateriale: SAT, Røros Bergrett, 1A/1/L0001: Justisprotokoll, 1695-1706, s. 13b-14a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

  Ellers er det jo tydelig at Ole Paulsen har det vanskelig økonomisk, her fra Røros Bergrett: Rettergangsmateriale: SAT, Røros Bergrett, 1A/1/L0001: Justisprotokoll, 1695-1706, s. 42b-43a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

Og her er det altså Petter Grube som svarer for ham.

 

  Ved gjennomgang av kirkeboka for Røros fra den startet i 1691 og fram til 1697, men ikke senere, (slik også med Ole Paulsen) finner jeg kun ei med navnet Helena, og det er Helena Eriksdatter Grubbe eller Grube, ofte da sammen med sin svigerinne de første to årene, Barbro, Petter Grubes kone. Barbro dør vel i 1693. Og det er her jeg virkelig undrer meg, er det bare et sammentreff eller ikke, at Gjertrud Olsdatter på Frei har bl.a. døtrene Helena og Barbro? Og når det gjelder navnet Cornelius, så hadde Barbro og Petter sønnen Cornelius, som kom til Nordmøre, kanskje via Frei, til Smøla, der han bodde ved manntallet i 1701, og hadde sin bror, Nils, til dreng. Cornelius var fullmektig for eieren (madam Angell)  av det såkalte Smølagodset. 

 

  Er det noen Røros-eksperter her, som kan bidra?

 

Mvh. Kjell

 

 

 

Endret Januar 29, 2022 av Kjell Egil Fredly

[Kjell Egil Fredly]

Her er lenken til et tema, der i alle fall barna til Gjertrud Olsdatter og Ole Endresen er nevnt. Se spes. innleggene til Jonny Lyngstad: 

 

[Svein Arnolf Bjørndal]

19 timer siden, Kjell Egil Fredly skrev:

  At kona til Ole Paulsen het Helena, finner vi her i Røros Bergrett i 1695, der "Olluf Povelsens Hellenna" er nevnt: Rettergangsmateriale: SAT, Røros Bergrett, 1A/1/L0001: Justisprotokoll, 1695-1706, s. 13b-14a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

  Ellers er det jo tydelig at Ole Paulsen har det vanskelig økonomisk, her fra Røros Bergrett: Rettergangsmateriale: SAT, Røros Bergrett, 1A/1/L0001: Justisprotokoll, 1695-1706, s. 42b-43a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

Og her er det altså Petter Grube som svarer for ham.

 

  Ved gjennomgang av kirkeboka for Røros fra den startet i 1691 og fram til 1697, men ikke senere, (slik også med Ole Paulsen) finner jeg kun ei med navnet Helena, og det er Helena Eriksdatter Grubbe eller Grube, ofte da sammen med sin svigerinne de første to årene, Barbro, Petter Grubes kone. Barbro dør vel i 1693. Og det er her jeg virkelig undrer meg, er det bare et sammentreff eller ikke, at Gjertrud Olsdatter på Frei har bl.a. døtrene Helena og Barbro? Og når det gjelder navnet Cornelius, så hadde Barbro og Petter sønnen Cornelius, som kom til Nordmøre, kanskje via Frei, til Smøla, der han bodde ved manntallet i 1701, og hadde sin bror, Nils, til dreng. Cornelius var fullmektig for eieren (madam Angell)  av det såkalte Smølagodset. 

 

Hvordan vet vi at den "Olluf Povelsens Hellena" er identisk med hyttemesterens kone? Ifølge en lenke høyere opp, som refererer til "Løkken Verk 300 år", skulle hans kone hete Anne Christine Angell? Det er kanskje ikke riktig?

 

Hva er kildegrunnlaget for at Helena Eriksdatter Grubbe er Barbros svigerinne? Grubbe-navnet? Hvordan (fra hvor) vet du at "(...) når det gjelder navnet Cornelius, så hadde Barbro og Petter sønnen Cornelius, som kom til Nordmøre, kanskje via Frei, til Smøla, der han bodde ved manntallet i 1701 (...)"

 

Ole Paulsen (hyttemesteren) er vel heller aldri benevnt som "Schott" på Røros, så man må jo da lure på hvor det kommer fra? Det kan jo være to personer med samme navn som begge pådro seg gjeld? Helt uvanlig var jo ikke det.

 

Jeg kan ikke finne noen av de personene som omtales her i Astrid Ryens "Gruvearbeiderslekter" GRUVEARBEIDERSLEKTER av Astrid Ryen (wordpress.com), hvis det ikke er søkefunksjonen som ikke fungerer ordentlig, og navnet Helena/Helene er (med forbehold) ikke nevnt i det hele tatt, så det kan nok ha svært sjeldent på Røros.

 

 

[Svein Arnolf Bjørndal]

1 time siden, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

Hva er kildegrunnlaget for at Helena Eriksdatter Grubbe er Barbros svigerinne? Grubbe-navnet? Hvordan (fra hvor) vet du at "(...) når det gjelder navnet Cornelius, så hadde Barbro og Petter sønnen Cornelius, som kom til Nordmøre, kanskje via Frei, til Smøla, der han bodde ved manntallet i 1701 (...)"

 

Svaret på dette fant jeg her i dette temaet på det gamle forumet: 

 

[Kjell Egil Fredly]

  Dersom man leser emnet "Direktør ved Meldals Verk Paul Olsen anno 1708" i sin helhet, så finner man at det ikke kommer fram en eneste primærkilde for å underbygge den påstanden at Ole Paulsen var gift med Anne Christine Angel, og det er jo som vi ser, det Astrid Ryen nettopp er ute etter. Pesonlig tror jeg ikke at Ole Paulsen var gift med Anne Christine Angel - hvem hun nå var.  Den kilden jeg viser til fra Røros Bergrett i 1695 er tross alt en primærkilde, og at Helena var navnet på Ole Paulsens Hyttemesters kone, er jeg da sikker på.

 

  At Petter Grube var en "Eriksen" finner vi vel her: 

  Og da Helena Grube også i kirkeboken er sagt å være en "Eriksdatter" kan vi etter min mening være trygge på at de to er søsken. 

 

  Og at Petter og hans kone hadde sønnen Cornelius, som ved morens skifte i 1693 er i Trondheim, finner vi her: https://media.digitalarkivet.no/view/24714/41

 

  Og her er han ved manntallet i 1701 selv om vi akkurat her ikke ser etternavnet Grue på ham (det finnes flere kilder der han er benevnt med Grue til etternavn), se nederst høyre side: https://media.digitalarkivet.no/view/38458/81

 

  I emnet "Direktør ved Meldals Verk Paul Olsen Anno 1708" skriver Astrid Ryen i det aller siste innlegget om fire steder i panteboka der hyttemester Ole Paulsen er nevnt: "På side 24 (1695) følger et brev fra Ole Paulsen til Jürgen og J. Tausan, hvor han forsikrer dem om at han vil holde dem og deres arvinger skadeløse og pantsetter sin odelsgård Sandneset med engsletter og påstående hus og hagestykker ved Røros plass". Her er lenken til side 24, der Ole Paulsen blir benevnt "Skot": https://media.digitalarkivet.no/view/20023/25

 

  Jeg tror neppe at vi finner to "Ole Paulsen Skot" på Røros på samme tid, men bevares - det er bare å lete.

 

  Når man ikke finner disse personene under gruvearbeiderslekter av Astrid Ryen, tror jeg nok det har med det å gjøre at de forsvant så tidlig fra Røros. 

 

Mvh. Kjell

Endret Januar 30, 2022 av Kjell Egil Fredly

[Svein Arnolf Bjørndal]

2 timer siden, Kjell Egil Fredly skrev:

  Dersom man leser emnet "Direktør ved Meldals Verk Paul Olsen anno 1708" i sin helhet, så finner man at det ikke kommer fram en eneste primærkilde for å underbygge den påstanden at Ole Paulsen var gift med Anne Christine Angel, og det er jo som vi ser, det Astrid Ryen nettopp er ute etter. Pesonlig tror jeg ikke at Ole Paulsen var gift med Anne Christine Angel - hvem hun nå var.  Den kilden jeg viser til fra Røros Bergrett i 1695 er tross alt en primærkilde, og at Helena var navnet på Ole Paulsens Hyttemesters kone, er jeg da sikker på.

 

  At Petter Grube var en "Eriksen" finner vi vel her: 

  Og da Helena Grube også i kirkeboken er sagt å være en "Eriksdatter" kan vi etter min mening være trygge på at de to er søsken. 

 

  Og at Petter og hans kone hadde sønnen Cornelius, som ved morens skifte i 1693 er i Trondheim, finner vi her: https://media.digitalarkivet.no/view/24714/41

 

  Og her er han ved manntallet i 1701 selv om vi akkurat her ikke ser etternavnet Grue på ham (det finnes flere kilder der han er benevnt med Grue til etternavn), se nederst høyre side: https://media.digitalarkivet.no/view/38458/81

 

  I emnet "Direktør ved Meldals Verk Paul Olsen Anno 1708" skriver Astrid Ryen i det aller siste innlegget om fire steder i panteboka der hyttemester Ole Paulsen er nevnt: "På side 24 (1695) følger et brev fra Ole Paulsen til Jürgen og J. Tausan, hvor han forsikrer dem om at han vil holde dem og deres arvinger skadeløse og pantsetter sin odelsgård Sandneset med engsletter og påstående hus og hagestykker ved Røros plass". Her er lenken til side 24, der Ole Paulsen blir benevnt "Skot": https://media.digitalarkivet.no/view/20023/25

 

  Jeg tror neppe at vi finner to "Ole Paulsen Skot" på Røros på samme tid, men bevares - det er bare å lete.

 

  Når man ikke finner disse personene under gruvearbeiderslekter av Astrid Ryen, tror jeg nok det har med det å gjøre at de forsvant så tidlig fra Røros. 

 

Mvh. Kjell

 

At Cornelius Petersen er identisk med ham på Smøla i 1701, dokumenteres vel best her i skiftet etter faren: Skiftemateriale: SAT, Røros Bergrett, 3A/3/L0003: Skifteprotokoll, 1706-1723, s. 211b-212a - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no), noe som også nevnes i lenken om Benjamin Pettersen Grue.

 

Takk for lenken til brevet fra Ole Paulsen i 1695. Siden det her går frem at han kaller seg "Skot", er jeg enig i at det bør være samme mann som bodde på Frei i 1701. 

 

I kirkebøkene ser jeg nevnt Ole Paulsen nevnt både som hyttemester og uten uten angivelse av yrke. Om det betyr at det var to stk som het Ole Paulsen på Røros på samme tid, eller om presten var inkonsekvent, vet jeg ikke.

Endret Januar 30, 2022 av Svein Arnolf Bjørndal

[Svein Arnolf Bjørndal]

Ole Paulsen Schot nevnes også som fadder i 1693 på Røros https://www.digitalarkivet.no/kb20070907650617, for øvrig her uten angivelse av yrke.

[Kjell Egil Fredly]

  At han står uten tittel har nok også med det å gjøre at han nettopp i disse årene mistet sin stilling som "Hyttemester". Det er en Ole Paulsen til, med etternavnet "Tørres", han kan du lese om her. Han var i alle fall ikke gift med ei Helena: 

  Jeg er så heldig at jeg har en god slektsforskervenn i Kristiansund, Tore Kristiansen, som sendte meg dette: 

"Ole Pålsen på Frei finner jeg som debitor i Romsdal prostis skifteprotokoll, 142a onsdag 25. februar 1705 i skiftet til Mag. Johan Mentsen Darre, sogneprest til Stangvik

og på folio 218b mandag 27. juli 1705 etter enka til Johan Mentsen, Gjertrud Hansdatter

Møre og Romsdal fylke, Romsdals prosti (Nordmøre), Skifteprotokoll nr. 1 (1700-1707), folio 142a, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090205340280

Oluf Povelsen Freye etter bogen 9-0-0". 

 

  Det viser i alle fall at den "Oluf Skaat" på Frei hadde patronymikonet "Paulsen/Povelsen". Så det kan ikke være tvil om det. Ellers døde Cornelius Petersen Grue ca. 1714, altså ganske tidlig, dessverre er ikke skiftet etter ham å finne. Han var gift med Riborg Bertelsdatter Kongel, som etter at hun ble enke ble gift med Jakob Messel. Med Cornelius hadde hun i alle fall datteren Clara Grue, som ble gift Williamsen, men det er også antydet at de hadde en datter Cornelia (spørs om hun ble født etter farens død siden hun fikk det navnet?). Også Cornelius på Nedre Frei fikk en datter Cornelia. 

 

Mvh. Kjell

Endret Januar 30, 2022 av Kjell Egil Fredly

[Svein Arnolf Bjørndal]

50 minutter siden, Kjell Egil Fredly skrev:

  At han står uten tittel har nok også med det å gjøre at han nettopp i disse årene mistet sin stilling som "Hyttemester". Det er en Ole Paulsen til, med etternavnet "Tørres", han kan du lese om her. Han var i alle fall ikke gift med ei Helena: 

 

 

Tja. Jeg vet ikke når prosessen mot ham startet, men allerede i 1691 finnes en Ole Paulsen uten yrkesangivelse som fadder. Det kan selvfølgelig være Ole Paulsen Tørres - eller presten har ikke vært konsekvent. Ennå så sent som i 1695 nevnes i hvert fall Ole Paulsen Hyttemester.

 

Så kan man lure på hvor Ole Paulsen Skot på Øvre Frei og hans familie ble av: På tinget 20/7 1718 vitnet Lars Ellingsen Bjerkestrand, Iver Andersen Bjerkestrand, Peder Olsen Bjerkestrand, Amund Pedersen Nedre Frei, Ole Endresen Nedre Frei og Bersvend Jonsen Endreset at det var riktig at Øvre Frei alltid hadde vært for høyt skyldsatt, og i lengre tid ligget øde og under fefot, og at gården ofte var utbudt både til feste, kjøp og gressleie, uten at noen hadde vært interessert. De vitnet også at steiner fra Kirkehaugen, som lå på Freis engemark, år etter år falt ned på den beste engen og "fordervet" den mer og mer. Ja, en hel åker var blitt "overløbet", som nå aldri kunne bli pløyd eller sådd. De vitnet også at det samme fjellet hadde hatt skred samme sommer, og nesten drept alle folkene som gikk og høstet, om ikke Gud hadde bevart dem.

[Kjell Egil Fredly]

Ja, tror nok at presten ikke har vært konsekvent når det gjelder navnet hans i kirkeboka. 

 

  Interessant det du nevner fra 1718. Jeg vil tro at Ole Paulsen og kona må være død ganske tidlig, uten at jeg dessverre kan si når. Den eneste kilden som muligens kan gi svar på det er tingbøkene, selv om det er tvilsomt. Og så aner det meg at det gikk ganske så økonomisk ut med dem, slik at det ikke var så mye å skifte etter dem at de kunne havne i skifteprotokollen. Så kildene er sparsomme dessverre. 

 

 Ekstraskatten 1711 har i alle fall ikke med Ole Paulsen, da jeg regner med at den Oluf som er nevnt her er Ole Endresen: https://media.digitalarkivet.no/view/47843/262

Endret Januar 30, 2022 av Kjell Egil Fredly

[Svein Arnolf Bjørndal]

37 minutter siden, Kjell Egil Fredly skrev:

 Ekstraskatten 1711 har i alle fall ikke med Ole Paulsen, da jeg regner med at den Oluf som er nevnt her er Ole Endresen: https://media.digitalarkivet.no/view/47843/262

 

Ja, tror det. Jeg har notert en annen sak om Frei fra 1710 som jeg skal sjekke opp litt nærmere før jeg kommer tilbake til saken.

 

Jeg ser forresten at Ole Paulsen, med og uten yrkesbenevnelse og Helena Grubbe nevnes ofte som faddere helt fra 1691 og ut 1695, siste gang for begge er 4. advent (for hvert sitt barn døpt den dagen). Så er ingen av dem nevnt i hele 1696, som er påfallende. Kan de ha reist fra Røros allerede på nyåret 1696, eller er de sett senere i kirkebøkene før 1700? En annen ting jeg la merke til: Siste gang Ole Paulsen er nevnt som hyttemester i kirkeboka, er 3. påskedag 1695. Kort etter er det en Ole Pedersen som kalles hyttemester. Siden samme Ole Pedersen nevnes som hyttemester senere, kan det ikke være feilskrift.

[Kjell Egil Fredly]

Jeg kan i alle fall svare på det at en Ole Pedersen ble hyttemester etter Ole Paulsen, det så jeg i Røros bergsrett. Så det stemmer ja. 

 

  Når det gjelder det siste du skriver, så har vi noe her i Røros bergsretts pantebok fra 1. januar 1698, der det står bl.a. "Oluf Poulsen forige hÿttemester ved Røraas Smelte Hÿtte, og nu boendes paa min Oddels Gaard samesteds": https://media.digitalarkivet.no/view/20023/37

 

  At de ikke er faddere i den grad de var før han mistet jobben, kan kanskje ha med det å gjøre at de etter hvert havnet langt ned på rangsstigen, og at Oles "misgjerninger" ikke gjorde dem så populære som faddere, jeg vet ikke. Men at de ennå, helt i begynnelsen av 1698, bodde på Røros, det vet vi altså ut i fra det som står i panteboka. 

 

Men her er Helena i alle fall fadder i 1697: https://media.digitalarkivet.no/view/16218/117

Endret Januar 30, 2022 av Kjell Egil Fredly

[Kjell Egil Fredly]

Men jeg mener bestemt at hverken Helena eller Ole Paulsen er å finne i kirkeboka etter dette. Selvsagt vet vi ikke akkurat når de reiste til Frei, men skal jeg tippe, så må det ha vært i løpet av våren 1698.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Takk! At de ikke nevnes i hele 1696, kan jo ha med det å gjøre at det var det året Ole Paulsen ble dømt. Han viser til det i brevet, men skriver ikke dato. Han må vel likevel ha blitt suspendert eller noe lignende i 1695, siden Ole Pedersen da tok over som hyttemester.

 

Når det gjelder saken om Frei i 1710: 16/7 1710 nevnes disse på Frei: Ole Endresen, Arnt Knutsen og Amund (Pedersen). De var trolig alle på Nedre Frei. 23/10 1710 ble saken tatt opp igjen. Da nevnes også Arnt Knutsens kone Guri Ellingsdatter, som møtte for sin mann fordi han var syk. Hun og hennes mann hadde bodd på Frei i 40 år. Siden det i 1701 bare nevnes Jacob Nilsen og Arnt Andersen på Nedre Frei, samt Ole Schaat 50 år på (Øvre) Frei, må vel Arnts farsnavn enten være feil i 1701 eller 1710. Det kan også bety at Ole "Fredriksen" (Endresen) i 1707 hadde overtatt etter Jacob Nilsen og hans familie. Saken i 1710 gjaldt hvorvidt Frei-gårdene var blitt ansett som anneksgårder til Tingvoll. prestegård fra gammelt, samt hvordan tienden var blitt innbetalt. Vitneforklaringene kan leses her: https://www.digitalarkivet.no/rg20090421310465

[Kjell Egil Fredly]

Takk. Ja dette var en interessant sak. Dermed var i alle fall ikke Ole Paulsen lenger bruker i 1710, ellers hadde han vært innkalt, og det kan bety at han trolig er død en gang mellom 1707 og 1710, noe jeg også har tenkt at han trolig var. Altså kan vi regne hans tid på Frei til å være mellom 1698 og 1707-10, altså ikke noen overvettes lang tid. Nærmere kan vi nok ikke komme tror jeg, i alle fall ikke med de kilder vi har. Da blir det jo også noen år fram til 1718 da det blir sagt at det ikke har vært noen brukere der på lang tid. 

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det er litt uklart når Ole Paulsen egentlig ble avsatt. Bjørn Nyheim har disse dataene: Personer med tilknytning til Røros bergverk på 1600-tallet (bjornnyheim.com) I kirkeboka står han aldri som "forrige hyttemester", men skal ha blitt omtalt som det allerede i 1692 iflg. Nyheim. Kan den dommen i 1696 som Ole Paulsen selv viser til dreie seg om noe annet? Da kan det vel ha vært den berømmelige dråpen, kanskje.

[Kjell Egil Fredly]

Tja, det er sannelig ikke enkelt å vite. RKA, som tydeligvis er kilden når det gjelder "forrige hyttemester" i 1692, står kanskje for Røros Koppeverks arkiv? Jeg har sett litt ulike kilder når det gjelder at han ble avsatt, derfor synes jeg personlig det er vanskelig å konkludere. Men - som du sier - det kan være dråpen som fikk det til å gå over sine bredder i 1696. Han må jo ha vært under oppsikt en tid, det vil jeg tro, og at det har vært noe som har bygget seg opp. Han havnet i alle fall i et økonomisk uføre og en sosial degradering som jeg vil tro var grunnene til at han til slutt reiste fra stedet. Fra 1698 er han borte fra Røros, og som Astrid Ryen har skrevet, det finnes ikke noe skifte etter ham (eller Helena for den saks skyld), noe som er naturlig når de reiste derfra. Men - interessante folk er det jo - det skal være sant og visst. 

[Kjell Egil Fredly]

  Når det kommer til den saken der Helena, Ole Paulsens kone, ble innstevnet til Røros bergsrett for i 1695, ser det ut til at hun ikke møtte. Det var en sak mellom proviantskriver Nils Hansens (Flensborg) kone, Ingeborg Andersdatter, og Bernt Bruns kone, Mette Berntsdatter f. Nagel, en sak som begynte i kirken og utartet seg i et "fæsterøll" senere, og der det var innkalt vitner. Grunnen til at Helena ikke møtte var gjerne den at herr Brostrup Tax uttalte dette; "Oluf Poulsens Hellenna formeente hand at were Niels Hansen willie widne", derfor mente han at Nils Hansen selv måtte møte for retten i egen person.  Det sier oss vel ikke så mye egentlig, bare at det sikkert var vennskap mellom proviantskriverens kone og hyttemesterens kone: https://media.digitalarkivet.no/view/28703/12

Endret Januar 31, 2022 av Kjell Egil Fredly

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det var vel flere som ikke vitnet. Har du undersøkt om saken fortsatte og at de som ikke møtte ble stevnet til et senere tidspunkt? Retten ønsket ofte å få frem ulike synspunkter selv om noen var påstått å være aldri så "willie" vitner.

[Kjell Egil Fredly]

Jeg er fullstendig klar over at saker kunne fortsette i det uendelige, ofte hendte det jo at vitner ikke møtte, og ble stevnet til neste ting. Men jeg finner ikke Helena mer etter dette, og saken ser ikke ut til å fortsette. 

 

  Men jeg vil gjerne at folk her, som har Røros som sitt spesialfelt, kommer på banen. 

 

Endret Januar 31, 2022 av Kjell Egil Fredly

[Svein Arnolf Bjørndal]

1 time siden, Kjell Egil Fredly skrev:

  Men jeg vil gjerne at folk her, som har Røros som sitt spesialfelt, kommer på banen. 

 

Ja, det hadde vært fint. Men den mest aktive i dette forumet når det gjelder Røros har jo vært Astrid Ryen, og hun har dessverre nå gitt seg.

 

I mellomtiden har jeg funnet Oluf Schaat i matrikkelen for 1702 https://www.digitalarkivet.no/rk10101307220386. I årgangene før er gården benevnt som øde. Så både før og etter hans tid har Øvre Frei åpenbart ikke vært et sted som folk ønsket å bo. Nå har han jo bodd der også i 1701, men det er vanskelig å vite hvor lenge matrikkelen ikke har vært oppdatert.

 

Egentlig kunne det også vært fint om flere nordmørsspesialister kom på banen. Det kan jo være noen som har støtt på Ole Paulsen Schot i tingbøkene, eller annet av interesse for dette temaet. Selv gikk jeg gjennom dem for noen år siden, men så da ikke spesielt etter ham.

 

Allerede i 1705 er det ny bruker og eier: https://www.digitalarkivet.no/rk10101307230044

Endret Januar 31, 2022 av Svein Arnolf Bjørndal

[Kjell Egil Fredly]

  Siden Ole Paulsen "Skot/Skaat" siste gang er nevnt i tingboka i oktober 1704, (jeg har ikke funnet ham der senere), kan det vel være at han døde rundt 1705 da, eller i alle fall har gitt seg som bruker der. At han er nevnt i et skifte i 1707 behøver ikke å bety at han lever da. 

 

  Ja, dessverre så har Astrid sluttet, men hun har bidratt mye til det vi vet om Røros og slektene der. Jeg skulle så absolutt ha ønsket henne med her. 

 

  Uansett så viser det seg, slik jeg heldigvis alltid har sett det, at såkalte spenstige og "syltynne" teorier, enkelte ganger kan vise seg å være riktige, og må i det minste være verdt å forske på. At de kan bli møtt med skepsis og nedladenhet, det er så, men det bør ikke stanse en fra å forsøke, heller tvert imot. Og det var vel slik det begynte for meg også når det gjaldt dette paret. Som gammel bygdebokforfatter har jeg vært med på det meste i så måte. Selvsagt kan slike innfallsvinkler gi uventede opplysninger, men det er det som gjør slektsforskning spennede. Og det aner meg at siste ord ikke er sagt om akkurat dette temaet heller siden jeg nå en gang la det ut her, og slik skal det være, vi bør alle ha et åpent sinn for nye innfallsvinkler.  

 

  Da sender jeg stafettpinnen videre. 

[Svein Arnolf Bjørndal]

Dette temaet har hvilt en stund.

 

Jeg har undersøkt forekomsten av navnene Helena, Cornelius/Cornelia og Barbro i Frei, Tingvoll og Kristiansund fra 1732 og fremover noen tiår:

 

Navnet Helena i kirkebøkene for Frei, Tingvoll og Kristiansund fra 1732:

 

Gunhild Helena Munthe er fadder i Tingvoll 1740. Presten i Tingvoll het på den tid Peder Munthe.
Peer Isachsen døpte Ingeborg Helena i Tingvoll i 1747. Faddere fra Varvig, Haltvig og Gagnat.
Den eneste Helena som nevnes i Frei (Tingvoll pr.gj.) 1732--54 er Helena Olsdatter Frei.
Ingen ved navn Helena er død i Frei 1732-1754, eller i Tingvoll 1731-51.
Monr. Johan Løche og Dorothea Femmers datter Helena Dorothea f. 1760 i Tingvoll (Øre sogn).
Sogneprest Hr. Christian Qvislin og Karen Helena Nannestad døpte barn fra 1766 og fremover i Tingvoll.
Rybor Hellene Williams er fadder i Frei 1767 (er helst feil for Ribor Isabella Williams f. 1737, som nevnes som fadder før og etter den tid), datter av Robert Williamsen og Clara Grue.
Arnt Brem døpte datteren Helena Laurentina i Tingvoll i 1768.
Petter Pettersen Lindberg og Ingeborg Helena døpe barn i 1772 og fremover i Frei. I 1779 går det frem at hun var en Pedersdatter.
I 1758 døde Helena, en fattig kvinne av Aure gjeld, i Frei annekssogn.
I 1773 ble Peder Greyson og Helena Clausdtr. Naastad-Øren gift i Frei.
Jomfru Helena Budde er fadder i 1777 og fremover i Tingvoll.
Helena Arntsdtr. Vulvig er fadder i 1788 og 1793.
Pige Helena Løche er fadder 1786 og fremover i Tingvoll (Øre). Det var vel hun som ble f. i 1760.
Helena Erichsdtr., Nils Andersen Indergaards kone, er fadder i 1786 (Øre).
Mechelborgs datter Margaretha Helena ble døpt i Kristiansund 24/2 1736.
Hr. (Eiler) Holchs hustru Anna Helena Godschesen døde 8/8 1741 i Kristiansund, 28 år, 8 mnd. gml. (f. ca. 1713)
Isak Pedersen og Magnil Kortsdtr. døpte datteren Margrete Helena 17/8 1745 i Kristiansund.
En av fadderne for Isak Pedersens barn i 1745 var Jomfru Anna Helena Wessel.
Gunder Jensens datter på Nordlandet, Kristiansund, Helene, døde 5/8 1751, 9 mnd. 3 dager gml.
Inspektør Hans Fyhns hustru Helena Fredericha Wessel ble 25/8 1759 i Kristiansund forløst med et dødfødt barn.
11/9 1771 døde Halvard Hansen Rypnes(?) kone Johanna Helena Ekhof på Innlandet, Kristiansund, 69 år, 4 mnd. og 1 dag gml.
Enken Anna Helena sal. Otto Falks på Kirkelandet, Kristiansund, døde 21/4 1773, 85 år.
Anna Helena Høyer døde 26/4 1782, 62 år gml., i Kristiansund.

 

Navnet Cornelius/Cornelia i kirkebøkene for Frei, Tingvoll og Kristiansund fra 1732:

 

Robert Williamsen og Clara Grue døpte 1737 i Frei datteren Ribor Isabella. Fadderne var bl.a. Cornelia Grue.
Cornelius Frei er fadder/døper barn i Frei fra 1737 og fremover. 
Cornelius Frei døpte datteren Cornelia i 1758 i Frei. Da var bl.a. Mad. Clara Williams fadder.
Johan (Peter) Marselius og Fredericha Messel døpte Septuagesima 1744 datteren Cornelia Grue i Kristiansund. Da var bl.a. Clara "Villumsen" fadder. Fredericha Messel var vel datter av Riborg Bertelsdtr. Kongel i hennes 2. ekteskap med Jacob Fredriksen Messel. Cornelia Grue Marselii døde 18/2 1745 i Kristiansund.
Lars Larsens sønn Cornelius av Kirkelandet døde 4/12 1763 i Kristiansund, 8 år og 9 mnd. gml.

 

Jeg har gjort en tilsvarende gjennomgang for navnet Barbro. Navnet var ikke av de aller vanligste i dette distriktet, men samtlige av de jeg har funnet synes å ha vært av vanlig bondestand.

 

Konklusjonen er at Helena (evt. sammensatt med andre navn) i størst grad er brukt av borger- og embetsmannsfamilier, særlig i de første tiårene av 1700-tallet (og tidligere). Det samme synes å være tilfelle med navnene Cornelius og Cornelia. Hvis vi ser bort fra forekomsten på Nedre Frei, er navnene kun brukt av slekten utgått fra Cornelius Grue, inntil Lars Larsens sønn i Kristiansund ca. 1755. Jeg synes derfor ikke hypotesen om en forbindelse mellom Nedre Frei og Øvre Frei/slekten Grue/Grubbe har svekket seg etter gjennomgangen. 

 

Cornelia Grue, Clara Grues søster, var fadder på Frei i 1737. I Kristiansund mangler det kirkebok fra begynnelsen av 1737- et stykke ut i 1739. Siden Cornelia Grus begravelse ikke er funnet, kan man tenke seg ar hun døde i løpet av denne tiden. 12/10 1741 giftet Johan (Peter) Marselius og Fredericha Messel seg i Kristiansund. De døpte datteren Inger Kirstina 21/12 1742 i Kristiansund. Da er bl.a. Ribor Messel fadder. Johan Marselius' (Marcelius) mor het Inger. Neste barn som ble døpt, var Cornelia Grue i 1744, som altså døde allerede året etter. Hun var åpenbart oppkalt etter sin tante, og hennes søster Clara var fadder. Cornelius Frei giftet seg 4/10 1746. I 1758 døpte han en datter Cornelia, og også da var Clara Grue/Williams fadder. Hadde det viktigste vært å gjøre ære på Madam Williams, skulle man tro at Cornelius Frei heller hadde kalt datteren Clara. Når han kalte henne Cornelia, kan det kanskje ha vært for at navnet ikke skulle forsvinne ut av slekten?