Minatten under Spisholt i Øvre Eiker

[Eric Swane]

Jeg søker alle slags informasjon om plassen Minatten (Midnatten) under Spisholt i Øvre Eiker i perioden 1800-1855.

 

I matrikkelen av 1838 er garver Svane oppført som eier. Det finnes to aktuelle garver Svane, ingen av dem passer helt inn, og jeg har ingen sikre holdepunkter for å vite  hvem av dem det var. I den grad garver Svane bodde på Minatten, er det rimelig å gjette at det var for en kortere periode seint i livet. Begge garver Svane hadde store økonomiske vanskeligheter, så når jeg nå skriver deres livshistorie ville det være fint å forstå hvordan dette eierskapet passer inn.

 

Det er ikke greit for meg å finne fram i pantebøker ol, med mindre det fins en eller annen form for indeks. Ingen andre opplysninger binder familiene Svane til Eiker

 

Jeg har ikke funnet noe særlig om plassen Minatten. Ingen gårdshistorie foreligger. Ved folketellingene i 1801 og i 1865 var plassen bebodd av gruvearbeidere. De kan ikke knyttes til Svane. Var dette gruvefolk som arbeidet helt inne og nær Kongsberg?

 

Kjenner noen til plassens historie? Fins det en liten tekst noe sted eller en person som har fordypet seg i plassens historie?

 

mvh eric

 

[Berit Knudsen]

Far og sønn Svane i 1865.

FT 1865  Løkke, Bærum(Asker), Akershus https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038013007159

 

Lassens genealogiske samling, bind 42 s. 62b, Svane: se over streken:

Dorthea Marie Svane f. Kongsberg 15/9 1817 , død i Oslo 11/9 1862. Datter av Holstener, der først var garver på Kongsberg

og siden i Sandvika i Bærum m.m. om Dorthe Maria.

 

Dåpen til Dorthe Marie nr. 66 i 1817 https://www.digitalarkivet.no/kb20051116020675

 

Johan Christopher Svane https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=johan+christopher&lastname=svane&genders[]=m&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=

 

Bærum hørte under Asker på den tiden. (Sandvika lå og ligger i Bærum).

Endret Februar 1, 2022 av Berit Knudsen

[Dag Thorsdalen]

Kan dette være garveren?

Johan Christopher Johan Christophersen Svane - Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld 1795-1816 (0604Q) - Digitalarkivet 

Johan Christopher Christophersen Svane - Klokkerbok for Kongsberg prestegjeld 1795-1816 - Digitalarkivet 

 

De hadde barn til dåpen på Kongsberg t.o.m. 1824, og så viser et enkelt søk ham som fadder i Vestre Bærum i 1836 med adresse Sandvika.

 

Midnatten ligger bare noen meter fra kommunegrensen mellom Øvre Eiker og Kongsberg:

Norgeskart 

 

Det var stort sett folk med tilknytning til Kongsberg som både bodde og hadde eiendomsinteresser i denne delen av Øvre Eiker. Jeg tviler på om han Noen gang bodde der. Jeg kjenner beboerne over flere generasjoner på den tiden, og kan vanskelig klare å plassere noen Svane inn i brukerrekken. Eierhistorikken har jeg ikke undersøkt.

 

Et poeng kan likevel være at det var en fjern slektsforbindelse mellom garverens kone og noen av beboerne av Midnatten, kanskje for fjern til at de selv visste om det, men de hadde vokst opp så nær hverandre at familiene må ha kjent hverandre. Kona var datter av pukkstiger Ole Bottolfsen Bryn og hustru Maren Malene Jochumsdatter Wennich. Datterens ekteskap var kanskje ikke helt tilfeldig da de også hadde sønnen Lorents som selv ble garvermester og datteren Severine (Sørine) som giftet seg med garvermester Ole Kolberg.

 

I flere perioder både på 1700- og 1800-tallet var det gruvevirksomhet like i nærheten av Midnatten. Så da har nok de som bodde der arbeidet der, ellers i gruver nærmere Kongsberg.

 

 

PS. Berit kom meg visst litt i forkjøpet!

 

[Berit Knudsen]

Jeg vet ikke om du allerede har dødsfallet til Gotlieb i 1902. Vestre Bærum nr. 10 https://www.digitalarkivet.no/kb10040805020146

[Eric Swane]

Takk Berit og Dag.

Jeg vet en masse om garverne Svane, og det er flere enn to, f eks sistnevnte Gottlieb, men jeg hadde ikke tenkt å skrive så mye om dem, for det er Minatten som interesserer meg.

Johan Christopher virket som garver i Kongsberg en tiårs periode før han i 1824 etablerte seg som garver i Sandvika. Der måtte han legge ut en vel stor kjøpesum, da høres det rart ut om han eventuelt ikke solgte unna annen eiendom (som Minatten).

Hans eldre bror, Johan Gottlieb, fortsatte garverbedriften i Bragernes etter deres stefar, også en garver Swane. Han lånte mye penger for å kjøpe ut sin bror da denne etablerte seg i Kongsberg. Begge brødrene fikk senere store pengeproblemer og gikk konkurs. Jeg vet ikke hva Johan Gottlieb gjorde etter at han måtte forlate garveri og hjem, men i tid passer noen år på Minatten inn. Jeg har ikke full info om deres økonomiske miserer, mest drypp fra aviskunngjøringer, men at Johan Gottlieb skulle EIE Minatten rimer lite....

 

Men Dag, snakker vi om samme Minatten? Din kartreferanse peker ikke til Spisholt området, og "min" Minatten er en liten plass som ikke er referert i stedsnavn-databaser. Dersom det er den ved Spisholt du kjenner, er jeg interessert i rekken av brukere, for å se nærmere om det f eks kan være en slektsforbindelse.

 

mvh eric

[Dag Thorsdalen]

3 timer siden, Eric Swane skrev:

Men Dag, snakker vi om samme Minatten? Din kartreferanse peker ikke til Spisholt området, og "min" Minatten er en liten plass som ikke er referert i stedsnavn-databaser.

 

Nei, søker du på "Minatten" vil du selvsagt ikke finne noe, for det er et navn som aldri har eksistert - selv om en finner det som feilskrift i en del eldre kilder. Hvis du sjekker matrikkelnummeret til den eiendommen jeg lenket til, ser du at gnr. er 131, som er Spisholt - i 1950-matrikkelen kalt Spishøl. Jeg er enig i at eiendomsstrukturen i denne delen av Øvre Eiker, som heter Lurdalen, kan virke noe forvirrende. Det skyldes at mange av gårdene på nordsiden i Fiskum sogn hadde hver sin smale skogsteig innover mot grensen mot Flesberg i Numedal. Og siden Spisholt er den siste (vestligste) gården i Fiskum før Sandvær, lå Spisholts "tarm" langs hele det som nå er kommunegrensen mellom Øvre Eiker og Kongsberg fra jernbanen til Kjennerudvannet. Denne grensen ble gått opp i 1478 og har siden i store trekk ligget fast.

 

Det var for øvrig utover på 1800-tallet to Midnatten-plasser som nærmeste naboer her. Den andre ligger like nord for den vi taler om her, er fortsatt bosatt og har matrikkelnr. under gnr. 132 Basserud. De to plassene hadde samme bruker fra rundt 1890, og eiendommene ble slått sammen i 1950. Den gamle plassen Midnatten u. Spisholt lå på den eiendommen der jeg har plassert merket samt på naboeiendommen langs bekken, og er det opprinnelige Midnatten.

 

Du henviser til 1838-matrikkelen:

PUBL, Andre publikasjoner, -/Bind 5: Buskerud amt, 1838, s. 83
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092618 

RA, Hovedmatrikkelkommisjonen, 1820
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20130102005167 
 

Men hvor oppdatert var egentlig den informasjonen?

 

Når jeg ser i panteregisteret leser jeg at kjøpmann Johannes Holst hadde skjøte på plassen datert 1828 og forble hjemmelshaver til 1855:

SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 395
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070105301053 
 

Du finner også noen eldre tinglysninger vedr. Midnatten her, uten at jeg i farten kan få øye på det vi her er ute etter:

SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 246
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300264 

 

[Eric Swane]

Takk Dag for nedlagt arbeid, dette var svært avklarende for meg! Etter at jeg skrev forrige innlegg har jeg fordypet med i forskjellige nettfunn om Midnatten og området rundt og tenkt at den Midnatt som du pekte ut på kartet var den rette, og jeg håpet på en irettesetting og forklaring fra deg, og det fikk jeg, fyldig og fint.

Jeg har nok ikke tenkt på at den daterte matrikkelen kunne være utdatert, men det gir vel meg svaret. Så nær Midnatten ligger Kongsberg, kunne det ikke være andre enn garveren i Kongsberg som hadde vært eier. Hadde det vært broren, hadde de kanskje spandert å føre opp "garver Svane på Bragernes/Drammen". Og han solgte nok stedet før han flyttet til Sandvika. Kan Midnatten være så nær Kongsberg at folk regnet den som tilhørende byen? Jeg vet ikke hvor han hadde garveriet sitt, så kanskje Midnatten. Jeg skal sjekke diverse, nl a panteregisteret.

 

mvh eric

 

[Dag Thorsdalen]

Hvis du ser på en av de tinglysningene jeg lenket til, står det "Midnatten i Fjerdingstadgrenda". Fjerdingstadgrenda er området på Kongsberg-siden av grensen, og grenseområdet på Eiker-siden hørte funksjonelt sammen med den. I nedgangstiden på Kongsberg etter Sølvverkets første nedleggelse i 1805 var det mange mindre plasser i området som ble fraflyttet. En del av dem ble kjøpt av byfolk og hadde da funksjon a la det omfattende løkkejordbruket innenfor Kongsbergs grenser, som et sted for matauk og for noen av de kondisjonerte også som landsted.

 

Matrikkelarbeidet pågikk jo over en årrekke, så da har vel grunnlagsopplysningene blitt samlet inn på ett tidspunkt, og så har en før fullførelse sjekket registrene for å se om det er registrert endringer. Jeg har vært borti noen tilfeller der oppgitt hjemmelshaver i 1838-matrikkelen ikke er oppdatert, og har da kommet til at grunnen helst var at senere transaksjoner ikke har blitt tinglyst. Her må en også ta høyde for at ting kan ha blitt tinglyst på Kongsberg, f.eks. som del av et arveskifte, og så har en glemt å gjøre det også på Eiker.

 

En tanke som slo meg var om dette var noe han kan ha fått gjennom kona, foreldrene hennes døde i 1829 og 1832. Det fordrer i tilfelle at det en tid var flere hjemmelshavere til Midnatten samtidig. Tanken om at han kan ha brukt den i garvervirksomheten er også plausibel. Her var det god tilgang på mye av det en garver trengte, men med en såpass liten bekk risikerte han vel å forurense drikkevannet for naboene nedstrøms. Jeg tror derfor at det er mer sannsynlig at han drev virksomheten sin nede i byen som de andre garverne.

 

[Eric Swane]

Hei igjen, spesielt til Dag.

 

Jeg har vært opptatt med andre ting noen dager, men kan igjen konsentrere meg om Midnatten, Nå har jeg lært at Midnatten, som var to naboplasser, lå inntil bygrensa til Jongsberb, at harver Svane neppe eide plassen i 1838, men gjorde det i 1820. Da dreier det seg om garveren Johan Christopher Svane i Kongsberg. Jeg føler meg sikker på at han kjøpte plassen selv og ikke arvet den, for jeg kjenner ekteparets aner ganske godt.

 

Siden det ikke synes å være mer å hente av tinglyste dokumenter i Øvre Eiker, har jeg slått opp i panteregisteret for Kongsberg. Jeg har dårlig syn, er ikke god på å tyde skrift og har begrenset erfaring med denne typen kilder. Såpass skjønner jeg at garver Svane holdt til på Nymoen, dvs den siden av Kongsberg og elva som vender mot øst og Eiker. Jeg ser noen gårdsnummer. men vet ikke hvor de lå i kartet.

 

Men siste innslag, fra 1819, er fulltreffer. Her så jeg navnet Fjerdingstadgrenda, og i panteboka ser jeg navnet Midnatten!

Buskerud fylke, Kongsberg, Panteregister nr. I 10 (1814-1821), Realregisterside, Side 34-35 (venstre side under midten)
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080110350162
Buskerud fylke, Kongsberg, Pantebok nr. II 8 (1814-1821), Pantebokside, Side 230 (starter ned til venstre)
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080104330235

 

Disse innførslenet inneholder sikkert mest standardfraser, men jeg må få tydet dem og fraristet dem mest mulig informasjon. Det er lite jeg vet om garverens liv, og det spørs om jeg klarer å finne nok til å få en sammenhengende. Hans kone, og hennes bror som arbeidet med Svane som garver, kom fra Brynsplass på motsatt side av Kongsberg, der gruvefolk i følere generasjoner hadde bodd med aldri så lite jord å leve av i tillegg. Løkkelandskapet opp mot Midnatten passet dem godt, og fra Nymoen opp hit gikk det en "skikkelig" vei, Norges første riksvei.  Et sentralt spørsmål er hvorfor flyttet familien til Sandvika ikke så mange år senere? Var Midnatten en ekstra eiendom eller erstattet den de andre, dvs ble garverivirksomheten flyttet? osv....

 

Men jeg har kommet et stykke videre fra da jeg startet denne tråde, takk for bidragene!

 

mvh eric

 

 

[Dag Thorsdalen]

Ja, dette var full klaff! Du har helt rett, her er det mange standardfraser.

 

Substansen slik jeg leser det, er at Anne Lagesdatter, enke etter Iver Halvorsen Hostvedt, selger plassen Midnatten i Fjerdingstadgrenda under Bergstadens jurisdiksjon til garvermester Johan Christopher Svane for 100 spd. og at hun har mottatt betalingen. Salget omfattet plassen med påstående bygninger og jordvei. Det er utstedt auksjonsskjøte datert 20/4 1819 og tinglyst 15/12 1819.

 

Iver Hostvedt var ikke Annes første ektemann. Han het Henrik Torgersen Helland og døde i 1812. Her er de ved ft 1801:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058268008026

 

Hun og Iver giftet seg i 1815, og så døde Iver i 1817.

 

I branntakstprotokollen for Kongsberg 1819-27 finner vi Hendrich Midnattens Enkes Gaard som nr. 18 på høyre side:

SAKO, Kongsberg magistrat, F/Fd/L0005: Branntakstprotokoll, 1819-1827

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/as10781811283318

 

I panteregisteret, som du lenker til, står navnet Bengt Johansen Heiberg i kolonnen lengst til venstre på siden. Slik jeg leser det, er han neste hjemmelshaver, men i motsetning til under en del andre tinglysninger er dette ikke tidfestet. Det interessante med ham er at han var gift med Henrik og Anne Midnattens datter Ragnhild. Og i branntakstprotokollen for 1827-37 finner jeg da også ham innført som hjemmelshaver, nr. 5 høyre side:

SAKO, Kongsberg magistrat, F/Fd/L0006: Branntakstprotokoll, 1827-1837

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/as10791811233360

 

Men han døde alt i 1827, og utfra det vi tidligere har funnet ut ble nok plassen da solgt igjen året etter uten at det heller ikke denne gangen ble protokollført også på Eiker.

 

At det er rett plass, ser vi av dette kartet fra 1847 der grensen for hva som da lå under Kongsbergs jurisdiksjon er tegnet inn mellom de to Midnatten-plassene:

https://www.kartverket.no/historiske/rektangelht50/jpg300dpi/rektangelht50_14a-10_1847.jpg  

 

Du skriver at du under gjennomgangen har funnet Johan Chr. Svane nevnt i forbindelse med flere nummer, og at du kan lokalisere disse til Nymoen. Har du disse numrene? Trolig er det branntakstnumrene det er referert til, og da vil det være lett å finne dem i de protokollene og lokalisere (omtrent) hvor dette var. Bebyggelsen på Nymoen tidlig på 1800-tallet var ganske oversiktlig.

 

Jeg vet godt hvor Brynsplass(ene) er! Selv om de er inntegnet på mange eldre kart, er det eldste jeg har lagret der de er navngitt dette fra 1913. Her ser jeg for øvrig at Midnatten igjen har kommet på Eiker-siden av grensen:

amt2_buskerud-amt-45_1913.jpg (9626×10087) (kartverket.no)

 

Jeg vet ikke om du er kjent med Tom Bryns artikler i NST? Der er deres tidlige historie utredet (dog ikke uten noen feil og mangler). Selv om det er familien på den andre delen som er hans hovedfokus, har han også med litt som gjelder den familien som er aktuell her. Det var ikke bare godt naboskap mellom de to familiene; noen av de inngiftede kvinnene var også slektninger.

NST 27 (1980) s. 161-173

NST 29 (1983) s. 177-181

NST 29 (1984) s. 339-364

 

[Eric Swane]

Tom Bryns arbeide kjenner jeg godt til og jeg hadde en gang dialog med han. Selv skriver jeg "Fortellinger fra slekte til ..." myntet på egne og har bl a skrevet om gruvefolkene som vandret over fra Årdal og slo seg ned på Brynsplassene, mest basert på Tom.

 

Kartene kjenner jeg, men fant der ikke gårdene til garveren. Jeg får se etter i branntakstene, men siden du virker så dreven på dette, tør jeg da spørre om assistanse?

 

(fra notatene mine, rekker ikke sjekke nå)

gård 839 og 730:

Buskerud fylke, Kongsberg, Panteregister nr. I 10 (1814-1821), Realregisterside, Side 30-31
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080110350160

 

gård nr 840 (nabo?!) på Nymoen;

Buskerud fylke, Kongsberg, Panteregister nr. I 10 (1814-1821), Realregisterside, Side 32-33
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080110350161

 

kryss Nymogaden egermoen?
Buskerud fylke, Kongsberg, Panteregister nr. I 10 (1814-1821), Realregisterside, Side 36-37
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080110350163

 

Under manntallet for sølvskatten gård løpenr 622 /3.rode)

 

mvh eric

 

 

[Dag Thorsdalen]

Jeg så litt på disse tinglysningene i selve pantebøkene der vi får flere detaljer enn i panteregisteret:

 

SAKO, Kongsberg byfogd, SAKO/A-84/G/Ga/Gab/L0008: Pantebok nr. II 8, 1814-1821, s. 118
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080104330123 

 

SAKO, Kongsberg byfogd, SAKO/A-84/G/Ga/Gab/L0008: Pantebok nr. II 8, 1814-1821, s. 190
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080104330195 
 

SAKO, Kongsberg byfogd, SAKO/A-84/G/Ga/Gab/L0008: Pantebok nr. II 8, 1814-1821, s. 260
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080104330265 
 

I det første tilfelle er det snakk om en bygård som ligger i som ble kalt 2. tverrgate fra Egermoen og deler av en by gård som lå til det som ble kalt Nymogaden. Denne bygården hadde svogeren Ole Olsen Sending delt slik at det som var av bygninger var skilt fra. Dermed var det et ubebygd areal, benevnt som urtehage, som ble skjøtt over til Johan Chr. Svane. Derfor er denne, som ubebygd, ikke å finne i branntakstprotokollene.

 

I det andre tilfellet dreier det seg helt riktig om nabogården til den første. Her finner vi dem i branntaksprotokollene:

 

1817-19:

SAKO, Kongsberg magistrat, F/Fd/L0004: Branntakstprotokoll, 1817-1819
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/as10781811290238 

 

1819-27:

SAKO, Kongsberg magistrat, F/Fd/L0005: Branntakstprotokoll, 1819-1827
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/as10781811283241 

 

Her er de samme gårdene i branntaksprotokollen 1827-37, nå med nye eiere:

SAKO, Kongsberg magistrat, F/Fd/L0006: Branntakstprotokoll, 1827-1837
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/as10791811233262 
 

Det som ble kalt 2. tverrgata fra Egermoen tilsvarer dagen Skolegata, og de to gården lå på denne gates vestside, omtrent midt på. 

 

Nymogaden er dagen 17. mai gata. 
 

Pantsettelsen i 1820 skyldes nok skifteoppgjøret etter svogeren Ole Olsen Sending, som døde i 1817. Hans skifte var stort og komplisert ,og listen med navn som nevnes er nærmest et hvem er hvem på Kongsberg og i Sandsvær på den tiden:

SAKO, Kongsberg byfogd, H/Hd/L0002: Skifteutlodningsprotokoll, 1813-1826, s. 247b-248a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081202330258 
 

Jeg ser at hans enke Karen bodd i den av disse gårdene som ble overtatt av hytteskriver Zeiner også i 1839:

Skattemanntall 1840 for Kongsberg - Digitalarkivet 

 

I manntallet for sølvskatten 1816 er 3. rode byens nordvestre del, fra sentrum og oppover til like nord for Brynsplassene. 4. rode er Nymoen, og der finner jeg Ole Sending under gnr. 839. 

 

Endret Februar 13, 2022 av Dag Thorsdalen
Rettelse

[Eric Swane]

Takk nok en gang, Jeg prøvde meg på pantebøkene sist, men det ble for vanskelig. Tenk bare å kunne lese dokumentene fortløpende.

 

Ved første innførsel ser jeg summen 2000 som jeg er nysgjerrig på. Og så var det vel en gård nr to?

 

Foreløpig er det vanskelig å rekonstruere historien, hvor var garveriet, hvor bodde familien, og flyttet de på jakt etter bedre løsninger? Siden jeg ikke vet når presist han kom til Kongsberg skal jeg sjekke panteregisteret før dette, også det i Bragernes (der broren bodde), og sjekke hva som finnes om Loreniz Bryn, som muligens overtok virksomheten etter han.

 

eric

[Dag Thorsdalen]

Vær obs. på at pengeenheten fortsatt var riksbankdaler da kjøpet skjedde i 1816. Ved vekslingen til speciedaler senere på året var kursen at 2 riksbankdaler tilsvarte 1 speciedaler. Så 2000 riksbankdaler skulle altså tilsvare 1000 speciedaler.

 

Kjøpet i 1816 omfattet en bygård med to bygninger og en urtehage. Kjøpet i 1818 omfattet en bygård med to bygninger, men her var prisen så lav som 140 speciedaler, så det må ha vært en mindre gård. Men ser en på branntaksten pr. 1817 var det betydelig mindre forskjell på de to gårdene ved at nr. 839 takseres til 260 rbdl. og nr. 840 til 220 rbdl. - i branntaksten 1819 h.h.v. 130 og 90 spd. et spørs dermed om ikke de 2000 riksbankdalerne ble regnet i papirpenger som hadde en betydelig lavere vekslingskurs i forhold til speciedaler.

 

Jeg vi anse det overveiende sannsynlig at familien bodde i nr. 839, som synes å ha vært en ganske standsmessig gård. Hvor garveriet lå skal jeg ikke gi meg inn på å gjette noe om. Kan han ha hatt det hjemme i gården, f.eks. i den bakbygningen som branntaksten taler om?

 

Gjennom å studere branntaksprotokollene nærmere, mener jeg nå å kunne identifisere hvilke eiendommer det dreier seg om. Når jeg sammenligner branntakstprotokollene fra tidlig i århundret med dette kartet fra 1884, ser jeg at eiendomsstrukturen i dette gateløpet synes å være den sammen. Det samme kan også være tilfelle med (mye av) bygningsmassen, i hvert fall er strukturene med to husrekker, hovedbygninger langs gatene og bakbygninger intakt i 1884. Sammenligner er så disse kildene, har jeg kommet til at det som i 1816 kalles nr. 839 tilsvar nr. 418 på kartet og nr. 840 tilsvarer nr. 417.

744_amt2_buskerud-amt-27_1884_jpg300dpi.jpg (7470×5570) (kartverket.no) 

 

[Eric Swane]

En tenker gjerne at garveriene burde ligge i nærheten av vann. helst en elv. Men det samme har jeg i Christiania, garveriet lå tilsynelatende midt i bebyggelsen.

 

Svogeren Lorentz Bryn, litt yngre, skal i følge tidligere skriv i slekta ha gått i lære hos Svane, men hva er kilden, bare en antagelse, det kunne jeg tenke meg å finne ut av. Ved FT1840 bor Lorentz i gård nr 427, innerst i Skolegata. Det er flere innførsler i panteregisteret knyttet til han, og til eiendommer omkring der. Det var vel naturlig for han å ha et garveri her som han "alltid" hadde vært ...

 

Buskerud fylke, Kongsberg, Panteregister nr. I 11 (1821-1838), Realregisterside, Side 65
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080110350257

Buskerud fylke, Kongsberg, Panteregister nr. I 11 (1821-1838), Realregisterside, Side 66
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080110350258

 

har ikke kommet til pantebøkene ennå

 

eric

 

 

Tre - nb 3, innførsler her:
Buskerud fylke, Kongsberg, Panteregister nr. I 11 (1821-1838), Realregisterside, Side 67
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080110350259

 

[Dag Thorsdalen]

Jeg tenker på samme måte som deg, at det måtte ha vært mest praktisk at et garveri lå til elv eller vann. Selv har jeg en garver i slekten et århundre før, og han ryddet seg en plass i svarte skogen der det bare renner en sildrebekk. Hvis han brukte denne, er det kanskje en forklaring på at de nærmeste naboene nedstrøms etter få år flyttet og ryddet seg en ny plass. Men jeg har også lest historier om at garverne på Kongsberg hadde sine faste plasser langs Lågen. Kanskje en indirekte bekreftelse at de hadde hovedvirksomheten sin inne i bebyggelsen?

 

Kan det finnes en tinglyst lærekontrakt for Lorentz? En annen mulighet kan være at han hadde et svenne- eller mesterbrev som viste at han hadde gått i lære hos Svane, et dokument som kan ha blitt tatt vare på blant etterkommerne i noen generasjoner. Men det kan jo også være en muntlig tradisjon. Selv var jeg så heldig å ha en oldemor f. 1882 som levde helt til jeg ble voksen. Hun fortalte historier som hadde skjedd helt tilbake til nødsårene under Napoleonskrigene, og noen av disse har jeg vært i stand til å bekrefte, mens andre har vist seg å være uten hold i virkeligheten.

 

[Eric Swane]

Han hadde nok en plass, gjerne med et skur, nede ved Lågen, uten at det har satt spor i arkivene. Dersom han flyttet til Midnatten, økte avstanden ned til elva betraktelig, på den annen side tror jeg ikke mange den gangen lot sef affisere av en times gange hver vei til dagens jobb.

 

Jeg har bladd i gamle papirer og begynner å mistenke meg selv for en gang å ha skapt tanken om at Lorentz Bryn gikk i lære hos Svane. De kom åpenbart nær hverandre, og spørsmålet blir om Johan Christopher først traff sin kommende kone og senere hennes bror Lorentz, eller kanskje vel så sannsynlig, ble kompis med en annen garver for så å bli introdusert for hans søster.

 

Vet du mye om garvermiljø? Da kan det være duket for en diskusjon oss i mellom, lettest på telefon vil jeg anta. Jeg har vært opptatt av hvordan ting egentlig foregikk. For eksempel tituleres "vår" mann i Kongsberg om hverandre som garver og garvermester. Ved barnedåp og andre kirkelige handlinger er mange kolleger oppført som faddere og vitner. Representerte de nære venner (utvidet familie) eller forekom noen av de mer ledende garverne mer som statussymboler, neskyttere, som takk for hjelpen, for å være på godfot med, osv. 

 

Johan Christopher sin biologiske far Hensel  var hanskemaker i Christiania, mens hans stefar Svane strebet uten hell etter å bli godtatt som hanskemaker der, og det er spesielt miljøet på slutten av 1700-tallet i Christiania jeg ønsker å forstå bedre. Magistraten bestemte vel mye, og garverlauget synes å gå mot oppløsning. Mange borgere og folk i administrasjonen forfektet næringsliberalisme men noen av dem støttet laugene, for at de skulle sikre den faglige standarden. Laugene i samarbeid med politiet hanket inn mange håndverkere og beskyldte dem for fusk, men arrestantene slapp sort sett unna med advarsel. Osv osv Hele bildet er litt komplekst og rotete, jeg har nok taket på det, men hadde vært artig å lufte tankene om det før jeg skriver min beskrivelse ...

 

må avgårde nå, eric

 

[Dag Thorsdalen]

Jeg er ikke så sikker på at det bare er noe du har funnet på at Lorentz Bryn gikk i lære hos Svane. Det var i stor grad Sølvverket og så fattigvesenet som tok seg av å sette bergmannssønner i håndverkerlære, mange i andre byer - og da er jo Drammen nærmest - samt i Danmark, og de sørget for å dokumentere hva de gjorde, ofte i form av tinglyste lærekontrakter. Derfor er det trolig mulig å dokumenter hvor han gikk i lære.

 

Nei, jeg har ikke mer enn allmennkunnskap om garving eller garvermiljøet. Jeg har kun en kjent garver i slekten, og han døde i 1727. Skiftet hans viser at han må ha praktisert yrket, men tidligere hadde han også arbeidet noen år som knekt ved Sølvverket. Jeg har derfor neppe særlig mye å bidra med om det du antyder at du er interessert å få vite mer om. Derimot har jeg mer greie på deler av Kongsberg-grenen av konas slekt, der støter en nemlig på mine egne aner noen generasjoner bakover.

 

Jeg tror ikke du bør henge deg for mye opp i ulik titulering i kildene, om han skrives for garver eller garvermester kom nok mest an på skriverens dagsform og om han "gadd" å skrive den fulle tittelen. Jeg ser også tittelen Hr. garver brukt, som indikerer borgerskap. Og for å ta håndverkerborgerskap måtte du være mester. Så da kan du lese mellom linjene at det var det han var. 

 

Av faddere ser jeg foruten slektninger kun medlemmer av en garverfamilie, Bruun, og så farverfamilien Torstensen og farversvenn Lobenstein. De var nok en viktig samarbeidspartner. Så var det en del kjøpmenn og noen funksjonærer og deres familier. Og så ser jeg i 1824 søster til den senere svogeren fra 1830, Ole Berntsen Kolberg, som også var garvermester. Kan det bety at også han gikk i lære hos Svane? Han var født i 1804 og var neppe blitt mester enda 20 år gammel. Videre legger jeg merke til at Lorentz Bryn i klokkerboken tituleres Hr. da han var fadder i 1821. Så da var han vel utlært.

 

[Eric Swane]

Hehe, det er nok jeg som har  funnet på at Lorentz Bryn gikk i lære hos Svane. I mitt eldste skriv klarer jeg ganske sløvt å foreslå at Svane i starten av Kongsbergoppholdet arbeidet hos garver Bryn. Den feilen har surret i hodet mitt og blitt til noe omvendt og mer sannsynlig, men ikke bevist. Det med fattigvesenet og tinglyste kontrakter har jeg i dette tilfellet liten tro på. Jeg har aldri sett slik tinglysing, hvor finnes slikt å finne?

 

Jeg er akademiker og opptatt av vitenskapelig korrekthet, også i slektsforskningen. Men bår en skriver fortellinger fra slektas historie, er en nødt til å gjøre kvalifiserte gjetninger, men en må  gjøre det åpent og ærlig. Jeg har lett litt i tinglyste dokumenter ol for Kongsberg og Drammen o jakten på å forstå bedre hva som skjedde ned garverbrødrene, som begge gikk konkurs. Fant ikke noe, får ta en ny runde i avisene. Det hører med til historien at Johan Christopher sin kone Frederikke ble syk og så sterkt sinnslidende og ble "parkert" på Oslo Hospitals sinnssykehus, i 17 år mener jeg å huske, og det måtte familien betale for.

 

Du skriver, sitat: "Derimot har jeg mer greie på deler av Kongsberg-grenen av konas slekt, der støter en nemlig på mine egne aner noen generasjoner bakover." Du mener vel din egen kone, for var det Frederikke Bryn, hadde du vel sagt i fra tidligere? Som et funfact kan jeg meget kort fortelle at jeg er kjent med dette Kongsberg-kartet fordi jeg har en annen ane-grein fra Kongsberg, og det artige er at det både dreier seg om en familie med navn Svane og at den i en lengre periode bodde ved Nymoen Torv. Det dreier seg om skredder Hans Ludvig Svane som flyttet inn fra Danmark i 1848.

 

 

[Dag Thorsdalen]

Det var trist å høre om Frederikkes skjebne! Joda, det henne jeg er i slekt med et stykke uti. Mye interessant stoff i slekten bakover der! Jeg hadde alt fra før hennes ekteskap med Svane i databasen min. Så alt fra første innlegg visste jeg hvem denne tråden handler om. Men jeg hadde ikke gjort noe forsøk på å følge dem videre etter at de flyttet til Sandvika.

 

Og så tok Hans Ludvig Svane, og så hans enke, over som hotellvert på Hotell Britannia, ser jeg av folketellingene.

 

 

Jeg deler din vitenskapelige tilnærming, og da er det viktig å skille mellom det en positivt vet, hva en kan slutte seg til og hva som er kvalifisert gjetning - særlig overfor de som ikke har samme tilnærming i blodet. 

 

Det meste jeg vet om disse lærlingekontraktene gjelder to brødre, som også er mine fjerne slektninger. De fikk formidlet lærekontrakter på den måten jeg har beskrevet ovenfor. Den ene gikk i hattemakerlære i Drammen, den andre i farverlære i Skien. For begges vedkommende vet jeg at det funnet dokumentasjon for læreforholdet, men jeg har ikke sett den selv. Blant dem som har arbeidet med disse to brødrene og deres familier er en tidligere riksarkivar, som også hadde en familieforbindelse til dem. Jeg kan derfor ikke se bort fra at hans arkivkunnskaper kan ha spilt en rolle for sjansene til å grave frem denne informasjonen.

 

Det jeg også vet er at det i 1815 ble satt opp et manntall over de med pensjonsrettigheter fra det gamle Kongsberg Sølvverk fra nedleggelsen i 1805 med ektefeller og barn. Dette har jeg ikke sett, men kjenner dets eksistens fra en revidert og oppdatert utgave fra 1842. Det har jeg sett og gjort noen notater fra, men ikke vedr. denne familien. For mange - særlig barna - får vi i 1842 skissert ganske detaljerte livsløp. Og utfra den informasjonen som da gis, vil jeg anta at læreforhold kan ha blitt spesifisert i 1815-utgaven.

 

Siden Lorentz Bryns far var blant de med pensjonsrettigheter, vil jeg anta at Lorentz er med i begge disse to manntallene. Og da kan det, mest sannsynlig i 1815, stå hvem han gikk i lære hos.

 

[Eric Swane]

Artig. Anene til Frederikke hører ikek til i denne tråden, så jeg kontakter deg direkte om det.

 

Hans Ludvig Svane grunnla og eide Hotel Britannia. Det brant ned ved århundreskiftet, en diskontinuitet lokalhistorikere / journalister ikke synes å ha fått med seg.

 

Det du skriver om manntall i 1815 og 1842 er jeg bare dels med på. Mener du 

2011-03-11

Buskerud

Magistratens manntall for Kongsberg 1842

Remi Pedersen (DIS-Buskerud)

http://www.disnorge.no/cms/sites/all/modules/digikilder/figs/ikon_bok.png

fra https://www.slektogdata.no/nb/slekt-og-data-buskerud/magistratens-manntall-kongsberg-1842 (kun for medlemmer)

Jeg har en gang slått opp f eks garver Svane der , men får nå ikke lenkene til å virke lenger.

 

Det om Lorentz gikk i lære hos Svane  er en interessant detalj, men i det store bildet spiller det mindre rolle. Mer spennende er det å få vite hvordan garver Svane brukte Midnatten og hva som fikk han få år senere til å flytte med familien til Dandvika. Når solgte han eiendommen på Nymoen?

 

 

[Dag Thorsdalen]

Det stemmer, det er dette manntallet jeg sikter til fra 1842. Jeg er ikke medlem av Slekt og data og har ikke tilgang til denne utgavene. Mine notater er fra originalprotokollen der det i innledningen vises til 1815-manntallet. 

 

Det spørs om det vil være mulig å få vite hvordan Svane brukte Midnatten og hvorfor han og familien flyttet til Sandvik. Når han avhendet både denne og eiendommene på Nymoen vil jeg anta at pantebøkene  er de nærmeste til å gi svar på.