Gå til innhold
Arkivverket

Herborg Torbjørnsdatter (født Sandven) Er det noken som har nokre kjelder om foreldra?


Mats Kalstad
 Del

Recommended Posts

Herborgs opphav er etter det jeg kan se usikkert. Men i Diplomatarium Norvegicum bind 1, brev nr. 1068. Så nevnes det at hun var søster av den avdøde Sunniva Endresdatters mor, som Herborg ble tildømt arv etter. Men det er tidligere spekulert i om far til Herborg var en Torbjørn Herbjørnsson (Se Genealogen nr.1 1999, side 50) Mulig noen andre har forsket mer på dette senere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, David Widerberg Howden skrev:

Herborgs opphav er etter det jeg kan se usikkert. Men i Diplomatarium Norvegicum bind 1, brev nr. 1068. Så nevnes det at hun var søster av den avdøde Sunniva Endresdatters mor, som Herborg ble tildømt arv etter. Men det er tidligere spekulert i om far til Herborg var en Torbjørn Herbjørnsson (Se Genealogen nr.1 1999, side 50) Mulig noen andre har forsket mer på dette senere?

Sånn som eg har tolket dette, er breve falskt?

 

Norges Riges Raad undersöger Slægten Rostungs Familieforhold i Anled-
ning af en Arvesag mellem Gaute Ivarssön og Olaf Mikkelssön om Hustru
Sunnive Endridsdatters efterladte Gods, som det tildömmer Gautes Moder
Hustru Herborg Thorbjörnsdatter, og de af Olaf fremlagte Breve erklæres
falske og blive af Rigsraadet sönderskaarne.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mats Kalstad,

 

Om du er genuint interessert i middelalderslekter på Vestlandet, så kommer du ikke utenom Jo Rune Ugulens doktoravhandlig fra 2006 (revidert versjon 2008), som kan lastes ned her: https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/2108

 

Avhandligen behandler alle jordeiende personer innenfor hoveddelen av det gamle Gulating, eller altså de gamle fylkene Sogn og Fjordane og Hordaland, som uheldigvis nyss er blitt hetende "Vestland" grunnet sørgelig manglende språklig-historisk vett, rent kollektivt sett.

 

Ugulens arbeid er unikt i norsk sammenheng, og det ligger en betydlig merverdi i den fyldige bibliografien som fungerer som inngang til en mangeslungen, og dels rik genealogisk litteratur om de samme middelalderslekter. Her vil du finne mye av nytte, og vil trolig spare uendelig mye tid. Det er nemlig ingen vits å finne opp kruttet på nytt.

 

Vennlig hilsen

 

Are

Endret av Are S. Gustavsen
Korrektur
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Mats Kalstad skrev:

Sånn som eg har tolket dette, er breve falskt?

 

Norges Riges Raad undersöger Slægten Rostungs Familieforhold i Anled-
ning af en Arvesag mellem Gaute Ivarssön og Olaf Mikkelssön om Hustru
Sunnive Endridsdatters efterladte Gods, som det tildömmer Gautes Moder
Hustru Herborg Thorbjörnsdatter, og de af Olaf fremlagte Breve erklæres
falske og blive af Rigsraadet sönderskaarne.

 

Nå står det ikke at dette brevet er falskt, men at de brev som ble framlagt av Olav Mikkelsson ble erklært falske og sønderskårne. Olav sitt krav på arven etter Sunniva ble dermed erklært ugyldig og Gautes mor Herborg arvet da det etterlatte jordegodset. 

Se brevteksten:

 

....Fframbar oc wppaa same tiidtt ffor oss i retthe fforde. Oluff Michelsson noghen breff lydendes att Steffan Olaff Michelssons ffadherfadher skulde haffua fførtt med segh aff Suerighe hiitt i landett monghe hundrede noble oc andre peninge oc skulde ssaa ffor fforde. peninge sidhen tett han hade ffaatt fforde. Gudrun Oluff Michelssons ffadhermoder till sin hustrw inløsth thette iordegodtz ssom fforde. hustrw Sunniua senesthe fylgde. och thij begerede han ssaa mykid aff godzitt ssom peninghene till saade eller sin fadherfaders peninge igen. Och bleffue the fforde. breff lesne oc grannelige aff oss alle ransakedtt oc ffune wii them alle gamle oc nye aabenbarlige ffalske att ware till scrifftt dicktt oc intzegle, och thij lethe wij thøm syndher skære oc all domer ssom effther fforde. breff ware dømde tesliges.....

 

Men som Are nevner så er dette slektsforholdet nevnt i Jo Rune Ugulens avhandling (trodde jeg hadde lagt inn det i mitt forrige innlegg), her er det ikke tatt med noe om hvem Herborgs far kunne ha vært, grunnen er nok at det ikke er funnet kilder som helt klart viser hvem faren var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, David Widerberg Howden skrev:

Nå står det ikke at dette brevet er falskt, men at de brev som ble framlagt av Olav Mikkelsson ble erklært falske og sønderskårne. Olav sitt krav på arven etter Sunniva ble dermed erklært ugyldig og Gautes mor Herborg arvet da det etterlatte jordegodset. 

Se brevteksten:

 

....Fframbar oc wppaa same tiidtt ffor oss i retthe fforde. Oluff Michelsson noghen breff lydendes att Steffan Olaff Michelssons ffadherfadher skulde haffua fførtt med segh aff Suerighe hiitt i landett monghe hundrede noble oc andre peninge oc skulde ssaa ffor fforde. peninge sidhen tett han hade ffaatt fforde. Gudrun Oluff Michelssons ffadhermoder till sin hustrw inløsth thette iordegodtz ssom fforde. hustrw Sunniua senesthe fylgde. och thij begerede han ssaa mykid aff godzitt ssom peninghene till saade eller sin fadherfaders peninge igen. Och bleffue the fforde. breff lesne oc grannelige aff oss alle ransakedtt oc ffune wii them alle gamle oc nye aabenbarlige ffalske att ware till scrifftt dicktt oc intzegle, och thij lethe wij thøm syndher skære oc all domer ssom effther fforde. breff ware dømde tesliges.....

 

Men som Are nevner så er dette slektsforholdet nevnt i Jo Rune Ugulens avhandling (trodde jeg hadde lagt inn det i mitt forrige innlegg), her er det ikke tatt med noe om hvem Herborgs far kunne ha vært, grunnen er nok at det ikke er funnet kilder som helt klart viser hvem faren var.

Takk for infoen  David!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare helt kort, vi vet ikke hvor Herborg Torbjørnsdt. er født, vi vet heller ikke når hun er født (trolig en god del etter 1435 - hun var i live i 1524) og vi vet at hennes barns far het Ivar. 

 

Fødselsstedet Sandven, fødselsåret ca. 1435 og ektefellens "Gauteson Dal", bør strykes.

 

Mvh

Bjarne     

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Bjarne Hollund skrev:

Bare helt kort, vi vet ikke hvor Herborg Torbjørnsdt. er født, vi vet heller ikke når hun er født (trolig en god del etter 1435 - hun var i live i 1524) og vi vet at hennes barns far het Ivar. 

 

Fødselsstedet Sandven, fødselsåret ca. 1435 og ektefellens "Gauteson Dal", bør strykes.

 

Mvh

Bjarne     

Ja, Gautes far har vel ikke blitt identifisert, kun at han het Ivar. Hustru Herborg er nevnt først i 1504 av Valen og sist i 1524. Sønnen Gaute bør ifølge Tore være født rundt 1480-1487, og er myndig da han nevnes i 1512. Ellers har vi fått testet flere farslinjer opp til Gautes to sønner (Y-DNA: I-JN65) som kanskje kan hjelpe oss til å finne farens opphav (Rødt kryss betyr at Y-DNA for Erik på Buas etterkommere ikke er delt med de øvrige).

B59959D8-31F1-4E78-BF43-34ED303854D5.png

Endret av David Widerberg Howden
Rettelse
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir spennende å se om det dukker opp Y-treff som kan gi oss svar. Ellers ser jeg du benevner tre av Gaute sine etterkommere med Dall. Ingen av dem eller noen i samtiden benyttet dette navnet om dem. Dall finner vi bare hos Laurits Ivarson sine etterkommere. Jeg mener det er mer sannsynlig at den D som finnes i seglene til de tre du har med i tavlen, står for Darre. Gaute Ivarson sin svigermor var Ragnhild Darre, iflg Manderup Pederson Skjønnebøls likpreken. Denne er selvsagt ikke til å stole på, men jeg har ikke sett noen argumenter som skulle tilsi at Ragnhild Darre er feil. 

 

Mvh

Bjarne   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Bjarne Hollund skrev:

Det blir spennende å se om det dukker opp Y-treff som kan gi oss svar. Ellers ser jeg du benevner tre av Gaute sine etterkommere med Dall. Ingen av dem eller noen i samtiden benyttet dette navnet om dem. Dall finner vi bare hos Laurits Ivarson sine etterkommere. Jeg mener det er mer sannsynlig at den D som finnes i seglene til de tre du har med i tavlen, står for Darre. Gaute Ivarson sin svigermor var Ragnhild Darre, iflg Manderup Pederson Skjønnebøls likpreken. Denne er selvsagt ikke til å stole på, men jeg har ikke sett noen argumenter som skulle tilsi at Ragnhild Darre er feil. 

 

Mvh

Bjarne   

Ja, det blir spennende å se hva som kan dukke opp. At Mats o.a. benevnes som Dall er basert på initialene i segl og noe jeg den gangen jeg lagde tavlen mente jeg har avklart med Lars Løberg. Men interessant tanke at D. Også kunne stått for Darre, er det skrevet noe om det i en artikkel? At slektsnavn kunne komme gjennom mor har vi jo flere gode eksempler på (Skanke, Skak o.a.), så godt mulig at du har rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Mandrup Schønnebøls likpreken oppgis Gaute Ivarson å være gift med Gurid Finde datter av Peder Finde til Femmereide (Fimreite) og Ragnhild Darre til Ennereim i Sunnhordland. Siden det aldri har vært noen Darre på Onarheim på Tysnes har denne Ragnhild Darre vært avvist som oppdiktet. I forliket mellom Gaute Ivarson sine arvinger og Amund Lauritson i 1550, ser vi at Amund som en del av kompensasjonen skulle få halvparten av inntektene av Onarheimsvågen. I april 1550 gir han Jon Gauteson en kvittering for å ha mottatt pengene. Det går fram at Gaute Ivarson sine arvinger sitter med rettene til Onarheimsvågen (kastevågsretter?). Dette gjelder definitivt Onarheimsvågen ved Husnes i Kvinnherad, det finnes ingen Onarheimsvåg på Tysnes. Gaute Ivarson sin mulige svigermor, Ragnhild Darre, skrev seg da til Onarheim i Kvinnherad. Vi finner Torbjørn Gauteson som bruker av Fimreite. Et typisk navn i Darre-slekten er Jon. Gaute Ivarson kaller en sønn for Jon. Dette er indikasjoner på at opplysningene i likprekenen kan være rette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
På 7.2.2022 den 22.23, Bjarne Hollund skrev:

I Mandrup Schønnebøls likpreken oppgis Gaute Ivarson å være gift med Gurid Finde datter av Peder Finde til Femmereide (Fimreite) og Ragnhild Darre til Ennereim i Sunnhordland. Siden det aldri har vært noen Darre på Onarheim på Tysnes har denne Ragnhild Darre vært avvist som oppdiktet. I forliket mellom Gaute Ivarson sine arvinger og Amund Lauritson i 1550, ser vi at Amund som en del av kompensasjonen skulle få halvparten av inntektene av Onarheimsvågen. I april 1550 gir han Jon Gauteson en kvittering for å ha mottatt pengene. Det går fram at Gaute Ivarson sine arvinger sitter med rettene til Onarheimsvågen (kastevågsretter?). Dette gjelder definitivt Onarheimsvågen ved Husnes i Kvinnherad, det finnes ingen Onarheimsvåg på Tysnes. Gaute Ivarson sin mulige svigermor, Ragnhild Darre, skrev seg da til Onarheim i Kvinnherad. Vi finner Torbjørn Gauteson som bruker av Fimreite. Et typisk navn i Darre-slekten er Jon. Gaute Ivarson kaller en sønn for Jon. Dette er indikasjoner på at opplysningene i likprekenen kan være rette.

 

Hei 🙂
bare ett lite spørsmål fra meg - pleide prestene å dikte opp hustruer i likprekene ?
siden dette har vært avvist som oppdiktet ?
( jeg spør kun av uvitenhet , jeg pleier å holde meg litt unna disse gamle linjene , men de dukker opp "alle" steder på tavlen min ... ) 🙂 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.