Tiendepengeskatten 1521

[Bjarne Hollund]

Spørsmålet har vært berørt i gamleforumet, men jeg fant ikke svaret. Dersom tienden var f. eks. 10 mark og 10 lodd sølv, dvs en formue på 100 mark og 100 lodd sølv (x marc item X lodd sølv), hva utgjør dette i løper smør, gitt at hele formuen var jordeiendom. Eller omvendt hva var verdien på 1 løp smør, i henholdsvis mark og lodd sølv? Håper noen har svaret på dette.   

 

 

[Bjarne Hollund]

Av og til er det fint å ikke få servert et ferdig svar. Det gav meg anledning til å finne ut av dette, godt hjulpet av Asgaut Steinnes sin utredning i Nordisk kultur bind 30. Verdifastsettelser i middelalderen er et tema for viderekomne. Min konklusjon etter mye fram og tilbake, ble at rundt 1520 på Vestlandet var en mark, lik 16 skilling, lik 1 lodd sølv, omtrent lik 1 løp smør. 

 

Største skatteyter i Hardanger Jens (Johannes) på Aga, betalte 40 mark og 40 lodd sølv ved tiendepengeskatten i 1521. Det skulle bety at hans formue var på 400 mark og 400 lodd sølv. Hvis alt var jordeiendom skulle han da eie 800 løper smør. Enten er mitt regnestykke helt på jordet, eller så har Jens hatt mesteparten av formuen i andre ting enn jordegods. F. Eks. Hus, inventar, budskap løsøre, penger, sølv, båter. Fraktefartøy-næringen har tradisjoner i Hardanger, kanskje Jens på Aga var reder. Han var uansett stamfar for den kjente Galtung-ætten. 
 

Med en formuesskatt på 10% uten bunnfradrag, er det til å forstå at det ble gjort opprør. Det var derfor Orm Erikson Orm ble hengt i Bergen i 1521. 
 

 

 

[Kristian Hunskaar (privat)]

2 timer siden, Bjarne Hollund skrev:

Min konklusjon etter mye fram og tilbake, ble at rundt 1520 på Vestlandet var en mark, lik 16 skilling, lik 1 lodd sølv, omtrent lik 1 løp smør. 

 

Største skatteyter i Hardanger Jens (Johannes) på Aga, betalte 40 mark og 40 lodd sølv ved tiendepengeskatten i 1521. Det skulle bety at hans formue var på 400 mark og 400 lodd sølv. Hvis alt var jordeiendom skulle han da eie 800 løper smør.

 

Det skal ikke heller være slik, at ei landskyld på 1 løp smør kunne betales med 1 mark? I så fall ville verdien av jord med landskyld 1 løp smør være en del høyere.

[Bjarne Hollund]

Hei, slik jeg forstår Steinnes er 1 mark ( 16 skilling) evt. 1 lodd sølv prisen på (verdien av) 1 løp smør på Vestlandet på denne tiden. Hvordan forklarer du at betaling av 1 løp smør i landskyld med 1 mark, vil gi en høyere verdi av jorden? 

[Kristian Hunskaar (privat)]

5 timer siden, Bjarne Hollund skrev:

Hei, slik jeg forstår Steinnes er 1 mark ( 16 skilling) evt. 1 lodd sølv prisen på (verdien av) 1 løp smør på Vestlandet på denne tiden.

 

Da er vi enige om at landskyld på 1 løp smør kunne betales med 1 mark.

 

5 timer siden, Bjarne Hollund skrev:

Hvordan forklarer du at betaling av 1 løp smør i landskyld med 1 mark, vil gi en høyere verdi av jorden? 

 

Landskylda er et mål på den årlige leia av jorda, og ikke på verdien av jorda.

 

Skulle du kjøpe retten til 1 løp smør = 1 mark årlig landskyld, måtte du kanskje betale 20 mark. I så fall ville investeringa gi 5 % avkastning i form av landskyld. 5 % avkastning var standard ved utlån av penger et par hundre år senere.

 

[Bjarne Hollund]

Jeg blander sammen verdifastsettelser ved inntektsskatt og formuesskatt. I skattematriklene for inntektsskatt er det avkastningen (landskylden) som er utgangspunktet og den kan jo betales både med penger og naturalier. Verdifastsettelsen ved formuesskatten (tiendepengeskatten i dette tilfellet) blir vel da slik du antyder, nåverdien av framtidig avkastning, kanskje 20 mark for en eiendom med årlig avkastning på 1 løp smør. Da blir mitt regnestykke innledningsvis helt feil, 400 mark penger og 400 lodd sølv vil da teoretisk ikke representere jordeiendommer med landskyld på 800 løper smør, men 40 løper smør (gitt at hele formuen var jordegods). Det høres langt mer rimelig ut. Tusen takk for oppklaringen, Kristian!