"Koppevinteren" 1763

[Line Skage]

I utdrag fra Overhalla Bygdebok, Askilaunet gård nevnes en Joen Nilsen som er født i 1715, og han døde i 1763 ("Koppevinteren") står det, men er det noen som vet hva Koppevinteren var? Hvorfor den ble kalt dette? Google og Bing var ikke til hjelp her i det hele tatt, og jeg lurer på om dette var noe lokalt siden jeg tror det ville være litt mere informasjom om det hvis det var landsdekkende, men kanskje jeg tar feil der??

Nyskjerrig og takknemlig for enhver hjelp! 😉

Line

[Ivar S. Ertesvåg]

Det var rimelegvis ein koppe-epidemi den vinteren.

Overhalla kyrkjebok her: 

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, SAT/A-1458/764/L0542Ministerialbok nr. 764A02, 1748-1779, s. 174
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070928630529

 

Det er 7 sider døde i 1763, mot om lag 2 sider i andre år. Det er ikkje sagt noko om dødsårsak, men det kan knapt vere noko anna enn ein epidemi,

 

Epidemiar er sjeldan heilt lokale.

I Herøy på Sunnmøre var tala på jordfesta sånn  1759: 24, 1760: 60, 1761: 50, 1762: 95, 1763: 153, 1764: 62, 1765: 201, 1766: 78

(døde på havet - dvs dei som ikkje vart jordfesta - kjem truleg i tillegg).

 

 

 

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Det står noko i "Bidrag til epidemienes historie i Norge i eldre tider" av Brochmann, 1936

 

https://www.nb.no/items/142938248ad70ae7f6bd1f322e6ec051?page=69&searchText=koppeepidemi

[Paul Bakkmyr]

Det døde folk i hopetall langs kysten i årene 1762-63, av en sott brakt til landet av hjemvendte matroser som hadde vært i kongens tjeneste og oppholdt seg på Holmen i København. Se hva for eksempel hva presten i Bud i Romsdalen skriver om året på side 122, og alle døde på sidene både foran og etter. Det var mye som slo feil på samme tid.   https://www.digitalarkivet.no/kb20070911680401 Sykdomen ble noen steder kalt "flekkfeber". Samtidig gjorde barnekopper et stort innhogg blant de yngre (f.ex Tingvoll pr.gj, hvor ca 50 barn/ungdom døde av dette de samme to årene). "Epidemiens historie" forteller mer om dette. 

[Ivar S. Ertesvåg]

15 timer siden, Paul Bakkmyr skrev:

Det døde folk i hopetall langs kysten i årene 1762-63, av en sott brakt til landet av hjemvendte matroser som hadde vært i kongens tjeneste og oppholdt seg på Holmen i København.

Det kan vere verd å legge merke til kva Brochmann (1936) faktisk skriv.  Det var nok ei utbreidd oppfatning at

sjukdomen kom med matrosar og soldatar som kom heim i 1763 - og Brochmann formidlar denne oppfatninga.

Det gjer også amtmannen i Romsdal, som Brochmann refererer, ...  men som også seier at

sjukdomen starta "ifjor høst", altså 1762 ... - Det må vel vere før matrosar og soldatar kom heim?

Vidare refererer Brochmann meldingar om sjukdom som spreidde seg alt i 1761.

 

Endret Mars 21, 2022 av Ivar S. Ertesvåg

[Paul Bakkmyr]

Fiskeværet Grips lille befolkning ble hardt rammet av en epidemi i årene 1763-1764. Mulig det startet allerede i februar, men fra april kaller presten dødsårsaken flekkfeber. Ett år senere var ca 40 mennesker døde av samme. 

https://www.digitalarkivet.no/kb20070912650680

 

Litt interessant er det at protokollen over ekstraskatt forteller at en matros, Erik Mortensen, hadde kommet hjem om høsten (1762), og blitt sengeliggende syk ut året. Han kom seg, og reiste senere fra været. Hvilken sykdom er ikke nevnt, men det viser i hvertfall at noen også kom hjem høsten 1762. 

https://www.digitalarkivet.no/rk10051111250085