Gå til innhold
Arkivverket

Kvittering år 1919 fra kvindeklinikken Kristiania


Astrid kjærland
 Del

Recommended Posts

Hei! 
Håper noen kan hjelpe meg. Vedlagt ligger kvitteringen min oldemor Aslaug Brustad fikk etter at hun fødte min bestefar ved kvindeklinikken Kristiania september 1919. Han ble født 13.9 og av kvitteringen ser vi at hun lå på klinikken i 18 dager. Var dette vanlig på denne tiden, med så mange liggedøgn? Finner ingen dokumentasjon på rutinene rundt dette. 
Ser også at hun kun betalte 2,40 kr av totalt 32,40,-. Tok staten seg av resten av regningen? Hun var gift og hadde gård i Nannestad. 
 

Lurer også på om noen klarer å tyde signaturene nederst til høyre. Er det noe sted jeg kan finne mer info rundt denne fødselen? 
 

mvh Astrid 

 

https://share.icloud.com/photos/033Bqo8onsfBWCP1bVtGDJl6A

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg tolkar det slik at ho har betalt eit depositum på 30 kr. tidlegare (det står "Dep."), og at dette er kvittering på at det som stod att er betalt.

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Astrid kjærland skrev:

Lurer også på om noen klarer å tyde signaturene nederst til høyre.

 

Nederst står:

 

Betalt

 

G. Johannesen

 

Mvh

  • Liker 1
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig nysgjerrig på om 18 døgn med kur og pleie var «normalt» på denne tiden, eller om det var noen komplikasjoner som gjorde at hun ble liggende så lenge. Setter stor pris på om noen har innspill på hvordan jeg kan finne ut om dette 😄

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riksarkivet har arkivet etter Rikshospitalets kvinneklinikk. Innskrivningsprotokoll og fødselsjournal vil sikkert gi noen svar på det du spør om. Fant endel info rundt mine besteforeldres fødsler på beg. av 1930-tallet i fødselsjournalen. Virket som det var vanlig å være en stund på sykehuset etter fødselen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige ennå på 1930-tallet var vel å fødes hjemme (min mor, for eksempel, ble født hjemme, enda hun og hennes foreldre da bodde i byen). En oldemor, som fikk 10 barn, fødte tre av barna på kvinneklinikken. Jeg vil derfor anta at når man først ble innlagt på sykehus for å føde, var det fordi man ventet komplikasjoner, og dermed ble man vel liggende en stund etterpå også.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er eit godt poeng. Heimefødslar var vel det vanlege også etter krigen, iallefall på landsbygda her i Sunnfjord. Når fødselen var i anmarsj måtte nokon av stad for å prøve å få tak i jordmora.

 

Dersom ein f.eks. venta tvillingar reiste ein derimot til sjukehus (kvinneklinikken i Bergen) for å føde.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for interessante innspill!! Jeg skal ta kontakt med riksarkivet for å forsøke å få innsikt i hennes journaler. Blir spennende å se om de kan gi noen svar! 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.