Bygsling

[Lars Kåre Skeide]

Hei

 

Lurer på hvor man finner oversikt over hvem som har bygslet garder. 

Samme som står i bygdebøker.

 

Lurer på Nykrem , og

Austnes , og

Legangerbakken  ,  alle på Rovde og  Herøy, Møre og Romsdal.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Ei bygsling var en avtale mellom eier og leier/bygsler. Hvis en avtale ble skriftfestet, og det ble nok de aller fleste, i alle fall i nyere tid, ble det nok helst utstedt én gjenpart til eier og én gjenpart til leier. Så spørs det om disse dokumentene har blitt tatt vare på opp gjennom åra.

 

Avtaler ble gjerne også tinglyst, og i tilfelle ble de kopiert inn i pantebøkene og resymert i tingbøkene. På den måten ble avtalene dokumentert i offentlige arkiver, og pantebøkene og tingbøkene har - med enkelte unntak - overlevd til vår tid. Pantebøkene med tilhørende panteregistre finner du i Digitalarkivet: https://media.digitalarkivet.no/

[Lars Kåre Skeide]

Takker for svar.

 

Men finner ikke så langt tilbake i pantebøkene.

 

I bygdebøkene for Herøy og Rovde står det så langt tilbake som 1600, men pantebøkene bare fra 1700.

 

Bygdebok forfatterne må ha funnet andre kilder enn dette.

 

Hvordan....

[Torbjørn Igelkjøn]

Ei mogelegheit er skattelistene frå rentekammeret, dvs. lensrekneskapane (- ca. 1660), stiftsamtstuerekneskapane (ca. 1660-ca. 1690) og futerekneskapane (ca. 1690 -). I periodar er det årvisse namnelister over dei som betalte leiglendingsskatt/kontribusjonsskatt, medan det i andre periodar berre er namnet på gardane som er oppførte. Nokre ekstraskattar er spesielt interessante fordi dei også kan nemne tenarar, buskap osv., eksempel er koppskatten 1645, kvegskatten 1657 og skoskatten 1711. Materialet skal vere skanna fram til 1718.

 

I tillegg har ein sjølvsagt manntala på 1660-talet og manntalet 1701.

 

Her er eksempel på slike namnelister frå 1645 og fram til 1683:

https://www.geni.com/people/Søfren-Haugland/6000000010269708376

 

Etter 1683 har eg ikkje funne slike lister i skattelistene for Sunnfjord før etter ca. 1710, der det er lister over krigsskatt/krigsstyr.

 

(I rekneskapane finst det også lister over folk som betalte odelsskatt, og mange andre skattar).

Endret Mai 29, 2022 av Torbjørn Igelkjøn

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

4 timer siden, Lars Kåre Skeide skrev:

Takker for svar.

 

Men finner ikke så langt tilbake i pantebøkene.

 

I bygdebøkene for Herøy og Rovde står det så langt tilbake som 1600, men pantebøkene bare fra 1700.

 

Bygdebok forfatterne må ha funnet andre kilder enn dette.

 

Hvordan....

 

1 time siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Ei mogelegheit er skattelistene frå rentekammeret, dvs. lensrekneskapane (- ca. 1660), stiftsamtstuerekneskapane (ca. 1660-ca. 1690) og futerekneskapane (ca. 1690 -). I periodar er det årvisse namnelister over dei som betalte leiglendingsskatt/kontribusjonsskatt, medan det i andre periodar berre er namnet på gardane som er oppførte. Nokre ekstraskattar er spesielt interessante fordi dei også kan nemne tenarar, buskap osv., eksempel er koppskatten 1645, kvegskatten 1657 og skoskatten 1711. Materialet skal vere skanna fram til 1718.

 

Hvis vi snakker så langt tilbake som til 1600, må det være snakk om bygselregnskapene i lensregnskapene. Da er vi tilbake til det første avsnittet i mitt svar over, for når eieren var kronen, og en lensherre forvaltet eiendommene på vegne av kronen, måtte lensherren avlegge regnskap for inntekter og utgifter. Og disse regnskapene er bevart fra tidlig 1600-tall og framover. I lensregnskapene vil du derfor finne opplysninger om inntekter i form av bygselavgifter, men da avgrenset til de gårdene som kronen eide, og som lensherren forvaltet.

[Ivar S. Ertesvåg]

10 timer siden, Lars Kåre Skeide skrev:

Takker for svar.

 

Men finner ikke så langt tilbake i pantebøkene.

 

I bygdebøkene for Herøy og Rovde står det så langt tilbake som 1600, men pantebøkene bare fra 1700.

 

Bygdebok forfatterne må ha funnet andre kilder enn dette.

 

Hvordan....

 

Når bygsel-kontrakter og skøyte vart tinglyste, vart det ført inn ein notis om dette i tingboka. For

Sunnmøre er dei tekne vare på frå 1648:

https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=all&archive_key=&st[]=TBOK&m[]=1515

(Det er ingen sånne kontrakter i fulltekst her; evt. svært få unnatak.)

 

For krungods er første-bygsel, tredjeårstake og årleg bygselavgift ført inn i futerekneskapen, som

er ein del av lensrekneskapen.  For Sunnmøre er den eldste er frå 1607.

https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=Bergenhus&from=&to=&format=all&archive_key=&st[]=LERE

 

Endret Mai 30, 2022 av Ivar S. Ertesvåg

[Ivar S. Ertesvåg]

7 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

 Nokre ekstraskattar er spesielt interessante fordi dei også kan nemne tenarar, buskap osv., eksempel er koppskatten 1645, kvegskatten 1657 og skoskatten 1711. Materialet skal vere skanna fram til 1718.

For Herøy er berre hovudpersonane nemnde med namn i dei tre skattane.

https://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/koppsk1645_Sunnmore.pdf

https://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/skoskatt1711Sunnmore.pdf

 

Det finst tenarlister for nokre sokn på indre Sunnmøre frå 1711.

[Lars Kåre Skeide]

3 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Når bygsel-kontrakter og skøyte vart tinglyste, vart det ført inn ein notis om dette i tingboka. For

Sunnmøre er dei tekne vare på frå 1648:

https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=all&archive_key=&st[]=TBOK&m[]=1515

(Det er ingen sånne kontrakter i fulltekst her; evt. svært få unnatak.)

 

For krungods er første-bygsel, tredjeårstake og årleg bygselavgift ført inn i futerekneskapen, som

er ein del av lensrekneskapen.  For Sunnmøre er den eldste er frå 1607.

https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=Bergenhus&from=&to=&format=all&archive_key=&st[]=LERE

 

 

[Lars Kåre Skeide]

Tusen takk for svar.

Har sett nå siden på notater på oversatte skrifter, at det er deg som har oversatt de fleste gamle skrifter i kirkebøkene og andre i Herøy og rundt i distriktet,

og er imponert over at du forstår disse gamle skriftene.

 

Jeg er fortsatt på leiting etter min Peder i Nykrem med bygsling der i 1720 til 1725, og etter ham sønnen Rasmus Pedersen, som var gift med denne Anne Ellingsdatter med skifte 1755, som du  oversatte tidligere.

Sønnen i dette ekteskapet hette Elling født 1723, og dattera  Eli født 1724.

 

Bestefaren hette nok da som bygdebok forfatteren antyder med at Rasmus var gift 2. gang med Anne, ellers ville ikke sønnen i dette ekteskapet hett Elling men Peder.

Bestefaren har nok da hett Elling og mora Eli, og vi fant ei Eli død etter Anne med gardsnavn Nykrem, som da har bodd der.

 

Minesterialbok for Herøy 1731 til 1766

Eli Nykrem født 1671 død 1749 jordfestet 16.11.1749

78 ½ år

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002431976

 

Så har bygdebokforfatteren ført opp på Rasmus Pedersen,  barn i ett 1. tidligere ekteskap, og hvor han har fått dette fra lurer jeg på, og prøver å finne ut.

 

Her er første fødte Nils født da 1702, som vi finner att på Bø.

Du nevnte at ingen Nils var født i Herøy i 1702, men han står som født da i tellinger, og jeg har også funnet søstra Synneve på bø, samt broren Ole der som tener.

 

En på kleppe br nr 7 er oppført med navnet Rasmus Pedersen, med kone Eli Olsdatter død 1721, med eget skifte vi har vært innom før.

Barna her stemmer nesten med barna på Nykrem, og med årstall da han Rasmus kom til Nykrem.

 

Alle barna her på Kleppe, var deres ektefødte sto det i skiftet.

 

Har inntil videre holdt disse 2 gardene fra hverandre i mitt slekts tree, men har funnet en Erik Nykrem født 1707, som kan være han fra Kleppe barna.

 

Ministerialboka for Herøy 1731 til 1766

fadder 1741 dåpsdato Dom 23 p Trinit ( 11.05 ) Herøy Sogn

Barn Ingeborg
Far Lars Sætren

Fadder Ane Nykrem ( født ca. 1703 død ca.1748 )
Fadder Elling Nykrem ( født 1723 død 1773)
Fadder Erich Nykrem ( født 1707 død 1769)

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013476400

Ministerialbok for Herøy 1731 til 1764

Erick Nykrem synder 2.12.1764

Privat skriftemål

https://www.digitalarkivet.no/view/307/ps00000000009080

Ministerialbok for Herøy 1767 til 1788

Erick Nykrem synder 25.3.1769

Privat skriftemål

https://www.digitalarkivet.no/view/307/ps00000000009128

Ministerialbok for Herøy 1767 til 1788

Erik Nykrem født 1707 død 1769 begravd 7.5.1769

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002437330

 

Har også funnet en Anders Ellingsen på søk på Nykrem født 1630, som Anders Ellingsen født på Legangerbakken i 1745 har navn etter.

 

Etter Søk på :

Nykrem, Rovde sokn Herøy prestegjeld

Sogneprestens manntall 1666
Halvgarder 2 våg fisk (= 8 melag )

Gunder ( etter det under født da ca. 1565 )

Ukjent over her på denne linken under her , der står det følgende:
( Nest forskrevne Jacob Simensen bruger denne jord 2 vog )

Oluff Gundersen 72 år ( født da i 1594 )

Anders Ellingsen Nykrem 36 år ( født da 1630)
Stilling ; Husmend og strandsittere.
Merknad :Husmand og knekt ( soldat )

 

Johans Ellingsen Nykrem 10 år søner ( født da 1656)

Elling Andersen Nykrem

( Her kan det da ha vært en sønn her med bestefars sitt navn født før Johans ca. 1654)

https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000001595745

 

Jeg har nå tatt en Big Y 700 test, da jeg tidligere bare eller hadde en SNP  test mot ett spesielt prosjekt mot en Ellen i Breim født ca. 1490 , etter ett gards oppgjør  der i 24.6.1570, og det viser seg at Big Y testen viste eksakt det samme, da jeg har slekt da ned til Nedrebø, Øvrebø i Jølster, samt til en i Amerika med slekt til Askvoll, alle med samme gen test.

Det er bare han i Nedrebø som har skriftlige kilder mot Ellend i Breim.

Ellend i Breim hadde en sønn Gunnar som bodde i Hornindal, og det finnes bare en med det navnet som kan finnes der, og det er  på Frislid.

Gunnar i Frislid hadde sønn Jon, og  Rasmus, og Jon kan være oppkallet etter datter på garden som ga han navnet Jon, på bruka der, men kan ha hatt en sønn Elling eller (Ellend)

Jon hadde en sønn Peder som var født 1610, så navnet finnes her også.

Rasmus ser vi kommer igjen på Nykrem, samt videre i Breim, etter Ellend der.

 

Frislid ligger nærmest min Peder i Leikong og Nykrem, født ca. 1700 eller før, men jeg mangler linken og beviser videre.

Han i Amerika med slekt mot Askvoll, mangler også videre skriftlige kilder fra ca. 1650, og han med slekt i Øvrebø i Jølster mangler videre fra 1668 .

 

Slik ser mine undersøkinger ut for øyeblikket, og jeg prøver derfor å finne det som bygdebokforfatteren har skrevet på Nykrem om bygslinga til Peder i 1720 til 1725, og videre Rasmus Pedersen 1725 til ca. 1730, da Anne tok over ca. 5 år før gifte med Ole Nilsen Nykrem som var nevnt på skiftet hennes Anne 1755.

 

 

 

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg har truleg lite å bidra med her, men lurer likevel på om det er det mogeleg å få vite kven som er den eldste kjente stamfaren frå Askvoll?

[Torbjørn Igelkjøn]

5 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

For Herøy er berre hovudpersonane nemnde med namn i dei tre skattane.

https://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/koppsk1645_Sunnmore.pdf

https://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/skoskatt1711Sunnmore.pdf

 

Det finst tenarlister for nokre sokn på indre Sunnmøre frå 1711.

 

Eg kan kort nemne at for Sunnfjord er det berre skoskatten som nemner namn på tenarane.

 

Så vidt eg veit finst det ingen lister for Sunnfjord som nemner namn på koner, heller ikkje koppskatten. Enkjer er oppført dersom dei er brukarar, men er berre sporadisk nemnde med namn.

 

For Jølster-området har ein elles dagboka til lensmann Nedrebø, som m.a. nemner svært mange dødsfall på 1600-talet, som er ei tid der ein ikkje har kyrkjeboklister over gravlagde.

[Ivar S. Ertesvåg]

9 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Eg kan kort nemne at for Sunnfjord er det berre skoskatten som nemner namn på tenarane.

Ekstraskattane i 1711 hadde fleire delar. Skatt på skobrukarar var den som galdt flest, og desse listene er sette opp om hausten.

På våren var det eit forarbeid pålagt prestane, som skaffa oversyn over tenestefolk og løna deira.

Desse listene er tekne vare på for somme sokn; men langt frå alle.  Dei er meir detaljerte, og kjem i tillegg til dei vanlege skattelistene frå hausten.

[Ivar S. Ertesvåg]

10 timer siden, Lars Kåre Skeide skrev:

Har også funnet en Anders Ellingsen på søk på Nykrem født 1630, som Anders Ellingsen født på Legangerbakken i 1745 har navn etter.

 

Etter Søk på :

Nykrem, Rovde sokn Herøy prestegjeld

Sogneprestens manntall 1666
Halvgarder 2 våg fisk (= 8 melag )

Gunder ( etter det under født da ca. 1565 )

Ukjent over her på denne linken under her , der står det følgende:
( Nest forskrevne Jacob Simensen bruger denne jord 2 vog )

Oluff Gundersen 72 år ( født da i 1594 )

Anders Ellingsen Nykrem 36 år ( født da 1630)
Stilling ; Husmend og strandsittere.
Merknad :Husmand og knekt ( soldat )

 

Johans Ellingsen Nykrem 10 år søner ( født da 1656)

Elling Andersen Nykrem

( Her kan det da ha vært en sønn her med bestefars sitt navn født før Johans ca. 1654)

https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000001595745

Her spørs det om ikkje du har lagt til ting som ikkje står i manntalet.

Først Johans Ellingsen 10 år, han er "Enkes søn" (ført i merknader i registreringa - står under namnet  i originalen).

Kva tilhøve han og mor hans (enkja) har til Oluf Gunnarson, veit vi neppe så mykje om. Ho kan vere enkje etter førre

brukar og ha teke kår på garden; ho kan vere enkje etter brukaren, og gifta seg med Oluf. Ho kan vere enkje

etter nokon annan, og gifta seg med brukaren Oluf.

Nokon Gunnar er vel ikkje nemnt her (bortsett frå at brukaren er ein Gunnarson).

 

 

Eg trur ikkje det fører så langt (på rett veg iallfall) å spekulere i namnelikskap og namne-"reglar":

Rasmus var eit svært vanleg namn (nær 5% av alle skattytarane på Sunnmøre i 1603).  Johannes og

Erling/Erlend var ikkje så uvanlege heller (Erling/Elling og Erlend/Ellend er ulike namn, men vart lett forveksla).

 

[Lars Kåre Skeide]

Men Anders Ellingsen,  født da 1630,      han er ikke nevnt noen plass i bygdeboka, men han står i manntallet i 1666. og denne Johans Ellingsen også.

Og det står heller ikke når Oluff Gunderson er født i bygdeboka.

 

Etter Søk på :

Nykrem, Rovde sokn Herøy prestegjeld

Sogneprestens manntall 1666
Halvgarder 2 våg fisk (= 8 melag )

( Nest forskrevne Jacob Simensen bruger denne jord 2 vog )

 

Oluff Gundersen 72 år ( født da i 1594 )

 

Anders Ellingsen Nykrem 36 år ( født da 1630)
Stilling ; Husmend og strandsittere.
Merknad :Husmand og knekt ( soldat )

 

Johans Ellingsen Nykrem 10 år søner ( født da 1656)

[Lars Kåre Skeide]

Hei

 

Fant akkurat ut at datter av Elling Rasmusson Nykrem født 1723 død 1773, hadde ei datter Synnøve Ellingsdatter født 1748 død 18.12.1820 på akkurat Aursnes br nr 1,

gift med Ingebrigt Nilsen født 1745 død 16.10.1821, dei bygsla der på bruket 1778 til 1788.

Dei flytta da til Røyra der dei bygsla Siverstøl br nr 2 fra 1790 til 1821.

Det står på Aursnes følgende om Ingebrigt: 

Ingebrigt flytte til Røyra 1801 ( rett er 1790 ) ( Røyra 2 ) 

Då han bygsla der skreiv han seg for Røvde på plass-setelen, hadde kanskje vore på Rovde før han flytta til Røyra. 

I 1775 var han på Kleppe.   

Her er også ett bevis på at Rasmus Pederson først hadde vore på Kleppe br nr 7, og flytta derfra då i 1725 da kona Eli Olsdatter døde i 1721, som jeg har skrevet om før

 

Akkurat disse  bruka Kleppe og Aursnes, trodde jeg etter en følelse jeg hadde og mange års leiting etter bevis på at min Peder kom fra akkurat Aursnes bruk nr 1, og han bygsla etter far sin Elling 1678 til 1690, og Peder bygsla da i 1690 til 1720 og var født 1646.

Han flytta til Nykrem br nr 2 som jeg har skrevet før og bygsla der 1720 til 1730, da Rasmus Pederson tok over der fra 1725 til 1730.

 

Ei datter av Ingebrigt Nilson, bygsla også på Nykrem br nr 1, 1811 til 1859, da ho ble gift med Henrik Ellingson Laupen .

 

Erik Nykrem, som jeg nevnte lenger oppe i tråden her født 1707 død 1769, var Erik Jakobson som bygsla på Nykrem br nr 1 1740 til 1765.

 

For mange tilfeldigheter til at dette er feil..... 

 

Torbjørn Igelkjøn, så

 

Jeg kommer tilbake med opplysninger om Askevoll og stamfaren der.   

 

Takk for hjelpen så langt.

 

[Ivar S. Ertesvåg]

10 timer siden, Lars Kåre Skeide skrev:

Men Anders Ellingsen,  født da 1630,      han er ikke nevnt noen plass i bygdeboka, men han står i manntallet i 1666. og denne Johans Ellingsen også.

 

I manntala frå 1664 (både fut og prest), heiter det at Jakob Simonson på Leikanger driv Nykrem; ingen andre er nemnde.

Desse manntala var litt ufullstendige (det er grunnen til at kongen bad om eit nytt i 1666).

I 1666 brukar Jakob 7/8 av garden, og Ole Gunnarson 1/7. Det er ikkje noko stort bruk. Det kan hende Ole har vore rekna som husmann før dette

I tillegg er det ein husmann (og kanskje ei enkje som eigen husstand).

 

Jaudå Anders står i bygdeboka. Under "husmenn" til sist under Nykrem (2. utg b.3 s. 423).

Der er han kalla Aursnes, og det er sagt at Johannes er bror hans. 

Det viser til s. 396 (Aursnes) i det same bandet.

Det er svært tynnt med kjelder frå denne tida, og det spørs om ikkje bygdebokskrivaren dreg i meste laget ut av dei som er.

 

 

 

[Lars Kåre Skeide]

Takk for det, du har kontroll på det meste skjønner jeg, vanskelig å finne noe nytt til deg.......

Dette var også en flott og avklarende sak for meg, for det må være han Anders Ellingson som står øverst på Aursnes i Bygdeboka nr 3, side 467, men da må det være feil det som står om bror hans,  Johannes  som står født 1626, er nok da feil med 10 år i 1666., da det også er ett stort sprang fra Anders født 1630 . Rett er vel da Johannes født 1626 som det står.

Hva mener du  ???

Både Anders og Johannes er da på Nykrem som husmenn, i 1666, og da var enka Ingeborg død, som det står i manntallet 1666, samt i bygdeboka, og var kanskje som hjelp eller tjenere til Ole Gunderson som var 72 år.

Men så kommer det en ny kar på Aursnes, med også navn  Elling , etter at bruket har ligget brakk fra 1666, da Ingeborg enka, dreiv det til 1666, altså  ny bruker da 1678  tomt da i 12 år.

Elling da bruker der 1678 til 1690, og kan jo være en sønn av Anders Ellingsen ( kanskje feilskrevet på denne 10 gamle gutten på Nykrem i 1666) da stemmer det at han kan våre ny bruker på Aursnes i 1678, da 22 år gammel, og driver der til han blir 34 år gammel.

Så kommer denne ” Peder;n min ”, uten farsnavn, født 1646, bøksla i Aursnes fra 1690 til 1720, og det kan tyde på at han er blitt gift med enka etter denne Elling.

Lite trolig med datter av Elling Anderson, men kan jo være mulig med søster til Anders og Johanns Ellinson  født da ( 1632 til  før 1664)

Han kan ikke være noen sønn, da Anders Ellingson var født 1630, og ikke sønn til Elling Anderson som var født da ca 1656 ( om det var ham det skulle være i manntallet i Nykrem 1666)

Peder får som jeg tror bare ett barn med henne enka da, Rasmus født da ca. 1692 , eller at Peder kom fra ett annet sted og hadde med seg Rasmus til Aursnes.

Peder var bonde i 1701, og i sjøkompaniet, som det står i 1704

Manntalet 1701 Sunnmøre Fogderi

Aarsnes ( Aursnes) Rovde Herøy

Peder fødsel 1646 55 år

Bøxled Jord Hovedperson

https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000001094143

Manntalet for Sunnmøre fogderi Sjøkompaniet 1704

Rødve skipreide Gård Aarsnes ( Aursnes ) Herøy

Peder 58 år født 1646 Stilling Bønder

https://www.digitalarkivet.no/view/215/pp00000000189484

Men så er neste spørsmål, hvor kom da Peder fra………

Har flere muligheter, og den beste er Peder Steinsvik i Dalsfjord i Volda, født 1646 og død 1743, jordfestet der 21.4.1743, og også nærmere mitt opphav Ellend i Breim. Far hans, nevnt i Dalsfjordboka side 82, på Ellingbruket nr 3, og  er Elling Pederson født  1595 død etter 1680.

Far hans igjen til Elling kom fra Arnegarden br nr 4, side 84 i boka, og hette Peder Jonson Steinsvik  bruker der 1603, født da ca. 1580.

Han hadde en sønn Rasmus Pederson, som ble gift med ei enke Mette Rasmusdatter Innselset i 1690, og hun er nok død da i 1692 , side 77.

Rasmus måtte da være født ca. 1670++, og kan stemme med Peder da født 1646.

Vi får se videre….

vil ikke helt stemme med dei fra Frislid, der var en Jon Gunnarson, var far til en Peder Jonson født 1610, så passer ikke med 2 Pedere.

Men må se på andre ned fra Breim, og andre Pedere......

 

 

 

Endret Juni 1, 2022 av Lars Kåre Skeide

[Ivar S. Ertesvåg]

2 timer siden, Lars Kåre Skeide skrev:

Takk for det, du har kontroll på det meste skjønner jeg, vanskelig å finne noe nytt til deg.......

Dette var også en flott og avklarende sak for meg, for det må være han Anders Ellingson som står øverst på Aursnes i Bygdeboka nr 3, side 467, men da må det være feil det som står om bror hans,  Johannes  som står født 1626, er nok da feil med 10 år i 1666., da det også er ett stort sprang fra Anders født 1630 . Rett er vel da Johannes født 1626 som det står.

Hva mener du  ???

Både Anders og Johannes er da på Nykrem som husmenn, i 1666, og da var enka Ingeborg død, som det står i manntallet 1666, samt i bygdeboka, og var kanskje som hjelp eller tjenere til Ole Gunderson som var 72 år

 

Først... - du har kanskje 1.utg. av Herøyboka - Gardar og folk.  Eg har 2.utg., med andre sidetal.

Dinest:

I futemanntalet 1664 er berre "enken" ført under Aursnes ("Aarsnes").

RA, Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666, nr. 16: Romsdal fogderi og Sunnmøre fogderi, 1664-1665, s. 114-115
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051006010064

I sokneprestmanntalet 1664 er brukaren kalla Ingeborg (rimelegvis "enken")

og i tillegg er det ført ein husmann/strandsitjar Anders Ellingsen.

RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 26: Sunnmøre prosti, 1664-1666, s. 16-17
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10041005190020

Så kan ein fundere på kva som er kjelda for Herøysoga når ein (denne?) Anders er ført opp som son til Ingeborg.

I manntalet er han ikkje ført i rubrikken for søner, men i rubrikken for husmenn/strandsitjarar.

 

I sokneprestmanntalet 1666 står det under Nykreim som du har sitert.

Men under Aursnes (nede til venstre her)

RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 26: Sunnmøre prosti, 1664-1666, s. 64-65
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10041005190047

står Johanns Ellingsen 40 aar enkesøn under søner, og Anders Ellingsen 30 aar husmann og knekt

under husmenn.  Bruket "ligger øde".

Det er ikkje sagt noko om at enkja er død; og ikkje noko om at Johanns og Anders er brør.

 Johanns er rimelegvis son til enkja som var der i 1664.

Anders er framleis ikkje ført under "søner". 

Det er heller ikkje så mykje som tyder på at dette er dei same Johanns og Anders som er førte 3 sider lenger fram, under Nykreim.

Tvert om er dei førte som fire ulike personar i manntalet.

 

2 timer siden, Lars Kåre Skeide skrev:

Men så kommer det en ny kar på Aursnes, med også navn  Elling , etter at bruket har ligget brakk fra 1666, da Ingeborg enka, dreiv det til 1666, altså  ny bruker da 1678  tomt da i 12 år.

Elling da bruker der 1678 til 1690, og kan jo være en sønn av Anders Ellingsen ( kanskje feilskrevet på denne 10 gamle gutten på Nykrem i 1666) da stemmer det at han kan våre ny bruker på Aursnes i 1678, da 22 år gammel, og driver der til han blir 34 år gammel.

Så kommer denne ” Peder;n min ”, uten farsnavn, født 1646, bøksla i Aursnes fra 1690 til 1720, og det kan tyde på at han er blitt gift med enka etter denne Elling.

Dersom du ikkje har noko meir kjeldegrunnlag for dette, er det rein spekulasjon! (Du spurde kva eg meiner...)

Det er Ellingar både her og der. Dersom du finn ei tinglysing der denne Elling får bygsel, og det er sagt at farfar hadde dette bruket før- så

har du ei sak. Elles kan eg ikkje tenkje meg kva du skulle kunne finne som grunnlag for dette sambandet.

[Lars Kåre Skeide]

Takker for di meining og innlegg.

 

Men følelsen min og spekulasjonen er som den er, Nykrem og Aursnes, og Kleppe hadde tette band.

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

På 2.6.2022 den 10.14, Lars Kåre Skeide skrev:

Takker for di meining og innlegg.

 

Men følelsen min og spekulasjonen er som den er, Nykrem og Aursnes, og Kleppe hadde tette band.

 

Du vel naturlegvis sjølv kva du vil tru for eigen del. 

Men du stiller unekteleg litt sterkare om du har noko som kan underbygge forteljinga.

 

I dette tilfellet er det ikkje så mykje:

Tingbøkene for 1669-78 er tapte; så eit eventuelt notat om Elling sin bygsel på Aursnes i 1678 er tapt.

Det er ikkje sikkert det stod noko der heller.

Tingboka for 1690, Rovde skipreide,  har ikkje nokon innførsler om bygsel.  Så Peder sin bygsel 1690 er ukjend.

 

Det som står att som kjelder for bygdeboka, og som eg kan kome på er

- innførsler i dei årlege leidangs og tiendlister, berre førenamn og gardsnamn

- manntalet 1701, berre førenamn og alder (for Peder) : https://www.digitalarkivet.no/ft10051010281125

 

Altså absolutt ingenting om slektskap.

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Eg har sett gjennom skattelistene 1665-1678. 30 lister i alt.

Mange av listene inneheld berre gardsnamn og skattesum; ikkje namn på brukar (det var vel ikkje så viktig kva han heitte, berre han betalte).

 

Herøyboka er ikkje heilt presis om Aursnes (men ikkje heilt feil heller).

 

Når garden "vart liggjande øyde ei tid", så ser det ut til at "ei tid" var to år.

Det vart betalt skattar i 1665 og "Elling bruger".

 

I 1666 er garden ført opp i fem skttelister som "Er ødde"  (men ikkje «Er ødde, under fefoed» som t.d. Skrede og Aasen - då er det meir langvarigt).

Også i leidangslista 1667 er det ført inn "Er ødde", i staden for skatten.

 

Men ... i Leilendingsskatten (ein skatt betalt i pengar) dette året er "Elling bruger" og har betalt 2 rd 1,5 ort.

Nokon (namn ikkje nemnde) har også betalt "Skyssferdskatt" (3 ort 4 sk)

 

Vidare er det betalt skattar årvisst til 1678  (eg gjekk ikkje lenger, sidan Herøyboka har registrert Elling frå det året).

Namn er stort sett ikkje nemnde, men Elling står i ei restanseliste 1672 (han står ute med 1 rd 18 sk),

og han er nemnd med namn i leilendingsskattane 1675, 1677 og 1678.

 

Det må nemnast at folk kunne "overleve seg sjølve" i skattelistene. Futesveinen brukte kopien kladden frå i fjor som førelegg,

og skreiv av gardsnamn, brukarnamn og skattesum.  Om det kom ny brukar, kunne det ta eitt eller fleire år før han kom inn i listene.

(vi veit ikkje så mykje om dette, men når skiftet skjer til ulik tid i ulike skattelister, er dette ei rimeleg forklaring).

 

Men det var altså ein Elling på Aursnes til 1665. Så var det ei enkje i 1666 og son Ellingsson, øyde i 1666 og dels i 1667.

Så kom Elling frå 1667. Neppe den same som før 1665, jamvel om det er mogeleg.

Det kan ha vore ein son til den førre Elling.  Eller det kunne vere nokon heilt annan.

Rimelegvis må han ha vore vaksen i 1667.   Det er 91 Ellingar i sokneprest-manntalet 1666 for Sunnmøre.

 

[Lars Kåre Skeide]

Ivar.

 

Tusen takk for hjelpa di så langt.

 

Jeg er meget imponert over det arbeide du og andre har lagt ned her på forumet, og at dere følger opp også når andre har møtt "veggen".

 

Har drevet med slektsforskning i en del år no.

 

Vart litt satt ut her en dag, da ei dame fra Hudiksvall i Sverige tok kontakt med meg om Flø slekta til min bestemor og oldemor som kom fra Synes på Vigra som du sikkert kjenner til.

 

En Knut Klemetson Indre Flø står det om i ei sag fra 1606/7 at han og flere tok ei mast på en båt som dreiv i land der, og alle fikk bot.

 

Han var av denne slekta til Torstein Nilsson fra Andriasgarden på br nr 1, som det står om i ei sak fra 1587 om Mo og Vinjevoll i Ørsta.

 

Han forsvant fra bygdebøkene i Ulstein, men så fant jeg at han vart utkalt til millitære i 1611 til Svinesund og Karl sin krig mot Svenskene, av en på Ulstein, som nok var ett søskenbarn av han.

 

Denne dama Margaretha Sjødin, hadde sjekka slekta si fra Lillhärdal i Sverige nære Sveg, og der hadde han blitt gift med ei Karin Joensdotter Lillhärdal, i Härjedalen som da var Norsk til 1645.

Han hadde nok funnet dama der under krigen og kom ikke tilbake.

Vanskelig med DNA test på Y gen derifra da damer kom inn i bildet, men helt utrolig at man finner ut slike ting med slektsprogram.

Han var av De Björlinska släkterna.

Kona til Torstein Nilson Flø eller Synes, var fra Ørsta og hadde en far Karl Anderson, som også Bjørn Jonson Dale har skrevet om og nok var av Svensk avstamming.

 

Bare ett lite sidesprang dette, men artig å finne denne dama og søsken og vide slekter der, som jeg også er i slekt med.

 

Ennå en gang takk til dere.

 

Lars Kåre

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

2 timer siden, Lars Kåre Skeide skrev:

En Knut Klemetson Indre Flø står det om i ei sag fra 1606/7 at han og flere tok ei mast på en båt som dreiv i land der, og alle fikk bot.

 

Ikkje ei mast, men eit segl - og båten dreiv omkring på havet:

https://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/sakefall1607.html

Knudt Clemitsenn Fløe for handt War medt paa
haffuit och Thog Nogit forsledenn Segell støcke
aff ett schib som dreff folckeløs paa haffuit gaff
Pendinge  --- iij dr

Olluff Stormand ibif for samme sag gaff
Pendinge  --- iij dr

Knudt Husmand ibid for samme sag gaff
Pendinge  --- iij dr

Thorstenn Thoresenn ibid for samme sag gaff
Pendinge  --- iij dr

 

2 timer siden, Lars Kåre Skeide skrev:

Han var av denne slekta til Torstein Nilsson fra Andriasgarden på br nr 1, som det står om i ei sak fra 1587 om Mo og Vinjevoll i Ørsta.

 

Han forsvant fra bygdebøkene i Ulstein, men så fant jeg at han vart utkalt til millitære i 1611 til Svinesund og Karl sin krig mot Svenskene, av en på Ulstein, som nok var ett søskenbarn av han.

 

 

Brevet frå 1587 er referert i Myklebust i "Ørsta" (kjeldeskrift nr 19.) 

Men der står Torstein berre som farsnamn (Torsteinson/-dotter) til deltakarane.  Korkje farsnamn eller bustad er nemnt der.

Det skal vere eit diplom frå Riksarkivet, men eg finn det ikkje i diplomsamlinga her på DA.

I "Ulstein og Hareid" b. 3 er han plassert på Andreasgarden, Indreflø - utan at det er oppgjeve noko kjelde for det.

Veit du om andre kjelder som nemner Torstein.

 

Det var vel ikkje Torstein som vart utskriven i 1611? (vaksne barn 22 år før).

Du tenkte kanskje på Knut Klemmetson Indreflø - utrusta av Anders Ulstein og Ingebrigt Flø ("Ulstein og Hareid" b.3 s. 145)

Utrustninga er bokført her (Knut er 3. nedste soldat til venstre): https://www.digitalarkivet.no/rk20080828610381

Det er vel ikkje noko grunnlag for å tru noko om slektskap mellom desse?

 

Karl var vel svenskekongen; det var Kristian 4 som gjekk til krig.

 

Endret August 18, 2022 av Ivar S. Ertesvåg

[Ivar S. Ertesvåg]

Eg skulle naturlevis tenkt på Synes-tavla, der "Tosten Fløøda" er nemnt

https://www.nb.no/items/5def1a4f78110028019dd359735151d3?page=361&searchText=sunnmøre i balansepunktet

 

I oppsettet har Dale lagt til ein del informasjon/tolkingar frå andre kjelder. Og her heller er det vel ikkje noko som knyter

Knut Klemmetson Indreflø til Torstein, bortsett frå farsnamnet.