Gå til innhold
Arkivverket

Den qvænske befolkning på Finnskogen i FT 1865


margrethe jacobsen
 Del

Recommended Posts

Jeg prøver å finne hvor min manns slekt på hans morside kom fra.

En av forfedrene het Ole Olsen , født ca nov. 1800 ( døpt 7. des. 1800) i Grue sogn Hedmark.

I Folketelling 1801 finner jeg ham på Sander i Grue. Han får en sønn Christian Olsen i 1821 på Nytorpet under Sander. 

Christian blir gift med Anne Andersdatter, fra Wold  i 1847. 

I folketelling 1865 finner jeg Anne Andersdatter bosatt på Nybrænna med sine 2 barn Martin Kristiansen ( min mans oldefar) og Karen Kristiansdatter.

Husfaderen Kristian står ikke her. Under anmerkninger står at husfaderen er qvænsk men snakker norsk. Barna blandet og snakker norsk. https://media.digitalarkivet.no/view/38041/66

 Christian er  oppført  på en annen side: Den Qvænske befolkning i Ingelsrud skoledistrikt. https://media.digitalarkivet.no/view/38041/82

 

Jeg finner ingen andre steder opplysninger ang. qvæner . Ved konfirmasjonen til Christian i 1837 i Grue:  drenge fra Finnskogen . 

 

Er det kun i folketellingen 1865 at befolkningen blir delt inn i norsk og qvænsk? Er finnskogfolket å regne som hel qvænsk, og hva skiller dem fra qvæner i nordnorge? 

 

Hvis det finnes litteratur om qvænerne på Finnskogen ville jeg vært svært glad for opplysninger.  

Jeg har hørt at folket som kom fra Finland til Finnskogen skiftet sitt finske navn ut med norske. Finnes der kilder angående dette?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

                  Hei,

Jeg tror jeg vet en god del om dette temaet. Jeg er "fullblods qven" fra nord Norge, med største del av slekten i Finland og Tornedalen. Igjennom DNA test har jeg funnet

ganske mange Finnskogfolk og Hedemarkinger som jeg deler gener med. Kanskje, i en familie har en eller fler reist over Sverige til Finnskogene, mens andre har reist rett

norover og hamnet i nord Norge.

Er dette av interesse så ta kontakt  på  erikhe@epost.no, jeg har gransket slekt i 51 år, så det ligger mye "rart" her.

 

                                  M.v.h

                           Eric Hermod Eriksson,

                            Indre Østfold.

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I N-Norge ble alle innflyttere som snakket finsk kalt kvener - uansett hvor de kom fra. Samer ble kalt finn eller lapp. Jeg har ikke hørt tidligere at skogfinner også ble kalt kvener, men OK - det var interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At skogfinner i Solør ble kalt kvener i noen folketellinger, er en misforståelse fordi de som var ansvarlige for tellinga manglet kunnskap. Alle med finsk språk ble kalt Kvener.

Den skogfinske befolkningen på Østlandet (innvandret på 1600-tallet) og i store deler av søndre Sverige kom hovedsakelig fra den østre delen av Finland.

Kvener kom hovedsakelig fra Nord-Sverige og Nord-Finland og slo seg ned i Troms og Finnmark. Hovedtyngden i denne innvandringa ligger på 1700 og 1800-tallet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.6.2022 den 19.37, erkki skrev:

                  Hei,

Jeg tror jeg vet en god del om dette temaet. Jeg er "fullblods qven" fra nord Norge, med største del av slekten i Finland og Tornedalen. Igjennom DNA test har jeg funnet

ganske mange Finnskogfolk og Hedemarkinger som jeg deler gener med. Kanskje, i en familie har en eller fler reist over Sverige til Finnskogene, mens andre har reist rett

norover og hamnet i nord Norge.

Er dette av interesse så ta kontakt  på  erikhe@epost.no, jeg har gransket slekt i 51 år, så det ligger mye "rart" her.

 

                                  M.v.h

                           Eric Hermod Eriksson,

                            Indre Østfold.

 

 

 

 

Hej

Takk for svar. Det høres spennende ut.   Min mann har også DNA testet seg.  

Jeg tar kontakt med deg på mail 

Mvh. Margrethe Jacobsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Jan Myhrvold skrev:

At skogfinner i Solør ble kalt kvener i noen folketellinger, er en misforståelse fordi de som var ansvarlige for tellinga manglet kunnskap. Alle med finsk språk ble kalt Kvener.

Den skogfinske befolkningen på Østlandet (innvandret på 1600-tallet) og i store deler av søndre Sverige kom hovedsakelig fra den østre delen av Finland.

Kvener kom hovedsakelig fra Nord-Sverige og Nord-Finland og slo seg ned i Troms og Finnmark. Hovedtyngden i denne innvandringa ligger på 1700 og 1800-tallet. 

Det var litt overraskende. Mener du  at de som innvandret fra Finland til østlandet ikke var kvener?  Hva er forskjellen på finnerne som vandret til nordnorge og finnerne som vandret til østlandet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.6.2022 den 19.45, Anton Hagelee skrev:

 

Kanskje ekteskapet til Ole Olsen og Martha Ericsdatter i 1800?

 

https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000001975756

Takk for link. Det er sikkert den riktige Ole Olsen du fant. Jeg leter også etter sønnen Ole Olsens (født 1800 ) vielse  med Kari Nielsdatter. De fikk sønnen Christian i 1821 . https://media.digitalarkivet.no/view/9154/74   ( nr. 136)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvener kom fra Tornedalen - fra begge sider av Torneelven - Finland og Sverige, fra norskegrensen i nord og nesten til Oulu i sør. Dette var «Kvenland». De var ofte en blanding av finner og samer.

 

Skogfinnene kom vel stort sett fra områder noe lenger sør i Finland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
På 14.6.2022 den 23.49, Arnstein Rønning skrev:

Kvener kom fra Tornedalen - fra begge sider av Torneelven - Finland og Sverige, fra norskegrensen i nord og nesten til Oulu i sør. Dette var «Kvenland». De var ofte en blanding av finner og samer.

 

Skogfinnene kom vel stort sett fra områder noe lenger sør i Finland.

I Olaus Magnus bok (1555)  «Historia om de nordiska folken» opplyser han at Kvenland strekker seg fra nordishavet og ned til ca. 60° nord (en kil ned til sundet mellom Åland og Åbo) og fra Kvitsjøen i øst til Jämtland i vest.

 

Kvenland var ikke et eget land eller stat, men en landsdel. Navnet Kvenland og kven er nærmest ukjent i Sverige og Finland.

 

Navnet kven er navnet nordmennene satte på innvandrere fra Sverige og Finland med finsk som morsmål. Man påstår at kvenene kom fra Tornedalen, men det er en sannhet med modifikasjoner.

 

Under det store nordiske kriget (1700-1721) flyktet tusentals finlendere nordover. De søkte seg blant annet til svenske Lappland. Narkaus, Narken, Hakanen, Hakkasbyn og Nattavaara sies å være grunnlagt av disse flyktninger. Mange av dem hamnet senere også i Nord-Norge. DNA tester av disse kvener på Nordkalotten viser at de fleste kom fra sør og øst Finland, fremst fra Savolax området. Derfra kom også de fleste som innvandret til Finnskogen i Norge. Jeg mener at det finnes så mange DNA tester i dag som viser dette at det må bli en etablert sannhet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordet kven brukt av nordmenn strekker seg nok langt tilbake i tid, faktisk helt tilbake til vikingtida. I Egil Skallagrimssons saga fortelles det om kvener som herjet i den såkalte Finnmarka på slutten av 800-tallet. Her heter det for øvrig at "I aust for Namdalen ligg Jemtland og så Helsingland og så Kvenland, så Karelen".  Kvenene bodde altså  på østsida i Bottenviken, i det området som finnene kalte Kainuland, der ordet Kainu muligens (!) er det samme som kven i norsk. Også  Ottar fra Hålogaland bruker ordet kven om en  folkegruppe nordpå i sin beretning til den engelske kongen omkring år 900. Med andre ord: Begrepet kven i det som nå er Norge brukt om finsktalende mennesker strekker seg lenger tilbake i tid enn det du antyder her, altså atskillig lenge før 1700- og 1800-tallet, da vi ser en storstilt innvandring av kvener til Troms og Finnmark.  Men om disse er forfedrene til de senere omtalte kvenene er en annen sak som det visstnok ikke råder enighet om i dag. I tillegg nevner svenske kilder de såkalte birkarlene på 1300-tallet. Disse bosatte seg i de svenske og finske "lappmarkene", som områdene ble kalt. Disse birkarlene, som drev både handel med og skattlegging av samene både ved Ishavskysten og i "lappmarkene" på svensk område, er sannsynligvis kvenenes forfedre og mange av kvenetterkommerne i Nord-Norge  har en birkarl eller flere i slektstreet. Selv har jeg forfedre bosatt i Tornedalen allerede på 1500-tallet. Men når dét er sagt, er det også riktig at mange av kvenenes forfedre var mennesker som flyktet unna krigen på begynnelsen av 1700-tallet. At dna-tester av kvenetterkommere i Nord-Norge viser at de flest av forfedrene kom fra Savolax-området er det derimot en viss grunn til å stille seg mer tvilende til. Tvert om ser mange av disse ut til å komme fra området i og rundt Karelen.

Endret av Anita Aamo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Anita Aamo skrev:

Ordet kven brukt av nordmenn strekker seg nok langt tilbake i tid, faktisk helt tilbake til vikingtida. I Egil Skallagrimssons saga fortelles det om kvener som herjet i den såkalte Finnmarka på slutten av 800-tallet. Her heter det for øvrig at "I aust for Namdalen ligg Jemtland og så Helsingland og så Kvenland, så Karelen".  Kvenene bodde altså  på østsida i Bottenviken, i det området som finnene kalte Kainuland, der ordet Kainu muligens (!) er det samme som kven i norsk. Også  Ottar fra Hålogaland bruker ordet kven om en  folkegruppe nordpå i sin beretning til den engelske kongen omkring år 900. Med andre ord: Begrepet kven i det som nå er Norge brukt om finsktalende mennesker strekker seg lenger tilbake i tid enn det du antyder her, altså atskillig lenge før 1700- og 1800-tallet, da vi ser en storstilt innvandring av kvener til Troms og Finnmark.  Men om disse er forfedrene til de senere omtalte kvenene er en annen sak som det visstnok ikke råder enighet om i dag. I tillegg nevner svenske kilder de såkalte birkarlene på 1300-tallet. Disse bosatte seg i de svenske og finske "lappmarkene", som områdene ble kalt. Disse birkarlene, som drev både handel med og skattlegging av samene både ved Ishavskysten og i "lappmarkene" på svensk område, er sannsynligvis kvenenes forfedre og mange av kvenetterkommerne i Nord-Norge  har en birkarl eller flere i slektstreet. Selv har jeg forfedre bosatt i Tornedalen allerede på 1500-tallet. Men når dét er sagt, er det også riktig at mange av kvenenes forfedre var mennesker som flyktet unna krigen på begynnelsen av 1700-tallet. At dna-tester av kvenetterkommere i Nord-Norge viser at de flest av forfedrene kom fra Savolax-området er det derimot en viss grunn til å stille seg mer tvilende til. Tvert om ser mange av disse ut til å komme fra området i og rundt Karelen.

Jeg antyder ingen årstall angående kvener. Jeg skriver: ¨Navnet kven er navnet nordmennene satte på innvandrere fra Sverige og Finland med finsk som morsmål¨.Kan ikke huske at Ottar brukte navnet kven på befolkningen på Nordkalotten. Derimot fortalte han hvor Kvenland låg.

 

Olaus Magnus skriver i 1555 at skrithfinnar, lappar och kvener var det samme folkeslaget og det konstaterte også Shefferius i sin bok fra 1674.

DNA testing viser at den ¨samiske befolkningen¨ ikke skiller seg vesentlig ut fra den resterende ¨kvenske befolkningen¨ på Nordkalotten. Det syne å være så at de som stoppet opp i innlandet ble kalt lapper (det svenske ordet for same) og de som kom til kysten fikk benevnelsen kven. Y-DNA viser at 60 % av dagens finlendere og 47 % av samene har samme Haplogroup, N.

 

Og ikke tro på DNA tester er det samme som å slutte å tro på kompasset når man har gått seg vill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra Ottars beretning: Kvenene drar stundom på herjetokter mot nordmennene over fjellet, og nordmennene stundom mot dem......(!) 

 

Når det gjelder dna-tester av "mannslinjen", så havner både samer og finner/kvener i "sekkekategorien"  finsk både på My Heritage og ftdna.com, noe som gjør det vanskelig for menigmann å skille disse to folkegruppene hva angår y-dna. . Men mennesker som kan betegnes å være 100% samer  har et ikke ubetydelig såkalt sibirsk innslag, noe finner uten åpenbar samisk tilknytning ikke har.  Samiske kvinner på sin side tilhører svært ofte haplogruppe V7 eller U (med undergrupper), noe finske kvinner som regel ikke gjør. Jo, når man ser bort fra at samer og kvener ofte har giftet seg og fått barn med hverandre, noe som selvsagt vises i diverse dna-tester, så er det i prinsippet en viss forskjell i dna-resultatene til samer og kvener, alle fall om en legger mt-dna til grunn. Å bruke litteratur fra 1500- og 1600-tallet som kilde for mer eller mindre vidløftige teorier virker en smule merkelig, og vitner om at man hverken kjenner noe særlig til forholdene i Nord-Norge, eller har studert samers og kveners dna-resultater. Det siste har undertegnede faktisk gjort. 

Endret av Anita Aamo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Anita Aamo skrev:

Fra Ottars beretning: Kvenene drar stundom på herjetokter mot nordmennene over fjellet, og nordmennene stundom mot dem......(!) 

 

Når det gjelder dna-tester av "mannslinjen", så havner både samer og finner/kvener i "sekkekategorien"  finsk både på My Heritage og ftdna.com, noe som gjør det vanskelig å skille disse to folkegruppene hva angår y-dna. . Men mennesker som kan betegnes å være 100% samer  har et ikke ubetydelig såkalt sibirsk innslag, noe finner uten åpenbar samisk tilknytning ikke har.  Samiske kvinner på sin side tilhører svært ofte haplogruppe V7 eller U (med undergrupper), noe finske kvinner som regel ikke gjør. Jo, når man ser bort fra at samer og kvener ofte har giftet seg og fått barn med hverandre, noe som selvsagt vises i diverse dna-tester, så er det i prinsippet en viss forskjell i dna-resultatene til samer og kvener, alle fall om en legger mt-dna til grunn. Å bruke litteratur fra 1500- og 1600-tallet som kilde for mer eller mindre vidløftige teorier virker en smule merkelig, og vitner om at man hverken kjenner noe særlig til forholdene i Nord-Norge, eller har studert samers og kveners dna-resultater. Det siste har undertegnede faktisk gjort. 

Ser at du har mange forutfattete meninger. Skulle tro at jeg har vel så mye kjennskap til Nordkalottens befolkning som deg. Dagens DNA forskning er langt fra 1500- og 1600-tallets litteratur. Begynner nesten å tro at du tilhør guru gjenget på UiT…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at du har mange forutfattete meninger. Skulle tro at jeg har vel så mye kjennskap til Nordkalottens befolkning som deg. Dagens DNA forskning er langt fra 1500- og 1600-tallets litteratur. Begynner nesten å tro at du tilhør guru gjenget på UiT…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det slett ikke snakk om å ha forutinntatte meninger, men heller om å referere til det man så langt vet om samers og kveners dna-resultater.  Som du muligens vet, så har mange samer og kvener samme y-dna, ettersom begge tilhører haplogruppe N1c (med undergruppe N-CTS10082) på mannslinjen. Dette gjelder selvsagt også i stor grad menn bosatt i Finland. Pr i dag er det altså neppe mulig å skille mannlige samer og kvener mht y-dna om man tar en dna-test hos selskaper som My Heritage, ftdna.com og muligens Ancestry.com(?) m.fl.  Kvinnelige samer tilhører svært ofte haplogruppene V7a1 og U5b1b1a, i motsetning til finske kvinner, der de fleste deler de samme haplogruppene (mt-dna) som europeere flest, f.eks. gruppe H med diverse undergrupper. Nå er det slik at mange kvenske/finske menn i Nord-Norge og Nord-Sverige giftet seg med samiske kvinner, og dette vil da selvsagt i stor grad gjenspeile seg i etterkommernes mt-dna. Selv har jeg en kvensk tippoldefar i slektstreet mitt på farsiden (og muligens flere ukjente kvener langt tilbake på morsiden), og de mannlige etterkommerne etter min tippoldefar tilhører selvsagt haplogruppe N-CTS10082). Dette gjør selvsagt  at jeg får relativt nære "matcher" med svært mange kvener i Nord-Troms og Finnmark, samt bokstavelig talt tusenvis av finskættede i Nord-Sverige (Tornedalen) og i selve Finland. Men til denne dag har hverken jeg selv eller mine mannlige slektninger  fått èn match med etterkommere av såkalte skogfinner på Østlandet eller i Midt-Sverige, noe som bestyrker teorien om at skogfinner med opprinnelse i f.eks. Savolax  og kvener slett ikke er nært beslektede.

 

Så er spørsmålet: Hva baserer du din teori på når du hevder at de fleste (!) av kvenene i nord til en viss grad er etterkommere av finner fra Savolax-området? 

 

For øvrig bør du følge Brukerforumet regler og bruke ditt fulle navn i diskusjonen!  Din kommentar om "guru gjenget" på UiT sier forresten mer om deg selv enn det gjør om ansatte på universitetet. Og nei, jeg tilhører faktisk ikke dette "gjenget".....😄

Endret av Anita Aamo
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.7.2022 den 21.02, Anita Aamo skrev:

Her er det slett ikke snakk om å ha forutinntatte meninger, men heller om å referere til det man så langt vet om samers og kveners dna-resultater.  Som du muligens vet, så har mange samer og kvener samme y-dna, ettersom begge tilhører haplogruppe N1c (med undergruppe N-CTS10082) på mannslinjen. Dette gjelder selvsagt også i stor grad menn bosatt i Finland. Pr i dag er det altså neppe mulig å skille mannlige samer og kvener mht y-dna om man tar en dna-test hos selskaper som My Heritage, ftdna.com og muligens Ancestry.com(?) m.fl.  Kvinnelige samer tilhører svært ofte haplogruppene V7a1 og U5b1b1a, i motsetning til finske kvinner, der de fleste deler de samme haplogruppene (mt-dna) som europeere flest, f.eks. gruppe H med diverse undergrupper. Nå er det slik at mange kvenske/finske menn i Nord-Norge og Nord-Sverige giftet seg med samiske kvinner, og dette vil da selvsagt i stor grad gjenspeile seg i etterkommernes mt-dna. Selv har jeg en kvensk tippoldefar i slektstreet mitt på farsiden (og muligens flere ukjente kvener langt tilbake på morsiden), og de mannlige etterkommerne etter min tippoldefar tilhører selvsagt haplogruppe N-CTS10082). Dette gjør selvsagt  at jeg får relativt nære "matcher" med svært mange kvener i Nord-Troms og Finnmark, samt bokstavelig talt tusenvis av finskættede i Nord-Sverige (Tornedalen) og i selve Finland. Men til denne dag har hverken jeg selv eller mine mannlige slektninger  fått èn match med etterkommere av såkalte skogfinner på Østlandet eller i Midt-Sverige, noe som bestyrker teorien om at skogfinner med opprinnelse i f.eks. Savolax  og kvener slett ikke er nært beslektede.

 

Så er spørsmålet: Hva baserer du din teori på når du hevder at de fleste (!) av kvenene i nord til en viss grad er etterkommere av finner fra Savolax-området? 

 

For øvrig bør du følge Brukerforumet regler og bruke ditt fulle navn i diskusjonen!  Din kommentar om "guru gjenget" på UiT sier forresten mer om deg selv enn det gjør om ansatte på universitetet. Og nei, jeg tilhører faktisk ikke dette "gjenget".....😄

På 18.7.2022 den 21.02, Anita Aamo skrev:

Her er det slett ikke snakk om å ha forutinntatte meninger, men heller om å referere til det man så langt vet om samers og kveners dna-resultater.  Som du muligens vet, så har mange samer og kvener samme y-dna, ettersom begge tilhører haplogruppe N1c (med undergruppe N-CTS10082) på mannslinjen. Dette gjelder selvsagt også i stor grad menn bosatt i Finland. Pr i dag er det altså neppe mulig å skille mannlige samer og kvener mht y-dna om man tar en dna-test hos selskaper som My Heritage, ftdna.com og muligens Ancestry.com(?) m.fl.  Kvinnelige samer tilhører svært ofte haplogruppene V7a1 og U5b1b1a, i motsetning til finske kvinner, der de fleste deler de samme haplogruppene (mt-dna) som europeere flest, f.eks. gruppe H med diverse undergrupper. Nå er det slik at mange kvenske/finske menn i Nord-Norge og Nord-Sverige giftet seg med samiske kvinner, og dette vil da selvsagt i stor grad gjenspeile seg i etterkommernes mt-dna. Selv har jeg en kvensk tippoldefar i slektstreet mitt på farsiden (og muligens flere ukjente kvener langt tilbake på morsiden), og de mannlige etterkommerne etter min tippoldefar tilhører selvsagt haplogruppe N-CTS10082). Dette gjør selvsagt  at jeg får relativt nære "matcher" med svært mange kvener i Nord-Troms og Finnmark, samt bokstavelig talt tusenvis av finskættede i Nord-Sverige (Tornedalen) og i selve Finland. Men til denne dag har hverken jeg selv eller mine mannlige slektninger  fått èn match med etterkommere av såkalte skogfinner på Østlandet eller i Midt-Sverige, noe som bestyrker teorien om at skogfinner med opprinnelse i f.eks. Savolax  og kvener slett ikke er nært beslektede.

 

Så er spørsmålet: Hva baserer du din teori på når du hevder at de fleste (!) av kvenene i nord til en viss grad er etterkommere av finner fra Savolax-området? 

 

For øvrig bør du følge Brukerforumet regler og bruke ditt fulle navn i diskusjonen!  Din kommentar om "guru gjenget" på UiT sier forresten mer om deg selv enn det gjør om ansatte på universitetet. Og nei, jeg tilhører faktisk ikke dette "gjenget".....😄

 

Synes du skrev at hun hadde studert studert "samers og kveners dna-resultater". Det siste innlegget ditt viser at du har mye igjen å lære.

 

Vær klar over at både mt og y-DNA er godt sammenblandet i de ulike etnisiteter på Nordkalotten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får du fortelle oss andre uvitende om hva du helt konkret vet om dna-resultatene hos skogfinnene og hos kvener og gjerne samer, og som står i motsetning til innholdet i forrige innlegg.  Som antydet der, så har  interetniske ekteskap vært vanlige her i nord i uminnelige tider. Sitat:  Nå er det slik at mange kvenske/finske menn i Nord-Norge og Nord-Sverige giftet seg med samiske kvinner, og dette vil da selvsagt i stor grad gjenspeile seg i etterkommernes mt-dna. Også nordmenn har selvsagt giftet seg med samer, kvener eller skogfinner, og dette kommer jo selvsagt til uttrykk i  dna-resultatet til etterkommerne. Men det er jo ikke det diskusjonen handler om her.

 

For øvrig registreres at du fremdeles ikke følger reglene på Brukerforumet om å delta i diskusjonen med ditt fulle navn:

 

https://www.digitalarkivet.no/content/1144/endre-visningsnavn 

Endret av Anita Aamo
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til dere som har svart på tråden min, med mange forskjellig opplysninger,  men jeg synes det er litt leit at noen ikke kan holde på god takt og tone.

 

Mitt utgangs spørsmål var hjelp til å føre min manns kvenske slekt fra Finnskogen tilbake til Finland.

 

Christian Olsen ( 1821-1879) var hel kven i flg FT 1865.  Hans far Ole Olsen ( 1800-?)) var født i  Nordre Solør, Elverum,  hans far Ole Olsen (1765-?) var i 1801 flyttet til Sander på Grue hvor hans hustru Marthe Eriksdatter (1764-1816) kom fra. 

 

Ole Olsens (1765) slekt: far Amund Jonsen Bjølseter (1725-1798)  

                                         mor: Marthe Olsdatter (1736-1782) 

Marthe Erichsdatters (1764-1816) slekt: far: Erik Hansen Sander ( 1740-1810)      

                                                                    mor: Mari Bergersdatter (1735-1797)     Maris far Berger Eriksen Houkaasen (1705-1770)

                                                                                                                                      Maris mor: Marthe ( Marithe) Andersdatter Mjølnerud )1706-1743)

 

Jeg kommer ikke lenger tilbake i kirkeboka. Jeg ser at mange har opplysninger om sin slekt helt tilbake til 1500-1600tallet. Hvordan / hvor finner man så gamle kilder? Er det kun de adelige og prester som kan finnes så langt tilbake?     

 

Endret av margrethe jacobsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, margrethe jacobsen skrev:

     

                                                    

                                                                                                     

 

Jeg kommer ikke lenger tilbake i kirkeboka. Jeg ser at mange har opplysninger om sin slekt helt tilbake til 1500-1600tallet. Hvordan / hvor finner man så gamle kilder? Er det kun de adelige og prester som kan finnes så langt tilbake?     

 

Nå vil jeg på ingen måte påberope meg å være noe annet enn en ren amatør innen slektsforskning, men jeg var så heldig å komme i kontakt med den kjente svenske slektsforskeren Erik Johansson Kuoksu, som for øvrig har skrevet flere bøker om slekter i Tornedalen. Takket være ham klarte jeg å få på plass flere av mine kvenske forfedre både i selve Finland og i Nord-Sverige, inkludert flere birkarlslekter med etterkommere i Nord-Norge. Anbefales for de som måtte være interessert i temaet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.7.2022 den 10.39, margrethe jacobsen skrev:

Takk til dere som har svart på tråden min, med mange forskjellig opplysninger,  men jeg synes det er litt leit at noen ikke kan holde på god takt og tone.

 

Mitt utgangs spørsmål var hjelp til å føre min manns kvenske slekt fra Finnskogen tilbake til Finland.

 

Christian Olsen ( 1821-1879) var hel kven i flg FT 1865.  Hans far Ole Olsen ( 1800-?)) var født i  Nordre Solør, Elverum,  hans far Ole Olsen (1765-?) var i 1801 flyttet til Sander på Grue hvor hans hustru Marthe Eriksdatter (1764-1816) kom fra. 

 

Ole Olsens (1765) slekt: far Amund Jonsen Bjølseter (1725-1798)  

                                         mor: Marthe Olsdatter (1736-1782) 

Marthe Erichsdatters (1764-1816) slekt: far: Erik Hansen Sander ( 1740-1810)      

                                                                    mor: Mari Bergersdatter (1735-1797)     Maris far Berger Eriksen Houkaasen (1705-1770)

                                                                                                                                      Maris mor: Marthe ( Marithe) Andersdatter Mjølnerud )1706-1743)

 

Jeg kommer ikke lenger tilbake i kirkeboka. Jeg ser at mange har opplysninger om sin slekt helt tilbake til 1500-1600tallet. Hvordan / hvor finner man så gamle kilder? Er det kun de adelige og prester som kan finnes så langt tilbake?     

 

for gårdbrukere finnes det f eks skattelister og andre offentlige regnskaper år for år tilbake til ca 1600 (noen eldre), dessuten kan en finne opplysninger om slektskap i tingbøkene, som for Solør er bevart fra 1633 - tingbøker fra Solør og Østerdalen 1638-1641, 1649-1650 og 1651-1653 er f eks gitt ut i trykt utgave (Tingbokprosjektet 1994, 1996, 1998).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei Margrethe,

 

Synd du ikke har fått svar på det du spør om og at diskusjonen blir avsporet til helt noe annet enn det du spør om.

 

Det viktigste i denne tråden etter min mening er det Jan Myhrvold skriver;

På 14.6.2022 den 8.07, Jan Myhrvold skrev:

At skogfinner i Solør ble kalt kvener i noen folketellinger, er en misforståelse fordi de som var ansvarlige for tellinga manglet kunnskap. Alle med finsk språk ble kalt Kvener.

Den skogfinske befolkningen på Østlandet (innvandret på 1600-tallet) og i store deler av søndre Sverige kom hovedsakelig fra den østre delen av Finland.

Kvener kom hovedsakelig fra Nord-Sverige og Nord-Finland og slo seg ned i Troms og Finnmark. Hovedtyngden i denne innvandringa ligger på 1700 og 1800-tallet. 

 

At de i kildene omtaler kvener blir misvisende, da man med all sannsynlighet her snakker om skogfinner, gitt det geografiske området man befinner seg i. Jeg vil derfor si at 'finnskogfolket' er skogfinner, ikke kvener. Noe av det som skiller dem er tidsepokene de innvandret og hvor de slo seg ned, som beskrevet over av Jan.

Mange av skogfinnene kom via Sverige og sluttet ikke å bruke sine slektsnavn, men de er nesten alltid utelatt fra de norske registrene. Grunnen kan man skrive/mene mye om, men når Carl Axel Gottlund reiste rundt på Finnskogen i 1821 kunne skogfinnene slik jeg har forstått det fortsatt oppgi sine skogfinske slektsnavn.

Det finnes mye litteratur om skogfinnene, så det bare å søke på www.nb.no og lese seg opp.

Ofte kan bygdebøker for det aktuelle området være til hjelp dersom man ikke finner det man leter her på Digitalarkivet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for ditt innlegg og forslag.  Jeg tenker også på å ta en tur til nasjonalbiblioteket.  Har sett at Marte Hallem  har skrevet en bok som heter Fremmed blod. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.