Velholden eller ikke i 1784.

[Stein Ole Kjær]

Det jeg har sitert under er fra det jeg hr skrevet om en av mine forfedre. Det jeg lurer litt på er om min Niels kan ha blitt regnet som bemidlet eller om dette var vanlig å kunne gjøre for "hvermannsen"...

 

"Niels bodde i 1784 på Wold (fremgår ved innførsel kirkeboka ved vigsel). Niels kjøpte Øvre Lageråa i Vang av Niels Larsen for 640 rd. ved skjøte av 4. mars 1793. 250 rd. hadde han lånt av Christian von Juel i Christiania. I 1796 klaget vegmesteren over at Niels hadde skysset han med 8 shillings hest. Det var tydelig at det ikke var lett å klare seg på Øvre Lageråa. Før 1800 flyttet også familien fra Øvre Lageråa .

 

Det var hit til Romedal Niels Nielsen tok med familien når de solgt Øvre Lageråen.

 

Fra Romedalsbok 1 side 455:

«Den nye eieren av vestre Frenning, Bertel Toresen, var av god gammel omedalsætt. Han var av Horneslekta og sønnesønn til Ole Toresen Irstad, senere på Dælin. Bertels hustru, Eli Christoffersdatter, var fra Musli. Men Bertel Toresen stanset ikke på Frenning. Allerede året etter, 10. juli 1797, solgte han garden til Niels Nielsen med kone og arvinger for 1600 rd. D. C. (dansk curant). For øvrig skjedde salget på de samme betingelser som Bertel Toresen hadde vedtatt da han kjøpte garden. Bertel Toresen og hustru kjøpte Hegsvold i Stange, og her slo de seg til ro. De opplysninger vi har, er for snaue til å bestemme hvem denne nye mannen på Frenning vestre er. Vi har for øvrig en 3-4 personer i Romedal som heter Nils Nilsen ved disse tider. Nils Nilsen på Frenning gjorde seg da også snart ferdig på garden. Han solgte vestre Frenning ved skjøte dat. 9. 1800 til Ole Johansen Hoel (bror til John Johansen Hoel på Skøien) fra Vang for 1632 rd.

 

I FT1801 bodde han på Høksnes som han hadde kjøpt av Guldbrand Larsen ved skjøte av 1/7 1799. Imidlertid tok han med seg familien og flyttet til Grytting før august 1801. Niels byttet trolig gard med Per Olsen."

 

med vennlig hilsen

 

Stein

[Inger Hohler]

Min oppfatning er absolutt at denne mannen var mer bemidlet enn gjennomsnittet, i alle fall i deler av livet. Det interessante er hvordan bygge opp under påstanden, siden folketellingene ikke sier noe om hva folk eide eller tjente. Sølvskatten i 1816 burde være en god indikasjon på situasjonen der og da., hvis han levde så lenge.

 

Hvis det fantes skifte etter ham, og han fortsatt eide mage gjenstander og gården ikke var forgjeldet, er det også en god indikasjon på at han var velstående.

 

Men det var ikke uvanlig at folk som hadde levd godt så lenge de var friske og arbeidsføre, fikk dårlig råd hvis de fikk en lang og skrøpelig alderdom.

Hvis han ikke levde lenge nok til å betale sølvskatt:
Blant dem som eide gårdsbruk var det ikke uvanlig med stor gjeld, på langt over 50% av gårdens verdi.  Det ser man av skiftene. Det ser det ikke ut som om din Niels hadde.  Hvis han bare lånte omtrent en tredjedel av gårdens verdi ha han kjøpte Øvre Lageråa eide han mer den gangen enn verdien av en husmannskontrakt. Det ser også ut som om han var i stand til å kjøpe seg oppover. Jeg vet ikke hvor mye gjeld han hadde på Frenning eller de andre brukene.

Ved folketellingen i 1801 tabell 1 var det flere som hørte til i familier hvor hovedpersonen var gårdmann enn noen annen kategori. Det var mer enn dobbelt så vanlig å høre til en familie hvor hovedpersonen var gårdmann, enn hvor hovedpersonen var husmann med jord. 
Men det betød ikke at det var vanligere å ha råd til å kjøpe seg en egen gård, enn å ikke ha det.
For det første: Det fantes flere grupperinger med mennesker som ikke var husmenn med jord, og som sannsynligvis hadde mindre å rutte med enn en gårdeier. Da tenker jeg på disse kategoriene:
håndverkere og håndverksdrenger/svenner

lærere og kirketjenter, (de som hadde dette som hovednæring hadde kanskje fysiske utfordringer i forhold til å kunne leve av jordbruk/skogbruk/fiske)
fiskere og skogbruksarbeidere,
gruvearbeidere og fabrikkarbeidere,

den store gruppen tjenestefolk, dessuten den mindre gruppen av folk som arbeidet hos kjøpmenn,

inderster og dagleiere,

soldater

almisselemmer
 

For det andre: Når familiens overhode var blant dem som ikke hadde råd til gård, var familiestørrelsen ofte mindre enn for en gårdbruker. Se på antall ugifte kvinner i alderen 31-40 år der hovedpersonen er gårdbruker mot husmann med jord, husmann uten jord, og soldater. Disse gruppene forsørget i mindre grad ugifte, voksne kvinner. Dette blir vanskelig å se i grupper som ofte har kvinnelig overhode, for eksempel tjenestefolk og almisselemmer.
 

 

[Stein Ole Kjær]

Det står også i Romedalboka at Niels Nielsen kjøpte garden for 1600 rd D.C. (dansk kurant) for så å selge videre for 1632 etter et drøyt år. Dette tyder på tilgang til midler...

 

Stein

 

[Ivar S. Ertesvåg]

13 minutter siden, Stein Ole Kjær skrev:

Det står også i Romedalboka at Niels Nielsen kjøpte garden for 1600 rd D.C. (dansk kurant) for så å selge videre for 1632 etter et drøyt år. Dette tyder på tilgang til midler...

Har du sjekka om han hadde pantelån?   Evt. at det var ein del av avtalen (utsett betaling mot rente).

For dei som hadde pengar til overs, var det ikkje så mange alternativ. Gardkjøp og utlån mot pant var vel dei viktigaste, utanom kistebotnen.

 

Formueskatt i 1789?

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Formuesskatten_1789

 

 

1 time siden, Inger Hohler skrev:

Ved folketellingen i 1801 tabell 1 var det flere som hørte til i familier hvor hovedpersonen var gårdmann enn noen annen kategori. Det var mer enn dobbelt så vanlig å høre til en familie hvor hovedpersonen var gårdmann, enn hvor hovedpersonen var husmann med jord. 

Spørsmålet vert om FT1801 er nøyaktig i kategoriseringa av hovudpersonen.

Det er ikkje alltid tilfelle. Dei fleste prestane sjekka nok ikkje matrikuleringsstatusen for brukseininga.

Det kan hende skiljet var tydelegare på austlandet - og at dermed stand/stilling kan vere meir nøyaktig.

 

Det vert vel elles litt vanskeleg å vurdere eit einskild-individ mot statistikk.

Nokon lever over evne, og nokon lever meir nøkternt enn dei kunne gjort. Då, sånn som no.

 

[Kristian Hunskaar (privat)]

Mi vurdering er at opplysningene ikke er tilstrekkelige til å avgjøre om Nils Nilsen var bemidlet, eller ikke. For det første er det mange bygdebøker som ikke har med opplysninger om lånefinansiering ved gårdskjøp, så vi vet ikke om det som er gjengitt i det første innlegget, er hele historien. Sannsynligvis ikke, for det var så å si ingen bønder som hadde så mye fri kapital.

 

"Lån til pipa" var svært vanlig. Mitt inntrykk er at de fleste kunne få lån, hvis de hadde et panteobjekt. De hyppige kjøpene og salgene kan heller være en antydning om at Nils Nilsen ikke klarte å betjene lånene sine, slik at han etter kort tid ble tvunget til å selge og starte forfra igjen.

Endret Juni 23, 2022 av Kristian Hunskaar (privat)

[Stein Ole Kjær]

Kristian, er vel dette som har slått meg også. Har ikke klart å finne fram i pantepapirer. Men, han starter altså med Øvre Lageråen i Vang, forflytter seg så til Frenning Vestre (Lille) i Romedal, før han så kjøper Høxnes i Vang. Denne blir vel så i sin tur byttet med Grytting.

 

Denne Niels Nielsen har altså vært et mareritt å finne opphavet til. Men å følge han fra han giftet seg har vært greit. Det som imidlertid også står igjen som et mysterium er opplysningene i Romedalsboka om Niels f. på Lillevold skulle ha oppholdt seg i Holsten. Jeg har ikke funnet noe skifte etter Niels Larsen Gantzer eller kona Ingeborg Johannesdatter fra Foss, og forstår derfor ikke hvor forfatteren har denne opplysningen fra.

 

Stein

[Håvard Moe]

4 timer siden, Stein Ole Kjær skrev:

Det som imidlertid også står igjen som et mysterium er opplysningene i Romedalsboka om Niels f. på Lillevold skulle ha oppholdt seg i Holsten.

 

Nå finn eg ikkje noko i farten her i tråden om når denne personen var født, men det var mange nordmenn som soldatar i Holstein kring 1758-62.

[Stein Ole Kjær]

Romedalsboka sier han skal være f. ca 1754 og at han oppholdt seg i Holsten. Ikke noe mer. Har funnet ut at han må være født rundt 1750. Referanser til Romedlasboka side 646: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050548058?page=649

 

og til ekstraskatten 1764 som angir han å være 12-15 år!! i 1764: https://www.digitalarkivet.no/rk10051110120249

 

Stein