Spm. 1 – Hvis stamfaren min ble døpt 29. november 1792, kan jeg da anta at han ble født i november? Spm. 2 - Er Nils Olavson Rongve sønn av Olav Rongve? (1600s)

[Johan Stenslie]

Jeg vil være veldig takknemlig for innsikt i spørsmålene nedenfor.

 

SPØRSMÅL 1:

Hvis Einar Johannessen Rongved ble døpt 29. november 1792, er det vel trygt å anta at han er født i november måned?

 

KILDE:

https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000001135481 

 

SPØRSMÅL 2:

Jeg har funnet flere slektstre som har oppført faren til min stamfar Nils Olavson Rongve (ca. 1597-1658) som Olav Rongve (ca. 1570-?). Det er klart at faren til Nils var en mann som het Olav, men jeg har ikke sett noen kilder knyttet til disse slektstrene. Hvis de baserer informasjonen sin på noe, antar jeg at de bruker ættarboken jeg har lagt ved nedenfor. Så spørsmålet mitt er, kan jeg anta at "7. Olav, nemnd 1612-1620)» er far til «9. Nils Olavson, nemnd 1620”?

KILDE: (s. 403)
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022208040

[Torbjørn Igelkjøn]

1: Mitt inntrykk er at born på 1700-talet ofte vart døypt eit par dagar etter fødsel. Ein trudde at dersom borna døydde utan å vere døypte, så ville dei ikkje komme inn i himmelen. Dette forklarar også kvifor mange born på 1800- og 1900- talet vart heimedøypte. Svaret er ganske sikkert ja, men ingen regel utan unntak.

 

2: Det er nok sannsynleg, men blir likevel gjetting.

Endret Juli 8, 2022 av Torbjørn Igelkjøn

[Ivar S. Ertesvåg]

1: etter lova som galdt på 1700-talet, skulle born døypast innan 8 dagar (5 dagar i byane).

Så ja, det er svært sannsynleg.

 

2:  Nei.

Lista i "ættarbok" er heilt sikkert basert på skattelister - det er ikkje så mange andre kjelder frå denne tida.

Skattelistene fortel kven som var brukar (og betalte skatten), og ingenting  om slektskap mellom t.d. Olav (nr. 7), Anders (nr.8) og Nils (nr. 9).

På den andre sida var det vanleg at det var ein slektning som tok over etter ein eldre brukar. Men Nils kan vere gift med dotter til Olav;

eller han kan vere son til bror eller syster til Olav eller kona hans.

På 16- og 1700-talet heitte 12-20% (varierer utover landet) av alle gutar/menn Ole (Olav), så akkurat dette namnet gjev lite haldepunkt for

at Olav og Olavson er far og son.

 

[Johan Stenslie]

Takk Torbjørn og Ivar for nyttig informasjon. Jeg skal ikke ta med denne Olav som Nils far da, for mye usikkerhet etter min smak.

[Anne Lise Hovdal]

Ja barna skulle døpes etter 8 dager, men i noen prestegjeld var det store avstander. Da kom ikke presten så ofte til små steder, og

det kunne gå en stund før barnet ble døpt. Da ble barnet ofte hjemmedøpt da.  Ser noe av dette utover 1800-tallet da prestene

begynte å føre fødselsdato på barna

Endret Juli 14, 2022 av Anne Lise Hovdal

[Ivar S. Ertesvåg]

6 timer siden, Anne Lise Hovdal skrev:

Ja barna skulle døpes etter 8 dager, men i noen prestegjeld var det store avstander. Da kom ikke presten så ofte til små steder, og

det kunne gå en stund før barnet ble døpt. Da ble barnet ofte hjemmedøpt da.  Ser noe av dette utover 1800-tallet da prestene

begynte å føre fødselsdato på barna

Dette med store avstandar og sjeldne prestebesøk gjeld nokre stadar, særleg i Nord-Noreg. Men ikkje i dette tilfellet.

Heimedåp kom truleg oftare av at det var dårleg vér til å ta med spedbarnet til den næraste kyrkja.

 

I dette tilfellet var det dåpsfølgjet som kom til presten. 29. okt var ein torsdag.

Rongve ligg i Gjerstad sokn (som innførsla seier), og presten heldt til i Haus. Det var 8-9 km å gå over eidet og ned Mjelddalen.

Det var mange som hadde lengre veg til si eiga kyrkje enn dette.

Dagsregisteret  https://www.digitalarkivet.no/kb20070508650654 fortel at det var gudsteneste i Gjerstad 24. s. e.tr. (18. nov).

Dersom barnet var fødd noko særleg før det, ville dei nok teke han med den korte vegen til heimekyrkja.

Så var det teneste i Haus 25. s.e.tr (25. nov), men dei tok ikkje turen dit då, men venta 4 dagar til.

To dagar før, tysdag 27.nov, kom det eit anna dåpsfølgje til presten i Haus, - frå Koppen, grannegard til Rongve.