Catterine Bryssel på Herdla gard i 1801. Kven var ho?

[Terje O. Bruket]

3 minutter siden, Rune Thorstensen skrev:

I følge avskrift av kirkeboka for Askøy 1742-1927 så døpte Ole og Barbro sønnen Ole 18.09.1774 og datteren Aleth 24.06.1777, begge på Strømsnes.

Oisann, då vert det mykje å finne ut av. Årsaka til at eg er så sikker på det eg har fortalt er mellom anna DNA-treff på bror til Jacob Rasmusson Fauskanger sine etterkomarar, som eg elles ikkje finn felles forfedre med.

[Rune Thorstensen]

Jeg får ikke opp Ole og Aleth ved søk, men jeg har avskrift av kirkebøkene for Askøy  hjemme, og der finner jeg dem døpt som beskrevet i mitt forrige innlegg.

[Terje O. Bruket]

12 minutter siden, Rune Thorstensen skrev:

Jeg får ikke opp Ole og Aleth ved søk, men jeg har avskrift av kirkebøkene for Askøy  hjemme, og der finner jeg dem døpt som beskrevet i mitt forrige innlegg.

Hei igjen. Eg er svært takknemlig om du kan finne fram dette til meg. Er dette rett får eg eit mykje meir ryddig og "kristlig" slektstre. Både Ole Bertelsen Ålbost (Ullebust) og Barbro Steffensdotter Refsdal har felles forfedre med meg på farsida mi i Førde-området. Meg og deg har felles interesse om dei i Strudshamn og (Knud frå Luster).

terjebruket@gmail.com

[Rune Thorstensen]

Jeg skal se om jeg kan finne de andre barna døpt.

Nordre del av Askøy har voldt mye problemer for meg også. Jeg har funnet barn døpt i Hosanger, Manger, Lindås og Hamre. I tillegg så bløir det ytterligere vanskelig om far benytter gårdsnavn i stedet for farsnavn.

 

[Terje O. Bruket]

1 time siden, Rune Thorstensen skrev:

Jeg skal se om jeg kan finne de andre barna døpt.

Nordre del av Askøy har voldt mye problemer for meg også. Jeg har funnet barn døpt i Hosanger, Manger, Lindås og Hamre. I tillegg så bløir det ytterligere vanskelig om far benytter gårdsnavn i stedet for farsnavn.

 

Takk! Det blir litt vanskelig for meg å gløyme tvillingane til Kari og Jacob, døypt i 1776. Dei har i teorien blitt plassert i Skråmestø / Herdla, sidan Kari Olsdotter Anthun var der på den tida. Ho var syster til Marta, kona til paktaren Elling Ellingsson Solbjørg. Kari Anthun døyr barnlaus og ugift på Solbjørg (Solberg, Osterøy), utan nokon hemmelige born i Herdla, må me tru. Den Kari Olsdotter som fekk tvillingane Alit og Ole, i lag med ein Jacob Bekken må ha vore ei anna Kari. Jacob kan ha vore ein som faktisk heitte Jacob Bekken, alias Jacob Gregoriussen. Men desse ungane er visst ikkje nevnt i skiftet etter han. Og kvar det blei av desse Alit og Ole vert då mindre interessant, for meg. Nok med det som høyrer heime i treet / "rotet" mitt.

[Terje O. Bruket]

7 timer siden, Rune Thorstensen skrev:

Jeg skal se om jeg kan finne de andre barna døpt.

Nordre del av Askøy har voldt mye problemer for meg også. Jeg har funnet barn døpt i Hosanger, Manger, Lindås og Hamre. I tillegg så bløir det ytterligere vanskelig om far benytter gårdsnavn i stedet for farsnavn.

 

Har funnet kilda du nevner. Kirkebøker: Askøy Sokneprestembete, SAB/A-74101/H/Ha/Haa/Haaa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1742-1818, s. 162 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) 

Hjarteleg takk, som Lars ville sagt!

[Rune Thorstensen]

Her er Ole's dåp. Se høyre side litt nedenfor midten.

Kirkebøker: Askøy Sokneprestembete, SAB/A-74101/H/Ha/Haa/Haaa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1742-1818, s. 247 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

[Rolf Hestetræet]

Terje. Du nevner tvillingene til Jakob og Kari som ble døpt i 1776. Har du noen referanse til dåpen? Du finner Jakob Rasmussen Fauskanger i området i den perioden f. 1753 på Fauskanger og død rundt 1780. Foreldre Rasmus Kristiansen Morken og Brita Olsdatter Manger som kom til Fauskanger fra Nøttveit rundt 1752 og de hadde 12 barn. Brita døde i 1781 og i skiftet er ikke Jakob nevnt. Jakob Gregoriussen/Bekken som du nevner har jeg ikke funnet i dette området.

 

Litt tilbake til Ole og Barbro og barna deres som er nevnt i bygdeboken.

Steffen 1758-1758.

Helge 1759-1787.

Steffen 1761- gift 1783 Anna Steffensdtr Øpsen 1761-. 4 barn Bertel f.1782 Herdla, Kari f. 1785 Oen, Anna f. 1789 Gulbrandsøy og Helge f. 1792 Skråmestø. Steffen hadde og en uekte sønn Steffen f. 1788 Oen med Marta Olsdatter.

Alet 1764-

Kari 1766-

Brita 1770-

Ole 1774-1830. g1 1794 Kari Magnesdtr Skråmestø 1 barn. g2 1815 Elisabert Johannesdtr Fauskanger. 4 barn. Ole var pakter på Skråmestø.

Alet 1777-. gift 1801 Johannes Mikkelsen Haugland (Radøy) 7 barn. Bosatt Oksnes, Blom og Hernar.

Anna Dorothea Helene 1780-1836. g1. 1800 Haagen Johannessen Edegård. 10 barn. bosatt Vindenes/Solsvik. g2.1830 Gregorius Tomassen Geitanger. Anna døde på Morlandstø i Fjell.

 

Ole og Barbro bodde på Instebø på Radøy frem til ca 1770 da de flyttet til Strømsnes på Askøy for å pakte et bruk der før de kom til Skråmestø/Herdla rundt 1780. Dåpen til de 3 siste er funnet og dåpen til de øvrige bør vel og være sporbar.

 

[Rune Thorstensen]

I følge FamilySearch ble Steffen døpt 05.10.1761, Helje 16.08.1759 og Alith 27.05.1764 , alle i Lygra.

Har ikke fått sjekket det mot kirkebøkene foreløpig.

 

Søkeresultater - 1758-1771 • FamilySearch

 

Jeg vet ikke om de i en periode kan ha bodd på Sletten (Lygra). For det var en Ole Sletten som døpte en datter Kari 12.10.1766 og Brita 16.07.1770

Endret Juli 23, 2022 av Rune Thorstensen

[Terje O. Bruket]

2 timer siden, Rolf Hestetræet skrev:

Terje. Du nevner tvillingene til Jakob og Kari som ble døpt i 1776. Har du noen referanse til dåpen? Du finner Jakob Rasmussen Fauskanger i området i den perioden f. 1753 på Fauskanger og død rundt 1780. Foreldre Rasmus Kristiansen Morken og Brita Olsdatter Manger som kom til Fauskanger fra Nøttveit rundt 1752 og de hadde 12 barn. Brita døde i 1781 og i skiftet er ikke Jakob nevnt. Jakob Gregoriussen/Bekken som du nevner har jeg ikke funnet i dette området.

 

Litt tilbake til Ole og Barbro og barna deres som er nevnt i bygdeboken.

Steffen 1758-1758.

Helge 1759-1787.

Steffen 1761- gift 1783 Anna Steffensdtr Øpsen 1761-. 4 barn Bertel f.1782 Herdla, Kari f. 1785 Oen, Anna f. 1789 Gulbrandsøy og Helge f. 1792 Skråmestø. Steffen hadde og en uekte sønn Steffen f. 1788 Oen med Marta Olsdatter.

Alet 1764-

Kari 1766-

Brita 1770-

Ole 1774-1830. g1 1794 Kari Magnesdtr Skråmestø 1 barn. g2 1815 Elisabert Johannesdtr Fauskanger. 4 barn. Ole var pakter på Skråmestø.

Alet 1777-. gift 1801 Johannes Mikkelsen Haugland (Radøy) 7 barn. Bosatt Oksnes, Blom og Hernar.

Anna Dorothea Helene 1780-1836. g1. 1800 Haagen Johannessen Edegård. 10 barn. bosatt Vindenes/Solsvik. g2.1830 Gregorius Tomassen Geitanger. Anna døde på Morlandstø i Fjell.

 

Ole og Barbro bodde på Instebø på Radøy frem til ca 1770 da de flyttet til Strømsnes på Askøy for å pakte et bruk der før de kom til Skråmestø/Herdla rundt 1780. Dåpen til de 3 siste er funnet og dåpen til de øvrige bør vel og være sporbar.

 

Takk for info. Dåpen til tvillingane Alit og Ole til ei Kari Olsdotter og Jacob Bekken ( med ein k ) finn du her, øverst på venstre sida: Kirkebøker: Gulen sokneprestembete, SAB/A-80201/H/Haa/Haaa/L0013: Ministerialbok nr. A 13, 1776-1787, s. 3 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Om Houland er Haugland på Radøy som er aktuelt er usikkert, men namna på fadderane kan passe med Haugland og området rundt. Denne Jacob kan vere Jacob Gregoriusen alias Jakob Bekken, som er nevnt nokre stader i same boka. Han budde vest for Lavik. Men desse ungane er visst ikkje nevnt i skifte etter han. Det er ein av årsakene til at eg med fleire har klart å få det til at dei er idendiske med Alit og Ole i Skråmestø. Men med dei opplysningane eg har fått i denne tråden kan me vel seie at det er feil.

[Terje O. Bruket]

2 timer siden, Rolf Hestetræet skrev:

Terje. Du nevner tvillingene til Jakob og Kari som ble døpt i 1776. Har du noen referanse til dåpen? Du finner Jakob Rasmussen Fauskanger i området i den perioden f. 1753 på Fauskanger og død rundt 1780. Foreldre Rasmus Kristiansen Morken og Brita Olsdatter Manger som kom til Fauskanger fra Nøttveit rundt 1752 og de hadde 12 barn. Brita døde i 1781 og i skiftet er ikke Jakob nevnt. Jakob Gregoriussen/Bekken som du nevner har jeg ikke funnet i dette området.

 

Litt tilbake til Ole og Barbro og barna deres som er nevnt i bygdeboken.

Steffen 1758-1758.

Helge 1759-1787.

Steffen 1761- gift 1783 Anna Steffensdtr Øpsen 1761-. 4 barn Bertel f.1782 Herdla, Kari f. 1785 Oen, Anna f. 1789 Gulbrandsøy og Helge f. 1792 Skråmestø. Steffen hadde og en uekte sønn Steffen f. 1788 Oen med Marta Olsdatter.

Alet 1764-

Kari 1766-

Brita 1770-

Ole 1774-1830. g1 1794 Kari Magnesdtr Skråmestø 1 barn. g2 1815 Elisabert Johannesdtr Fauskanger. 4 barn. Ole var pakter på Skråmestø.

Alet 1777-. gift 1801 Johannes Mikkelsen Haugland (Radøy) 7 barn. Bosatt Oksnes, Blom og Hernar.

Anna Dorothea Helene 1780-1836. g1. 1800 Haagen Johannessen Edegård. 10 barn. bosatt Vindenes/Solsvik. g2.1830 Gregorius Tomassen Geitanger. Anna døde på Morlandstø i Fjell.

 

Ole og Barbro bodde på Instebø på Radøy frem til ca 1770 da de flyttet til Strømsnes på Askøy for å pakte et bruk der før de kom til Skråmestø/Herdla rundt 1780. Dåpen til de 3 siste er funnet og dåpen til de øvrige bør vel og være sporbar.

 

Takk. Anna Dorothea Helene sin mann, Haagen, var frå Notesva under Hauge i Luster, har eg registrert, og brukt Notesva som etternamn i treet mitt.

Edegård er ukjent for meg, men får meg til å tenkje at han kan ha kalt seg for Ødegård. Eg har sjekka og funne mykje etter Anna Dorothea Helene.

Naboar til oss på Stord (Angeltveit), og besteveninna til dotter vår ættar etter henne (dei er 9-menningar, og eg er 8-menning til same veninna). 

[Rolf Hestetræet]

På 23.7.2022 den 11.06, Rune Thorstensen skrev:

I følge FamilySearch ble Steffen døpt 05.10.1761, Helje 16.08.1759 og Alith 27.05.1764 , alle i Lygra.

Har ikke fått sjekket det mot kirkebøkene foreløpig.

 

Søkeresultater - 1758-1771 • FamilySearch

 

Jeg vet ikke om de i en periode kan ha bodd på Sletten (Lygra). For det var en Ole Sletten som døpte en datter Kari 12.10.1766 og Brita 16.07.1770

Takk for info. Kjenner litt til området de kom fra og hvis du ser på kartet så grenser Sletta til Instebø på Radøy der de skal ha bodd. Grunnen til at de er døpt i Lygra kan ha sammenheng med at det kan ha vært vanskelig å ta seg frem og lang vei  til kirken  på Manger kontra å sette seg i båten og ro over til Lygra. Lygra var under Lindås prgj på den tiden og jeg kjenner ikke til hva de ulike sokn inneholdt av områder og grenser eller om det var lov å velge nærmeste kirke. Det er litt de samme du nevner om Askøy at man finner folk døpt i Meland, Alversund, Hamre kirke er at det var kortere vei å ro rett over gjorde.

Leste litt i Bb Radøy bind 5 om Sletta(en) og Instebø og der er noen gamle kart som beskriver at disse plassen lå under Lindås Herred/Tinglag og det kan ha tilknytning til kirken på Lygra. Gården Sletten heter idag Sletta og jeg tok en rask kikk gjennom folkene som har bodd der og fant ingen Ole eller barna Kari og Brita men det er stor sannsynlighet at dette er barna til Ole og Barbro og at ved dåpen til barna brukte stedsnavnet Sletten på Ole istedet for Bertelsen.

[Rolf Hestetræet]

23 timer siden, Terje O. Bruket skrev:

Takk. Anna Dorothea Helene sin mann, Haagen, var frå Notesva under Hauge i Luster, har eg registrert, og brukt Notesva som etternamn i treet mitt.

Edegård er ukjent for meg, men får meg til å tenkje at han kan ha kalt seg for Ødegård. Eg har sjekka og funne mykje etter Anna Dorothea Helene.

Naboar til oss på Stord (Angeltveit), og besteveninna til dotter vår ættar etter henne (dei er 9-menningar, og eg er 8-menning til same veninna). 

Brukte Edegård siden det var bostedet når han giftet seg og hadde ikke andre opplysninger men skal rette det.

 

Skal ta å sjekke ut lenken til dåpen til barna til Jakob og Kari og se om jeg finner mer ut om Jakob.

[Rune Thorstensen]

8 timer siden, Rolf Hestetræet skrev:

Takk for info. Kjenner litt til området de kom fra og hvis du ser på kartet så grenser Sletta til Instebø på Radøy der de skal ha bodd. Grunnen til at de er døpt i Lygra kan ha sammenheng med at det kan ha vært vanskelig å ta seg frem og lang vei  til kirken  på Manger kontra å sette seg i båten og ro over til Lygra. Lygra var under Lindås prgj på den tiden og jeg kjenner ikke til hva de ulike sokn inneholdt av områder og grenser eller om det var lov å velge nærmeste kirke. Det er litt de samme du nevner om Askøy at man finner folk døpt i Meland, Alversund, Hamre kirke er at det var kortere vei å ro rett over gjorde.

Leste litt i Bb Radøy bind 5 om Sletta(en) og Instebø og der er noen gamle kart som beskriver at disse plassen lå under Lindås Herred/Tinglag og det kan ha tilknytning til kirken på Lygra. Gården Sletten heter idag Sletta og jeg tok en rask kikk gjennom folkene som har bodd der og fant ingen Ole eller barna Kari og Brita men det er stor sannsynlighet at dette er barna til Ole og Barbro og at ved dåpen til barna brukte stedsnavnet Sletten på Ole istedet for Bertelsen.

Her er dåpen i Lindås til Steffen 05.10.1761, nederst venstre side.

Kirkebøker: Lindås Sokneprestembete, SAB/A-76701/H/Haa: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1764, s. 142 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

 

Og her er dåpen til Alith i 1764, høyre kolonne venstre side. Her skrives far som Ole Berthelsen Sletten. Så da tenker jeg vi kan slå fast at Kari og Brithe som jeg fant hører til i denne familien.

Kirkebøker: Lindås Sokneprestembete, SAB/A-76701/H/Haa: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1764, s. 175 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

Endret Juli 24, 2022 av Rune Thorstensen

[Torbjørn Igelkjøn]

8 timer siden, Rolf Hestetræet skrev:

Takk for info. Kjenner litt til området de kom fra og hvis du ser på kartet så grenser Sletta til Instebø på Radøy der de skal ha bodd. Grunnen til at de er døpt i Lygra kan ha sammenheng med at det kan ha vært vanskelig å ta seg frem og lang vei  til kirken  på Manger kontra å sette seg i båten og ro over til Lygra. Lygra var under Lindås prgj på den tiden og jeg kjenner ikke til hva de ulike sokn inneholdt av områder og grenser eller om det var lov å velge nærmeste kirke. Det er litt de samme du nevner om Askøy at man finner folk døpt i Meland, Alversund, Hamre kirke er at det var kortere vei å ro rett over gjorde.

Leste litt i Bb Radøy bind 5 om Sletta(en) og Instebø og der er noen gamle kart som beskriver at disse plassen lå under Lindås Herred/Tinglag og det kan ha tilknytning til kirken på Lygra. Gården Sletten heter idag Sletta og jeg tok en rask kikk gjennom folkene som har bodd der og fant ingen Ole eller barna Kari og Brita men det er stor sannsynlighet at dette er barna til Ole og Barbro og at ved dåpen til barna brukte stedsnavnet Sletten på Ole istedet for Bertelsen.

 

Tinglaga samsvarte ikkje nødvendigvis med prestegjelda. Eg er ikkje "lokalkjend" i dette området, men i Sogn og Fjordane har ein eksempel frå Hyllestad og Nord-Solund på område som låg i Lavik eller Utværs tinglag i Sogn, men samstundes i Askvoll prestegjeld i Sunnfjord. Vevring (som har ei viss tilknyting til trådtittelen) er eit anna eksempel, området låg i Brandsøy tinglag (Brandsøy ligg rett aust for Florø), men i Førde prestegjeld.

 

Det at born vart døypte i nabosokn ser ut til å ha vore heilt vanleg her i Fjaler/Askvoll-området. Born frå Holmedal vart døypte i Askvoll eller omvendt, born frå Guddalen vart døypte i Lavik eller born lenger inne i fjorden kunne døypt i Gaular. I kyrkjebøkene for Askvoll finn ein dåpsborn frå Holmedal/Fjaler. I kyrkjebøkene for Fjaler står det gjerne at den og den vart døypt av Hr. <namnet på presten>, og i Fylkesarkivet sin gamle database er dette blitt tolka som "døypt i Askvoll", "døypt i Gaular" osv., alt etter kvar presten heldt til. (Eg er usikker på om den tolkinga held, eller om det evt. også kunne vere slik at presten kunne utføre kyrkjelege ritual i naboprestegjeld).

[Rolf Hestetræet]

På 23.7.2022 den 13.20, Terje O. Bruket skrev:

Takk for info. Dåpen til tvillingane Alit og Ole til ei Kari Olsdotter og Jacob Bekken ( med ein k ) finn du her, øverst på venstre sida: Kirkebøker: Gulen sokneprestembete, SAB/A-80201/H/Haa/Haaa/L0013: Ministerialbok nr. A 13, 1776-1787, s. 3 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Om Houland er Haugland på Radøy som er aktuelt er usikkert, men namna på fadderane kan passe med Haugland og området rundt. Denne Jacob kan vere Jacob Gregoriusen alias Jakob Bekken, som er nevnt nokre stader i same boka. Han budde vest for Lavik. Men desse ungane er visst ikkje nevnt i skifte etter han. Det er ein av årsakene til at eg med fleire har klart å få det til at dei er idendiske med Alit og Ole i Skråmestø. Men med dei opplysningane eg har fått i denne tråden kan me vel seie at det er feil.

Du nevner at Jakob bodde vest for Lavik og gård nr70 bnr 1 heter faktisk Bekken ligger på Bekkeneset som ligg er mellom Lavik og Leirvik i Høyanger. Kikket i bygdeboken gra Lavik og kom over han her https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2020100248529?page=15 som kan gi deg et spor å bygge videre på. Jakob var gift i 1774 med Kari og hadde 3 barn. I bygdeboken er Kari omtalt som Olsdtr men under FT er det Jensdtr. Jakob og Kari hadde felles skifte i 1810 og der står hun beskrevet som Jensdtr så sannsynlig er Olsdtr feil i bygdeboken. Alle 3 barna fra ekteskapet er nevnt i skifte etter de men ikke Alit og Ole. Link til skifte 

Haugland finner du mange steder i landet og hvis du ser på dåpen til Alit og Ole så kommer de fra Haugland og det samme gjør fadderne. At alle de skulle reise fra Haugland på Radøy eller Askøy er lite sannsynlig grunnet avstanden. Du finner øvre og nedre Haugland i Gulen nærmere bestemt i Brekke og at dåpen ble utført i Brekke kirke. I tillegg er det ikke så langt mellom Bekken i Høyanger og Haugland i Gulen. Link til bygdebok Brekke og Haugland https://www.nb.no/items/e7f2f67381e0134712fa2d00022d765d?page=593.

[Torbjørn Igelkjøn]

Berre så det er sagt: Mi oppfatning er at det er svært mange feil i bygdeboka for Lavik.

[Rolf Hestetræet]

14 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Berre så det er sagt: Mi oppfatning er at det er svært mange feil i bygdeboka for Lavik.

Ingen som er feilfri og de eldre bygdebøkene er basert på manuelt arbeid med å oppsøke diverse arkiv å bla gjennom kirkebøker og mikrofilm for å finne svar og som var tidkrevende og muligheter for feiltolkning. Det er alltid lett i ettertid når man har bedre data og oppslagsmuligheter til å finne feil og mangler hos andre. Bygdebøker brukes generelt som oppslagsverk og for å se på muligheter videre, og så verifiseres data ettervern med feks kirkebøker. 

[Torbjørn Igelkjøn]

5 timer siden, Rolf Hestetræet skrev:

 

 

Det er rett, men det er likevel store skilnader i kvaliteten på bygdebøker. Dei bygdebøkene som har blitt til over ein eller to generasjonar har ofte ein heilt annan kvalitet enn der ein har hyra inn ein bygdebokforfattar som skal snekre saman ei bygdebok på kort tid.

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

Dersom Jacob Rasmusen var gift og hadde barn i ekteskap, ville de være nevnt i skiftet etter hans mor. Det er de ikke. Dermed er Jacob død uten barn i ekteskap. 

Barn utenfor ekteskap arver ikke. 

 

Jacob Rasmusen hadde en bror Mons som ble gift med en Anne Andersdatter. Dette er mine direkte aner, slik at foreldrene Rasmus Christiansen og Brithe Olsdatter er også mine direkte aner. 

Rasmus Christiansen finnes i militærmaterialet i 1738 på Indre Morken på Radøy

I perioden 1749-1777 er han nevnt på Fauskanger

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

Presten ville ikke lagt inn andre foreldre ved en dåp enn de som faktisk er foreldrene. Hadde noen tatt til seg noen barn på 1700-tallet, ville biologiske foreldre være nevnt (i hvert fall i det minste nevnt at dette kun var fosterforeldre) Dersom disse barna skulle ha andre biologiske foreldre, da må det legges fram annen dokumentasjon en kirkebøker. De ville f.eks fortsatt ha arverett etter biologiske foreldre (kun mor hvis de var født utenfor ekteskap). 

Adopsjon eksisterte ikke. 

[Torbjørn Igelkjøn]

3 timer siden, Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket skrev:

(kun mor hvis de var født utenfor ekteskap). 

 

Evt. kunne barnefaren lyse sine "uekte" born "i kull og kjønn", slik at desse fekk arverett også etter han. Men dette var nok ikkje så vanleg.

[Terje O. Bruket]

På 25.7.2022 den 10.13, Rolf Hestetræet skrev:

Du nevner at Jakob bodde vest for Lavik og gård nr70 bnr 1 heter faktisk Bekken ligger på Bekkeneset som ligg er mellom Lavik og Leirvik i Høyanger. Kikket i bygdeboken gra Lavik og kom over han her https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2020100248529?page=15 som kan gi deg et spor å bygge videre på. Jakob var gift i 1774 med Kari og hadde 3 barn. I bygdeboken er Kari omtalt som Olsdtr men under FT er det Jensdtr. Jakob og Kari hadde felles skifte i 1810 og der står hun beskrevet som Jensdtr så sannsynlig er Olsdtr feil i bygdeboken. Alle 3 barna fra ekteskapet er nevnt i skifte etter de men ikke Alit og Ole. Link til skifte 

Haugland finner du mange steder i landet og hvis du ser på dåpen til Alit og Ole så kommer de fra Haugland og det samme gjør fadderne. At alle de skulle reise fra Haugland på Radøy eller Askøy er lite sannsynlig grunnet avstanden. Du finner øvre og nedre Haugland i Gulen nærmere bestemt i Brekke og at dåpen ble utført i Brekke kirke. I tillegg er det ikke så langt mellom Bekken i Høyanger og Haugland i Gulen. Link til bygdebok Brekke og Haugland https://www.nb.no/items/e7f2f67381e0134712fa2d00022d765d?page=593.

Hei. Dei viktigaste tinga rundt dette er no på plass. Ole og Alit i Skråmestø, er ikkje desse tvillingane i kyrkjeboka for Eivindvik-området (Bø var og med der på den tida).

Mi Alit er ho til Ole Bertelsson og Barbro Steffensdotter. Før eg fekk vite at syskena Ole (1774) og Alit (1777) var deira, og døypt i Askøy, trudde eg at dei var "adoptivungar" og idendiske med tvillingane Ole og Alit (1776). Viss det hadde vore slik, ville det og vore mogleg at Anna Dorothea Helene var "adoptert". Eg har fått svar og opplysningar både her og andre stader som gjer at spørsmåla eg stilte i utgangspunktet er besvart godt nok. Tusen takk for hjelpa!

[Terje O. Bruket]

På 26.7.2022 den 16.30, Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket skrev:

Presten ville ikke lagt inn andre foreldre ved en dåp enn de som faktisk er foreldrene. Hadde noen tatt til seg noen barn på 1700-tallet, ville biologiske foreldre være nevnt (i hvert fall i det minste nevnt at dette kun var fosterforeldre) Dersom disse barna skulle ha andre biologiske foreldre, da må det legges fram annen dokumentasjon en kirkebøker. De ville f.eks fortsatt ha arverett etter biologiske foreldre (kun mor hvis de var født utenfor ekteskap). 

Adopsjon eksisterte ikke. 

Tusen takk for all hjelp til deg og. Nokre av årsakene til at det passa at tvillingane Alit og Ole (født 1776) var ungane til Jacob Rasmusson Fauskanger og Kari Olsson Anthun, er at dei var "uekte", både Alit og Kari er på Herdla i 1801 (og Ole i Skråmestø), eg får ganske "stort" DNA-treff med eit menneske som ættar etter bror til Jacob (Mons, som du og ættar etter), og eg har ikkje funne betre forklaring på det DNA-treffet enn at Jacob-en som var far til Alit var Jacob Rasmusson Fauskanger. No veit eg korleis alt det eg eigentleg leita etter heng saman. Årsaka til DNA-treffet kan det vere fleire forklaringar på, men når foreldra (Ole B. Ullebust og Barbro S. Refsdalen) til mi Alit (født 1777) kjem frå Førde med mi Bruket-slekt rundt seg på alle kantar, så er det forklaring god nok. Eg fantaserte om at dei 3 siste ungane til desse Sunnfjordingane (Ole, Alit og Anna Dorothea Helene) var ein slags adoptivungar medan dei var små i, mangel på far i live, at mor (Katharina) til ho eine var litt sprø, og at Kari Anthun helst ville kome heim til Osterøy igjen som "jomfru". Kva prestar kunne finne på når dei hadde med Mette Falch å gjere, veit eg ikkje, men det kunne nok vere litt av kvart, viss ho ville. 🙂