Tydning av seks ord i konfirmasjonsprotokoll (Haus 1834)

[Johan Stenslie]

Jeg vil være takknemlig for all hjelp med å transkribere teksten nedenfor "Christendoms Kundskab."
https://www.digitalarkivet.no/en/view/279/pk00000000017376

[Ivar S. Ertesvåg]

rubrikkane er "Læsning indenad", "Læsning udenad", "Skrivning", "Regegning" (på dei neste sidene står det "Regning")

[Johan Stenslie]

17 minutes ago, Ivar S. Ertesvåg said:

rubrikkane er "Læsning indenad", "Læsning udenad", "Skrivning", "Regegning" (på dei neste sidene står det "Regning")

Tusen takk Ivar! Nå får det meg til å tenke på tre spørsmål.

 

1. På engelsk vil det være “Reading inside, reading outside, Writing, and Mathematics”?
2. Hva er forskjellen mellom "Læsning indenad" og "Læsning udenad"?
3. 3. Jeg ser at kvinnelige konfirmanter ikke ble karakterisert på skriving eller matematikk, noe som jeg antar betyr at de rett og slett ikke ble undervist eller forventet å kunne noen av disse fagene. Men jeg ser også at det var flere menn som heller ikke fikk karakter på skriving eller matematikk. Vet du hvorfor noen menn fikk karakter og noen ikke?

[Ivar S. Ertesvåg]

2. "Læsning indenad":  stille lesing  - reading without voice, silent reading

"Læsning udenad":   - read by hart, memorize

 

1. "writing", ja.  "mathematics", ok - men "artimetic" er vel kanskje meir dekkjande.

 

3. tja... - "jenter treng ikkje" (skrive og rekne) var vel ei utbreidd haldning i 1834...

og nokre gutar vart vel rekna som "for dumme" til å lære det.

Endret Juli 28, 2022 av Ivar S. Ertesvåg

[Johan Stenslie]

1 hour ago, Ivar S. Ertesvåg said:

2. "Læsning indenad":  stille lesing  - reading without voice, silent reading

"Læsning udenad":   - read by hart, memorize

 

1. "writing", ja.  "mathematics", ok - men "artimetic" er vel kanskje meir dekkjande.

 

3. tja... - "jenter treng ikkje" (skrive og rekne) var vel ei utbreidd haldning i 1834...

og nokre gutar vart vel rekna som "for dumme" til å lære det.

Takk, det er veldig nyttig informasjon. Og nå har jeg selvfølgelig tenkt på enda flere spørsmål. Hvis jeg leser dette riktig, var Sokneprest Greve konfirmantprest. Jeg antar at det må være Johan Fritzner Greve (1799-1883).

Dette kan være et veldig grunnleggende spørsmål, men jeg vil forsikre meg om at jeg ikke gjør noen falske antagelser. Spørsmålet mitt er dette – var Greve læreren deres gjennom konfirmasjonstimene deres, eller var han rett og slett presten som var til stede i kirken da de ble konfirmert? Jeg vet at mange av konfirmantelevene gikk på skolen da de var yngre fra lærere som reiste fra gård til gård i samfunnet. Som jeg forstår, var disse lærerne lesekyndige mennesker i samfunnet mens pastorer var konfirmasjonslærerne, ikke sant?

[Ivar S. Ertesvåg]

18 minutter siden, Johan Stenslie skrev:

Dette kan være et veldig grunnleggende spørsmål, men jeg vil forsikre meg om at jeg ikke gjør noen falske antagelser. Spørsmålet mitt er dette – var Greve læreren deres gjennom konfirmasjonstimene deres, eller var han rett og slett presten som var til stede i kirken da de ble konfirmert? Jeg vet at mange av konfirmantelevene gikk på skolen da de var yngre fra lærere som reiste fra gård til gård i samfunnet. Som jeg forstår, var disse lærerne lesekyndige mennesker i samfunnet mens pastorer var konfirmasjonslærerne, ikke sant?

 

Prestegjeldet hadde 5 sokn, og minst éin kapellan i tillegg til soknepresten.  Det ser ut til at dei delte prestegjeldet slik

at kapellanen hadde ansvaret for nokre av sokna og hadde den eine av dei to konfirmasjonane (i 1834).

Det kan hende dei veksla mellom kyrkjene.

 

Dette er 1834, og stoda var litt ymse i ulike distrikt og område. Eg anar ikkje korleis dette var i Haus.

Ein del stadar hadde fått faste skulebygningar. Somme stadar hadde lærarar med utdanning frå seminar.

Soknepresten hadde det overordna ansvaret for opplæring (inkludert skulen) og konfirmasjonen. 

Dette kunne han delegere til ein kapellan. 

Undervisninga i skulen var det lærarar som  tok seg av, med klokkaren som "overlærar". 

For det meste var det nok klokkaren som tok seg av konfirmasjonsførebuinga, men skulen var framleis

langt på veg motivert ved kristendomsopplæring (altså med sikte på konfirmasjon som avslutning).

Presten var kanskje med på noko av konfirmasjonsførebuinga.

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Det finst ei bygdesoge for Haus, med eit bind om skulen.  (Olav Vevle, 1951)

https://www.nb.no/items/52dc181f079544e265217cf7e257f97e?page=0&searchText=Haus

 

Prosten skreiv om skulen visitasmelding for 1832 og Biskopen hadde visitas i 1833:

[Johan Stenslie]

6 minutes ago, Ivar S. Ertesvåg said:

Det finst ei bygdesoge for Haus, med eit bind om skulen.  (Olav Vevle, 1951)

https://www.nb.no/items/52dc181f079544e265217cf7e257f97e?page=0&searchText=Haus

 

Prosten skreiv om skulen visitasmelding for 1832 og Biskopen hadde visitas i 1833:

Tusen takk Ivar!