Begravelser ved nykirken i Bergen

[Torhild Shirley]

På hvilken kirkegård ble begravede fra Nykirken i Bergen stedt til hvile?

[Jostein Stokke]

Det spørs når det er - her en liten begynnelse

Nykirkegården

Nykirkegården, ved Nykirken stammer fra 1637, da fire kjellerrom under ruinene av Erkebispegården ble gjenfylt og brukt som gravplass. En privat gravkjeller fra 1681 kom til å ligge under kirkegulvet da kirken ble gjenreist etter brannen 1756. Kirkegårdsmurene ble revet 1767, men gjenreist, og endelig fjernet først 1872. Nykirkegården ble nedlagt som gravplass 1863, og sørøstre del av den ble overtatt av havnevesenet 1883. Resten har etter den annen verdenskrig fått parkmessig behandling.

kilde: Bergen Byleksikon

På historikeren og pedagogen Edvard Edvardsens tid var det et lite torg ved Nykirken. Han nevner i sin beskrivelse fra 1694 at kirkegården ved Nykirken bestod av «kun rent hollandsk sand, hvori de døde begravdes». Slik importert sand er funnet ved utgravninger. Dette har vært ballast som kom til nytte, slik som omtales i forordningen av 1735: At hvis ballast bestod av stein eller sand som kunne tjene «til Canalernes og Havnernes Forbedring, Hans Majestæts Fæstninger, Byens publiqve Huse», skulle ballasten tømmes på land som anvist.

kilde: Wikipedia

 

 

https://gravplass.no/gravplasser-i-bergen/#3492

[Jostein Stokke]

Her er mer

https://heder.no/byraer/bergen-og-oygarden-solstrands-begravelsesbyra/kirker-i-bergen-sentrum/

[Jostein Stokke]

Og enda mer (trolig litt utenfor det du spør om!)

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

I 1637 ga kongen tillatelse til at fire kjellere under «Erkebisp-Muren» kunne fylles og brukes til begravelser sammen med et stykke ødegrund som skulle beredes til kirkegård og «med Muur omsættes» (N.R. VII, s. 363).

Edvardsen forteller at kirkegården var «rundenom muret, oc hafuer 3 Porte med Skuur paa, oc er idell fijn Hollandsk Sand, huor i de Døde begraffvis». De tre portene ble fornyet i 1727.

I 1681 fikk Berent Ludvigsen, Abraham Erpecom, Thomas Danielsen og Henrich Jansen Forman tillatelse til, på egen bekostning, et «muured Gravstæd paa Kirkegaarden udentil ved fornævnte Nye Kirke at op Muure paa den syndre Side af Kaarset, udi det Hiørne ved Præddike-Stoelen med en Indgang af Kirken i Gravstædet». Etter brannen i 1756 ble gravkjelleren gjenoppbygd på samme sted, men på grunn av kirkens utvidelse ble den liggende under gulvet med inngang utenfra (kfr. s. 169).

Kirkegården strakte seg opprinnelig fra Strandgaten ned til sjøen. Etter brannen 1756 og senere byggearbeider frem til 1763 var kirkegårdsmuren i 1767 så brøstfeldig at den måtte rives i sin helhet. 5 favner gråstein behøvdes (i tillegg til den gamle steinen), 2000 mursteene, sand og kalk. Dertil 3000 røde tagsteene. Muren fikk 2 store og 2 små kirkegårdsporter. Den ene store port lå «til søen» og de to små portene langs gaten. Den tekkede kirkegårdsmur med en stor port og en liten port sees på J. Dreiers prospekt av Nye-kirke-alminding fra 1832 (s. 171).

I forbindelse med at den såkalte «veranda» ble anlagt utenfor kirkens sørgavl i 1859, ble det bestemt at «Tågene og en del af Murene paa de paa Kirkens søndre Side beliggende Gravkjeldere afrives, borttages og planeres indtil de jevnes lige med den udenfor paa den vestlige Side beliggende Del af Kirkegaarden, hvorved dannes en Platting, der kan tjene som Passage fra Kirken og belægges med store Heller, som maa være kanthuggede og slutte saa tæt at Fugtighed ikke trænger ned i Kjælderhvælvingerne». På plattingen skulle anbringes et l ½ alen høyt jerngitter. Slik oppsto den karakteristiske terrassen utenfor kirkens sørvestre side mot Strandgaten.

Nord for tårnet sto den gamle kirkegårdsmur mot Strandgaten like til 1872 da den ble avløst av en lavere mur med smijerns gittergjerde på toppen. Gjerdet, 142 ½ alen langt, samt 3 doble og en enkel port, ble levert av smed J. Christiansen i Christiania. Den lille port, like ved kirketårnets nordvestre hjørne, eksisterer fortsatt, men nå som inngang til et lite tilbygg ved tårnmuren.

Kirkegården gikk ut av bruk i 1863. I 1883 fikk havnevesenet anledning til å erhverve en del av det gamle kirkegårdsområdet på sørøstsiden av kirken, samt selve fjæreområdet utenfor den gamle kirkegårdsmuren som fremdeles sto mot sjøen. Her ble anlagt kai, og bygget en forstøtningsmur mot kirkegården. Forstøtningsmuren ble kronet av et lavt smijerns gittergjerde. Ved gjenreisningen etter 1944-brannen ble siste del av den gamle kirkegård − hjørnet mellom tverrarmen og sørøstre hovedfløy − sanert i forbindelse med at det ble laget ny inngang til prestekontor og kapell. Området rundt kirken i dag har derfor nærmest preg av å være en park. På nordsiden er det innhegnet av mur, mens terrassen i sørvest har moderne smijernsgjerde.

Gravkjellere

Mot sjøsiden har Nykirken hatt en rekke gravkjellere. Kjellerne under kirkens sørøstre hovedfløy er ominnredet til kontorer, men de tilsvarende tre kjellere under nordvestre hovedfløy (på nordsiden av den eldste tverrarm) står fortsatt med sine rundbuede inngangsåpninger og lufteluker intakte. B. E. Bendixen (B.H.F.S. 19 s. 102ff.) skriver at det i 1914 var 6 kjellere igjen. Den sørligste av disse (under sørøstre hovedfløy) var innredet for kirkens sentraloppvarmingsanlegg, mens kjelleren nordenfor hadde en tavle med innskriften «Fasmers Kjelder». I neste kjeller − den såkalte Formanns-kjeller, opprettet 1681 (kfr. s. 193) − fantes 3 tavler som omtalte rydding av kjelleren i 1763, 1787 og 1818. De øvrige kjellere var anonyme. Bendixen regner opp kistene i de forskjellige kjellere med navn eller initialer og årstall (Bendixen loc. sit).

Foruten gravkjellerne under kirken fantes det gravkjellere på kirkegården, særlig på kirkens sørside hvor «verandaen» ble anlagt i 1859. Disse kjellerne hadde tilknytning til de såkalte «handelskjellere» som opprinnelig utgjorde sørfløyen i middelalderens erkebispegård (s. 165f). En av gravkjellerne på kirkegården tilhørte etatsråd Wollert Krohn og frue. Den ble revet i 1843 (regnsk.).

https://norgeskirker.no/wiki/Nykirken

[Torhild Shirley]

Jostein, vi snakker om tidsrommet 1891-1910

[Jostein Stokke]

Det er tydeligvis ikke noe entydig svar på dette - det blir kanskje Møllendal (fra 1874) eller Solheim (men den er fra 1917)?

Her er jo mange å velge mellom:

https://gravplass.no/gravplasser-i-bergen/

[Torhild Shirley]

Jostein, jeg ringte gravmyndighetene i Bergen i morges og fikk beskjed om at de ville ha vært gravlagt på Møllendal. Men det er lite sannsynlig at gravene ennå finnes, de dukker ikke opp hverken i gravminner eller gravsøk.

 

Takk for hjelpen din.

[Anne-Lise Hansen]

Bergen byarkiv kan kanskje ha gamle gravprotokoller?

 

Eksempel fra en artikkel hos Slekt og Datas tidsskrift om en slektsgranker som hadde hellet med seg i Trondheim:

 

https://slektogdata.no/_vf/diz/DIZ-2016-01/files/assets/common/downloads/publication.pdf

 

 

 

 

Bergen Byarkiv

Nettsted

Veibeskrivelse

Lagre

 

Bydelskontor i Norge

 

Adresse: Kalfarveien 82, 5022 Bergen

 

 

Åpningstider: 

Stengt ⋅ Åpner kl. 09 man.

 

 

Telefonnummer: 55 56 62 83

Endret Juli 29, 2022 av Anne-Lise Hansen