Margaret Steyfersdatter og datteren Herborg Årsand

[Knut Handeland]

(Jeg forsøkte å legge dette inn under "Skottefruen" og "Prest Jens Nilsen Alstadhaug og Dorethe Trunds" men til ingen nytte.)

 

En Simon Styferts (Stewart). Pirat. (Kaptein og til slutt Admiral på Holmen.) ble fengslet i Bergen 1611, og satt trolig innesperret

frem til 1615/16. Han kom deretter i Svenskekongens tjeneste. Han døde i November 1646. Han hadde en sønn Robert som

døde samme år som faren. Men han hadde en interessant datter ved navn "Margareth Steyferts". (Hennes mor het Margareth

Buchanan .Hennes stemor Anna Benktsdatter Svinhufvud.)

 

Margareth Steyfertsdatter var to ganger gift. Det første ektet var med en Thomas Stewart i Gøteborg. Det andre i Stockholm 

1646 med Borgeren Jakop (Gregersson) Grejers.

 

Det kan tenkes at hele Simons familie var i Bergen under Simons soning og at det var slik Lars Galte (Galtung) møtte på sin

Margaretha Steyfertsdatter ? Den Thomas Stewart på Ænes og Seim kan ha vært en passende sønn av Jakop Grejers. Da 

oppkalt etter hennes første mann. Den yngre Thomas var da kanskje en halvbror på besøk hos Herborg Årsand ? (De tre

barna han fikk ble døpt mellom 1670 og 1675.) Noe som taler i mot denne teorien er at Margareth var beslektet med

Lisbeth Orning i tredje ledd. Om nå ikke Admiral Simon var en sønn av William Stuart og Dorothy Christoffersdatter Trundsie ? 

Han er anslått å være født rundt 1580, men det kan vel like gjerne vært mellom 1568-1570 ? William ble vel av samtiden 

trolig sett på som en sviker med mer, så det er vel ikke så sikkert Simon ville oppgi han som riktig far ?

 

Er det noen som vet eksakt hvilket år Lars Galte måtte betale barnepenger for Herborg. Det kan kanskje avklare om hun ble

født mellom 1612 og 1616 ? 

 

Mvh Knut 

 

 

 

[Knut Handeland]

 

[Knut Handeland]

For de som elsker å tyde skrift så finnes det noen brev fra/til den Svenske Dronningen fra Simon, Anna enkens hans, og datteren Margareth i det Svenske Riksarkivet. 

Bla mot høyre. (Blar du til venstre finner du en annen Stuart slekt, eller flere ? ) 

https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0073910_00281#?c=&m=&s=&cv=280&xywh=2644%2C1%2C3509%2C2139

 

I mangel av andre alternativ bør Margarets første mann være den Løytnant Thomas Stuart som tjente for Åke Oxenstierna i Uppland,Vestmanland,

Dalar regimentet i 1623.Videre som Kaptein i Eric Ryning's Sødermansland regimentet fra 1627 til 1628. Finner ingen spor av han etter den tid.

 

Margarets far var utplassert i Gøteborg mellom 1624 og 1626. Det var vel trolig i løpet av disse årene de to ble gift. Simons første kone gies navnet

Margaret Buchanan. Hun kan ha vært tante til en Alexander Buchanan fra Arbroath i Angus.Scotland. Han ektet ei Cathriana Greggers fra Linkøping.

Muligheten er der for at hun var søster av Margarets andre ektemann Jacop Gregersson Gerejers.(Av Tysk eller Skottsk avstamning ? McGregor ?)

 

https://www.st-andrews.ac.uk/history/ssne/item.php?id=1644

 

Bostedet Hammarby. https://www.google.com/maps/uv?pb=!1s0x465fc8977ab183cd%3A0xcc06ba92299e7b11!3m1!7e115!4shttps%3A%2F%2Flh5.googleusercontent.com%2Fp%2FAF1QipPU_cgDfxPpnoHjIEK8loiFXGyOXJZtZwuDPcS0%3Dw210-h210-k-no!5shammarby%2C danmark sn%2C uppsala - Google Search!15sCgIgAQ&imagekey=!1e10!2sAF1QipPU_cgDfxPpnoHjIEK8loiFXGyOXJZtZwuDPcS0&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjsy_TLjeL5AhUnQfEDHXEuBikQoip6BAhOEAM

[Knut Handeland]

Lord Colonel William Stewart av Houston (1540-1605) brukte etter sigende også Steufert fremfor Stewart.

Han kom fra en direkte mannslinje gjennom Galston, etter Lord John Darnley gift Lennox.Så de var flere 

som forfinet navnet.

 

[Knut Handeland]

[Knut Handeland]

Uten å være helt skråsikker så ser det ut for at Lord Lyon 
William Stewart har blitt plassert i feil familie.Admiral 
Simon bør også være hans og Dorethes sønn.

 

Som en ser, så er det ikke fra the House of Appin William 
Lord Lyon, King of Arms, har skjoldet fra, men fra Lord 
Darnley's ætt. Det kronede skjoldet er fra John 
Stewart (Darnley,Lennox)(1380-1429) før han dro til Frankriket.
(Lord av Aubigny og Concressault.Greve av Évreux.) 
(Våpenet er hentet fra Lennox boken) John's etterslekt tok 
etterhvert i brukt et nytt våpen inklusive 3 franske liljer.
Den samme yttre røde borden var fremdeles i bruk.

 

Men hvor finnes, ellers et slikt våpen som Lord Lyon brukte ? 
En finner noe lignende hos William Stewart (-1641) av Mains. 
Gift med Barbara av Stewart av Burray. Det gamle, originale 
våpenet hans var likt, men med en skrå, tverrbord i tillegg. 

Far til William Stewart av Mains, var Lord Alexander Stewart
den 6th Lorden av Garlies. (1551-1597)

 

I det neste leddet kommer Kaptein på Edinburg Slott, og Ridder 
Alexander (1527-1571). Han døde før sin far. Han fikk ridderslaget 
av Dronning Maria, og han var en trofast følger av henne, og Lord 
Darnley. Han ble som William utsatt for trakassering, men han løste
dette ved å utfordre de som kom med beskyldninger til duell.Da ble 
det stille, men han døde av andre årsaker bare 2 år, etter William.

Foreldrene hans var Lord Alexander 5th (1507-1593) og Margareth 
Dunbar av Clugston.(Gift før 6 Mai 1532.)(Hun var hans kone nr.2 
av 3.) Den første kona het Catherine Crichton av Cranston. (Gift før 
12 Juli 1521.) Kone nr.3 var Katherine Stewart av Barclay.

(Gift før 13 April 1552.)
 
I det første ektet med Catherine Crichton fødes trolig William 
Stewart som benevnes av Bargrennan. (Forvekslet med Barcube ?) 
Han kan ikke ha vært fra ekte nr.3, for da måtte kone nr 2 ha avgått
før 1540.

 

I det andre ektet fødes Ridder Alexander, John og Margaret. Deres 
Dunbar mor satt på store verdier, og var ivrig på å sikre sine egne 
barn's arv i forhold til ektemannens allerede fødte avkom.(William ?)

I det tredje ektet : Anthony,Helen og Robert. Den tredje kona kaller 
William for sin sønn, men det kan like gjerne bety hans stemor. 

 

Simons Stewarts oppgitte mor Agnes Hegait (Ca.1550-E.1478) 
nevnes i minst 3 diplomer og senest i 1478. Hun var vin 
leverandør til Lorder og kirkens menn. Hun ble enke i 1471. 
Mannen het Thomas Stevenson. 

 

Det jeg tror er at Dorethe eller (Lord Lyon) William Stewart's 
familie plasserte sønnen Simon Stewart til Agnes for oppfostring. 
Samtidig ble hans trolige verge, hans onkel Robert, gift før 3 Okt. 
1572 med Mary Stewart av Cardonald. (Disse to hadde ingen 
mannlige arvinger.) Kona til Robert Stewart kom fra en Stewart
familie på Cardonald som nevnes i Diplomer, hvor flere av 
de har Agnes Hegaits far som Notar, eller vitne. (Det kan også
tenkes at Robert sjøl var en skriver, og at han kanskje arbeidet
sammen William Hegaith ?) Mao.Agnes var ikke gift etter 1471
med Robert. Eiendommen Torcross (Torcours) var okkupert i
den tiden. Den var ikke eid av Stewart, men den lå i mellom to eien-
dommer som John Stewart av Halrigh eide. Husker jeg rett så eide 
en fra Hamilton, gården Torcross. 

 

William's morfar (Catherine Crichton's far) James av Cranston (1486-1539)
var Kaptein på Edinburg slott. Catherines mor er ukjent. James yngre 
og Martin var Cathrines kjente brødre. 1 år før faren døde, så ektet
han en mektig og temmelig frigjort Madame. Det var Janet Bethune.
Søster av den Elizabeth Bethune (1518-E.1581) som ektet John 4th 
Stewart av Innermeth. (De først antatte foreldrene til William Lord Lyon.)

 

Janet's neste ektemann het Simon Preston av Craigmillar(1510-1570).

Gift 1540. Det er vel trolig han som er opphavet til navnet på Simon Stewart.

(Preston familiens slott ble benyttet av Dronning Mary og Lord Darnley under 

kurtisen deres.) Hun ble skilt i fra Simon ca. 1543 ektet hun Clansjefen Walther Scott.

(1495-1552). Hun skal også etter sigende ha ektet Anna Tronds forlovede,

James 4th Hepburn av Bothwell den 26 Apr 1559. Skilt på nytt i fra han,

og hun døde i Januar 1569. James Crichton kan ha fått en datter

Elisabeth Crichton (Ca.1538 - 1594) med Janet Bethune. Denne Elisabeth

ektet Robert Forman (1520-1568). Han var Lord Lyon og King of Arms før
William Stewart. Om det er slik at disse Crichton jentene var søstre, så

passer det jo bra inn med at William fikk overta embedet.Jeg ser på

nettet at det hevdes at Lutheriet kun var en forgård som leverte mat til

Lord Lyon, og at den var eid av Kongen.Rathillet var også en slik gård,

Nord-Øst for Lutheriet.

 

Tipp-Tipp oldemor til Catherine Crichton het Agnes Maitland av
Lethington (nær Paddington) og det kan være grunnen til at Maithland 
hjalp Dorethe Trunds med arven etter ektemannen. Det kan tenkes 
han viste at de var slektninger ?

 

William Lord Lyon, ser ut til å være identisk med William
Bargrennan.De forsvinner samtidig ut av kildene, og gården 
gies/selges til broren Alexanders avkom. (Bargrennan er ikke 
identisk med Kennedy's Greenan.)

 

Endret Mai 12, 2023 av Knut Handeland

[Knut Handeland]

Appin greinas Lorde våpen på bla.Innermeth. Skuta har sitt opphav

fra John "Gallda" 7th Mac-Dougall av Argyll & Lorn.

[Knut Handeland]

Bargrennan ligger ovenfor Newton-Stewart, som igjen ligger ovenfor Wigtoun i området Galloway.

[Knut Handeland]

https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080828681145.jpg 

 

Lars Galte's farskapsak.

[Knut Handeland]

Simon Steuferts våpen i Sverige.En kan jo undres på hvor vingene kommer fra ?  

[Knut Handeland]

Det enkleste ville vært å la Svenskenes ættetavle på Simon være i fred.

Da ville han vært en Lorde sønn fra Stewart på Barscube, men det er

mer hyggelig med det som er sant 🙂 

 

Simons (ste) foreldre oppgies i Svenske kilder til å være Robert 
Stewart på Barscube og Agnes Hegait. Hun må ha blitt født rundt 
1550, for hun ble enke i 1571, etter Skredderen Thomas Stevenson 
i Glasgow distrikt.Finner ingen barn i dette ektet. Hun var ei 
datter av rettsskriveren William i Glasgow, og Joneth Graham. 
(Trolig fra Gillesby). 

 

Robert på Barscube ser ut for å være for ung til å ha ektet Agnes. 
Han var uansett gift med ei Egidia Knox av Selvieland. Hun og Lord 
Robert ser ut til å ha vært i live, etter 1624.(Roberts far het John.)
Robert er også nevnt med ei kone før Egidia, ved navn Giles Wallace.

Agnes far William opererte samtidig med en annen skriver og Baillie 
ved navn Robert Stewart. Denne Robert er med i diplomer fra den 
Stewart familien som Simons halv-onkel, Robert Stewart (av Garlies) 
ektet seg inn i.Kona hans het Mary Stewart og hun kom fra Cardonald. 

Etter å ha lett høyt og lavt,  så finner jeg oppført et testamente fra ei 
Agnes fra 20 Februar 1621.(Glagow).Hun var enke etter Robert 
Stewart på Garbroch-Hill i Stewarton distrikt. Dvs en gård rett ved 
dagens Stewarton by. 

 

8 år etter Lyon-King Williams død, på den 28 April 1577 deles 
det opp en brødrearv på Clarie som registreres i Edinburgh på 
28 Oktober 1577. (GD138/1/144). Det gjaldt flere gårder. Den ene 
var 1 merkland i Stewarton. Jeg undres på om dette merklandet 
kan ha tilfalt William , og blitt videreført til Agnes og Robert ? 
Det finnes senere en Thomas Stewart på Garbroch-Hill, og det 
kan skrive seg fra en oppkalling av Agnes første mann Thomas. 
(Det samme gjelder vel kanskje hos Simon's sønn Robert, og 
den Thomas Stewart som oppholdt seg på Ænes.)

 

Den Robert i Glasgow som var rettsskriver og Baillie, bør være 
identisk med han som var sønn av Provost Robert i Glasgow, og 
Janet Murray (av Brochton ?) Robert nevnes i forbinelse med 
broren John (4th) som var Lord på Mynto. I et av disse Diplomene
kjøper de eiendom av Robert Stewart på Whithorn (uekte 
Kongesønn).Mao Robert i Glasgow var ikke samme mann, for de 
nevnes begge i diplomet. John Mynto og Robert var kusiner av 
både folket på Cardonald, Lyon-King William, og Barscube.   

Simon kan ha fått Barscube våpenet (med ei kråke fra Halcrow?) 
som en tjener av Bernard Stewart av Barscube, som bør være 
Lord Roberts bror. Bernard ektet ei fra Halcrow familien. Jeg ser i 
rettspapirer at Simon med sin kone Margaret Buchanan nevnes. 
Hun beskyldes på orkenøyene i November 1614 for et økonomisk 
svik (utroskap) mot Patrick Halcro. En av de som var til stede var 
John Buchanan (Ridder, Sheriff, og hennes trolige onkel). Margaret 
har eiendeler (disposisjoner) på øyene. Saken gjaldt noen 
dokumenter. Patrick Halcro ville jage henne ut av riket.
Simon var ikke tilstede under rettssaken. Familien bør ha 
rømt vekk fra øyene for å unngå straff, for mellom 1612-1615 var

Simon fengslet i Bergen for Piratvirksomhet m.m. Kone og barn

kom vel reisende etter, og møtte han i Bergen. 22 Juni 1616 ankom

han Sverige. Så Herborgs fødsel kan være så sent som på våren 1616.

 

Noen av de første Buchana'n som er nevnt på øyene, var barna 
til Lord Robert (7th) av Leny. (Robert, John, James, og Margaret
gift Ballecondochie.) Kona hans het Joneth Graham av Inchbrakie. 
Hennes Morfar var Biskop Alexander av Moravia (Moray). Han 
var igjen sønn av Hertug Alexander (1st) av Albany, og Catherine 
Sinclair. Datter av Jarl William (3rd) Sinclair, og Elizabeth Douglas.
Hertugen var igjen sønn av Kong James (2nd) av Skottland, og 
Marie av Gueldres. (Maries ættetavle er nesten brutal.)  

Pga. Eiendeler på øyene, ser Margaret ut for meg til være 
datter av John Buchanan på Ballecondochie, og Margrete 
Buchanan, datter av Lord Leny. Det oppgies riktig nok 
bare 2 sønner (John og Walter) på dette paret, men det kan 
være at to barn forsvant i glemselen, da de dro opp til øyene ? 
Ballecondochie ligger nord for Glagow i Drymen.Stirlingshire.

 

Thomas Buchannan på Sound, kan være (Simons) Margaretes bror, 
for hans far oppgies til å være James på Sheriffhall. Men på James 
og kona Jean Lundie, finnes det et testamente som bare nevner 
barna Anna og John. Da er det vel mer naturlig at John Ballcondochie 
får en sønn som oppkalles, etter hans far Thomas. Han ville vært
uekte om James var hans far. Simons sønn Robert var student da han
døde i 1646. 
 
Kan samtidig nevne som småplukk at under ymse leiting så fant jeg en 
Hattemaker John Trundsson i Glasgow, og en Skipper Olav Trundsson 
i Danzig. (Det var byen Enok Trunds rømte til. En onkel ?) En 
Heradshøvding Peter i Småland (ved Skåne med en datter), førte 
nesten samme våpen som Christoffer Trunds fra rundt 1400. Eikenøttene

manglet. Kan det være en koppling ? Var denne datteren ei bestemor av

Christoffer ?  Midt på Orkenøyene fant jeg også noe rart. En gård ved navn

Tronston, og nabogården heter Svartland, som kanskje skattet med fisk ?

Ref.Arven etter Christoffer og Else Trunds eiendommer på øyene. Kan

det være snakk om en Loutitt, Flette, kobling gjennom en Trond

Sandersson ? Sønn av Sander (Magnusson) Flette, som eide en gård rett

sør for Tronston og var bosatt på Ayrland. Han kan ha ektet ei datter av

Olay Louvtit (Lovetot). En passende Trond Sandersson nevnes i 1512 på

Linderygh i Bamle. Søsteren var bosatt der, og han solgte gården for henne.

 

Mvh Knut
 

Endret Juli 23 av Knut Handeland