Blomsø/Blomsøy/Blomsøen slekten/ætten

[Roy Henrik Pettersen Limås]

Hei, jeg lurer på om det er noen som kan hjelpe meg med noe, har et lite dilemma der det er vanskelig og bekrefte kilder. Det er 2 slektstre som jeg vet om, som har Blomsø i seg og starter med Hans i Blomsøden i Blomsøy og det er mulig at de er det samme. Jeg har en formor som heter Bereth Nilsdatter som jeg dessverre ikke har funnet fødselsdato eller dødsdato til, hun er datter av en som heter Nils Hansen som skal mulig være født 1608 som er gift med ei som het Margrete, Nils Hansen er da en sønn av denne Hans i Blomsøden i Blomsøy. Men så i det andre treet jeg fant så er sønnen til Bereth Nilsdatter, Lars Andersen (Blomsø) f. ca. 1709 d. 1776, sin første kone Aled Jonasdatter, f. ? d. 1738, datter av Jonas i Blomsøen og Elisabeth Nilsdatter f. 1625 d. 1685. Derav Elisabeth Nilsdatter er datter av Niels/Nils Hansen Blomsø og denne Niels/Nils Hansen er sønn av en Hans i Blomsøden og lurer dersom på om det er den samme slekten, jeg kan legge til at jeg fant denne https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070800013?page=325 i dag og lurer derfor på om det er samme slekt og mulig det kan være en sikker kilde og at det kan være samme slekt. 

Mvh Roy Henrik Limås

[Grethe Flood]

Finner i alle fall dette:

Nordland fylke, Helgeland, Skiftekort (1686-1746), Skifteprotokollside, Side 321
https://media.digitalarkivet.no/view/77805/321
 

 

Nordland fylke, Helgeland, Skiftekort (1686-1746), Skifteprotokollside, Side 323
https://media.digitalarkivet.no/view/77805/323
 

 

 

[Roy Henrik Pettersen Limås]

hei, og takk for svar, jeg ble litt forvirret her nå, jeg sjekket gjennom noen papirer som jeg fikk tilsendt i 2016, derav etterkommere av Elisabeth Nielsdatter, der jeg fikk vite at foreldrene til Aled Jonasdatter var datter av Elisabeth Nielsdatter og Jonas i Blomsøen, så hvem er Margrethe Hansdatter Blomsøen? står i Alstahaug kanikgjeld at " Lars overtok bruk nr. 2 og 3 "Korsveien" på Blomsøy etter sin 1. svigermor Elisabeth Nielsdatter''. Jeg skal gå gjennom mer etterhvert så gjerne si i fra om det finnes mer 🙂

[Johs H Hammer]

Den slektstavle det lenkes til inneholder en hel del feil:

En Jon Jonsen Blomsøy, som ble gift med en Alette Kristensdatter, var bruker på Blomsøy fra noe etter 1652. Jeg har i alt funnet 7 sikre barn av dette paret, blant andre Kjersten, Nils, Elias og Maren, som er ført opp i tavla. Likeså to til som i alle fall var sønner av Jon (Jens f. 1653 fra tavla og en Jon). Jeg skriver om disse i en artikkel som jeg håper snart blir publisert i NST.

 

Alette ble i 1685 gift på nytt med Jonas Ellingsen fra Toft i Brønnøy. Mikal Jacobsen skrev i Alstahaug kanikgjeld at han var bruker på Blomsøy til 1725, og at sønnen Elling, f. 1708 var bruker etter faren igjen. Det ser da ut til at Jonas Ellingsen, etter at Alette døde ca 1707, ble gift med Margrete Hansdatter, som det er lenket til skiftekort for i denne tråden og hadde barna Elling, Jonas og Alet (f. etter 1707 – d. 1738) med henne. Så da var det nok Margrete som var hennes mor.

 

De øvrige spørsmål du stiller har jeg ikke noe svar på. Men det synes å være mye å rette opp i. 

 

[Roy Henrik Pettersen Limås]

Tusen takk for svar og informasjon, skal videreføre det, om det er mer informasjon ta gjerne kontakt, for den delen av familien er en skikkelig nøtt, ha en fin dag videre 🙂

[Andre F Martinsen]

Blomsøyætten er egentlig (minst) tre ulike ætter med innbyrdes slektskap. Jeg skal forsøke å lage en fremstilling av hvordan jeg tror disse personene henger sammen, noe som også gjør det lettere å komme med innvendinger og korrigeringer.

 

Blomsøy I

Stammer fra lensmann Hans Hanssen. Han var far til Nils Hanssen og Alette Hansdatter (se Blomsøy II). Nils Hanssen opplyses i Kanikgjeld å ha hatt elleve barn, hvorav Berit Nilsdatter (se Blomsøy III). Ættens siste mann Per Nilssen synes å være død i 1744.

 

Blomsøy II

Alette Hansdatter var gift med Jon av ukjent opphav og deretter gift med Jonas Ellingsen fra Brønnøy. Alette Hansdatters barn med Jon var blant andre Nils Jonsen, Elias Jonsen, Kristoffer Jonsen, Kjersten Jonsdatter og Maren Jonsdatter. Mange etterkommere i mannslinjen, som spredte seg til Vefsn, Rødøya (Tro) og Sleholmen. Elias Jonsen kom til Hagfors i Vefsn, skifte 1716, kone Valborg Kristensdatter, sønner Jon og Elias.

 

En Nils Jonsen fra Blomsøya (død 1697?), gift med Kjersten Gjertsdatter Holst (født ca. 1653, død 1735), kan antas å være født i 1650-årene, og er dermed en god kandidat som sønn av Jon (Alette Hansdatters mann). Kilde: Coldevin 1989: 72. Hos Ellefsen gjengis Holsts skifte fra 1735, hvor det går frem at Nils Jonsen hadde fire barn, nemlig Kristoffer, Gjert, Mons og Sara, hvorav Kristoffer Nilssen var far til Nils Kristoffersen, Kristoffer Kristoffersen, Mette Kjersten Kristoffersdatter og Anne Kristoffersdatter.

 

Problem 1: Hammer (innlegg 4) skriver at Jon Jonsens kone het Alette Kristensdatter, altså ikke Alette Hansdatter, som Kanikgjeld opererer med. Hvis Alettes farsnavn er Kristensdatter, da blir det vanskeligere å knytte henne til Blomsøy I-ætten.

 

Problem 2: Jon Jonsen, sønn av Alette Hansdatter (eller Kristensdatter?), angis i Kanikgjeld å være gift med Kjersten. Dette har jeg inntil videre ikke funnet en primærkilde for.

 

Blomsøy III

Berit Nilsdatter var gift med Anders av ukjent opphav. Bygselen på Blomsøya fulgte Baltasar Larssen og hans sønn Enok, og gikk deretter over til Baltasar Larssens datter Anne Johanne, gift med Per Jakob Jonassen, som tilhørte en ætt fra Åkerøya.

 

Litteratur

- Coldevin, Axel 1989. Jordegods og storgårder i Nord-Norge Espa: Lokalhistorisk forlag.

Endret Oktober 27 av Andre F Martinsen

[Johs H Hammer]

Andre,

Jeg har noen kommentarer til det du skriver om Blomsøy II.

 

Jeg har lenge håpet å få publisere en artikkel som vedrører Kristoffer Nilsen Tennas slekt, spesielt hans etterslekt. På tross av meget god hjelp fra Johan Marius Setsaas i Norsk slektshistorisk tidsskrift, så har jeg nå gitt opp å få arbeidet publisert der. Det skyldes at stoffet er meget omfattende og at kapasiteten/viljen i redaksjonen til å hjelpe «glade amatører», som meg, har vært begrenset.

 

Kristoffer Nilsen Tenna (f. ca 1580(?) - d. noe før 1666) var far til ei kvinne som het Dorethe Kristoffersdatter, gravlagt i Brønnøy 3. februar 1682, 73 1/2 år gammel. Tor Q. Mathisen &al. har i Brønnøy gård og slekt, bind I, s. 260 og 237 – 238, gjort greie for at Dorethe Kristoffersdatter ble gift med en Ole Mortensen, og var bosatt på Kråknes i Brønnøy. Han skrev at det var mulig at han var sønn til en Morten, som var skipper eller styrmann fra Øksningen i Herøy. Om dette er riktig tør jeg ikke hevde, men jeg har ikke klart å finne det belegg for det som han viser til i ei skatteliste fra 1623.

 

Mathisen fører opp Alette Kristensdatter som ei datter av Dorethe. Det er ingen grunn på å tvile på at dette er rett. Særlig har eierparter i gården Skjeggesnes i Alstahaug vært viktig for å klargjøre slektskap mellom Dorethe og barnebarn (via Alette). Først var Alette gift med Jon Jonsen Blomsøy. Så ble hun 18. oktober 1685 gift i Brønnøy kirke med Jonas Ellingsen fra Toft (jf. også Mathisen Brønnøy Gård og slekt, bind III, s. 164).

 

Alette hadde de barn du nevner (Nils, Elias, Kristoffer, Kirsten og Maren), men også flere. Det håper jeg å få vist når artikkelen publiseres.

 

I manntallet 1666 for Helgeland og Salten prostier, finner vi en Jon på Blomsøy, 40 år gammel, altså født ca. 1626. Det må være denne Jons sønner Jens 12 år (født ca. 1654) og Jon 7 år (f. ca. 1659) som er ført opp. Om dette også var Alette Kristensdatters barn kan vi ikke ta for gitt.

 

Et poeng: Alettes datter Maren Jonsdatter var gift med en Ravold Paulsen fra Vega. Kjeld Bugge skrev i artikkelen Slektene Bugge fra Brønnøy i NST 12 (1950): 249-264 om hans slekt. I skiftet etter Ravold i 1691 oppgis at navnet til Marens far var Jon Jonsen, at han var død, samt at mora var bosatt på Blomsøy. Faren var med andre ord Jon Jonsen Blomsøy. Maren hadde iht. skiftet hatt «oldefædere» i Øksningen. Av sammenhengen må vi kunne tolke det slik at det var Jon Jonsen sine besteforeldre. Men jeg har ellers ikke klart å finne ut av denne Jons slektsforhold.

 

Med all respekt for det arbeid Mikal Jacobsen gjorde om gårder og slekter i Helgeland og Nordland, så skrev han mye forvirrende og uriktig om slekt på Blomsøy. Jeg håper å kunne rydde opp i dette hva angår det du kaller Blomsøy II.

 

Mathisen &co holder det for mulig at sognepresten hr. Christen Steensen i Brønnøy var Alettes far (se f. eks Brønnøy gård og slekt bind I, s. 237 og 260). Han gir noen gode indikasjoner. Men det som kunne utgjøre en viktig forskjell, finner jeg ikke belagt i primærkilde: «I 1650 hadde «Oluff Krochnes» også hand om en del i Ner-Malm på Sømna. En gård som Christen Steensen tidligere hadde eid». Det jeg derimot finner er at en svigersønn til Christen, «Oluff Mechlenborg», eide en part der i 1650.

 

Jeg har funnet få spor å jobbe med for å kunne finne fram til hvem far til Alette Kristensdatter var. Men noen spinkle foreligger dog. Inntil videre holder jeg Mathisens hypotese for å være ei brukbar sådan, men vi er et godt stykke unna å kunne verifisere den. Vi vet altså ikke hvem som var hennes far.

 

[Andre F Martinsen]

Hammer:

 

Takker for utdypende svar. Mikalsens innsats var formidabel. Når jeg ser hvor mye jeg selv sliter med Blomsøyætten(e) bebreider jeg ikke Mikalsen, som må ha hatt et svare strev - uten digitaliserte arkivsaker og databehandlingsverktøy til rådighet. Jeg kan gjengi litt av det som jeg har fra primær- og sekundærkilder. Mye av dette stoffet er du nok allerede kjent med, så jeg deler det ikke minst for andre tråddeltakeres skyld.

 

Hr. Christen Stensen til Brønnøy vites å ha hatt tre døtre, nemlig Adelus, Anne og Birgitte, ifølge Lorentz U. Pedersen i Årbok for Helgeland 1986, p. 31. Adelus var gift med fogd Oluf Mechlenborg, Anne var gift med Kristen Person i Torget, Birgitte var gift med Hr. Christens etterfølgere Hr. Claus Rosing til Brønnøy og deretter Hr. Hans Mackeson til Brønnøy.

 

Samme sted står det dessuten at Hr. Christen i 1617 eiet 2,5 våg i gårdene Malm og Kleiva i Sømna, i 1625 1 våg i Malm, 0,5 våg i Kleiva. Ellers 0,5 våg i Austli i Bindal samt 1 våg i Kjerringøy i Salten. Pr. skattematrikkelen 1647 var Nedre Malm overtatt av svigersønnene Oluf Mechlenborg og Hr. Hans med en halv våg hver. Du viser til at en Olav i Kråknes i 1650 hadde overtatt en part i Malm. Jeg vil gjette at Mathisens kilde er lensregnskapene, men jeg har ikke tid til å lete der nå. Men det kan ikke utelukkes at Hr. Hans og Birgitte straks solgte sin part i Malm til Olav i Kråknes.

 

Tanken om at Alette Kristensdotter kunne ha vært datter av Hr. Christen var også noe som slo meg da jeg skrev forrige innlegg. Kronologisk, geografisk og sosioøkonomisk er Alette Kristensdotter en utmerket kandidat som barn av Hr. Christen. Samtidig fantes det på 1600-tallets første halvdel en rekke andre standspersoner som het Kristen. Min foreløpige vurdering er 1.) at Alette Kristensdotter ikke var Hr. Christens datter og 2.) at Alette Kristensdotter ikke var Kristen Person i Torgets datter, for sistnevnte var ikke gift med Dorte Kristoffersdotter fra Tenna.

 

Kristoffer-navnet synes å introduseres i Blomsøyætten (II) fra og med Alette Kristensdotters barn, og tas deretter i varig bruk gjennom utstrakt oppkalling. Dette styrker jo Mathisens anførsel om at Alette var datter av Dorte Kristoffersdotter fra Tenna. Dorte Kristoffersen var på sin side, som du skriver, gift med Ole Mortenson på Kråknes, som neppe kan ha vært far til Alette Kristensdotter. Dorte kan derfor ha vært gift med Ole Mortenson etter at Kristen døde? Alette Kristensdotter ble da gift med Jon Jonson, og deres sønn Kristoffer Jonson var (pr. 1717) bosatt på Kråknes.

 

Her vil jeg skyte inn at Oluff Krochnes alias Olav i Kråknes kanskje er samme person som Ole Mortenson i Kråknes, Dorte Kristoffersdotters (andre?) ektemann. På et tidspunkt etter Oles død synes bygselen i Kråknes å ha gått over til (ste)barnebarnet Kristoffer Jonson. Her burde man få klarhet i brukerrekken i Kråknes, men Brønnøy Gård og Slekt har jeg dessverre ikke i mitt bibliotek.

 

At Alette var en Kristensdotter, ingen Hansdotter, gjør for øvrig at det ikke lar seg påvise noen slektsforbindelse mellom Blomsøy I og Blomsøy II. Men så var Blomsøya da heller ikke odelsjord, gårdsfolket var leilendinger. Mikalsen skriver at Blomsøya mellom 1670 og 1701 ble delt i tre bruk à 1 våg hver. De tre brukerne var Ole Nilsson (Blomsøy I), Jonas Ellingson/Alette Kristensdotter (Blomsøy II) og Ole Hansson. Denne Ole Hansson må ha vært ny på Blomsøya, og var tilsynelatende ubeslektet med (dog kanskje besvogret med) de etablerte familiene på Blomsøya. Vi husker her at Nils Hansson (Blomsøy II) skal ha hatt elleve barn, så Ole Hansson kan ha vært inngiftet på Blomsøya gjennom et for oss ukjent barnebarn av Nils Hansson.

 

Dette er for det meste hypotesebygging fra min side. Fordelen med slik høyttenkning er at hypoteser lettere kan prøves og eventuelt falsifiseres i fellesskap.

 

Jeg krenker forhåpentligvis ingens opphavsrett når jeg siterer en passasje fra Kjeld Bugges artikkel i NST, vol. XII, p. 250 om Maren Jonsdotters odelsrett:

 

Quote

I [Helgeland skifteprotokoll side] 143 finnes under 8. juni 1691  skifte på «Skjegenes» i Alstahaug fjerding efter Rafuel Pofuelsen, gjenlevende enke Maren Jonsdatter fra Øxningen i Alstahaug med odelsrett til Skjeggenes [sic] og barna Jon og Elli. [...]

 

Samt fra side 256:

 

Quote

Ravold Paulsen, [...], gift med Maren Jonsdatter, datter av Jon Jonsen fra Øksningen, død før 1691, hvis enke da bodde på Blomsøen. Maren ble gift 2. ca. 1693 med en Elling og hadde 2 barn, gift 3 før 1701 med Niels Mogensen, [...], 2 barn, skifte efter Maren 26. juli 1709.

 

Det at Maren Jonsdotter og faren Jon Jonson begge uttrykkelig nevnes å være fra (Inner-?)Øksningan i odelssammenheng må jo tas på alvor. Det var da for ordens skyld ikke Øksningan som var odelsjord. Det var Skjeggesnes som Maren pr. 1691 hadde odelsrett til. 2 våg i Skjeggesnes var pr. 1647, 44 år tidligere, eiet av Kristoffer Nilsson på Tenna, som jo var Maren Jonsdotters mormors far (Maren Jonsdotter > Alette Kristensdotter > Dorte Kristoffersdotter > Kristoffer Nilsson).

 

Hvem på Inner- eller Ytter-Øksningan Jon Jonson skulle kunne være sønn av, det kan jeg ikke si på stående fot.

 

PS. Etter å ha bladd i boken Tenna : gnr 3 i Herøy (Lysholm 1997), noe som vel er obligatorisk når man skal forske på Tenna, ser jeg at Jens Pålson (også stavet Pofuell-, Poul- med mer) opplyses å ha eiet hele Skjeggesnes (2 våg) og 1 pund i Hellesvik, og at han i tillegg makeskiftet til seg Tenna med Herøy kirke, en gård som han også bebodde fra ca. 1590 til 1620. Jens skal ha vært morfar til Dorte Kristoffersdotter, hvis datterdatter Maren Jonsdotter i 1691 opplyses å ha odelsrett i Skjeggesnes.

 

Det som vi hittil har skrevet og oppsummert om slektsforholdene på og ved Blomsøya stemmer i all hovedsak overens med det som Lysholm formidler med utgangspunkt i Sømna bygdebok med mer.

https://www.nb.no/items/25e10089b7bfdef7693cd9b1d1603cbf?page=25

 

Om Kråknes foreslår Lysholm at en datter av Ole og Dorte Kristoffersdotter kan ha vært gift med Jens Torson, bruker minst 1690-1701, og at bygselen etter deres tid gikk over til Dorte Kristoffersdotters dattersønn Kristoffer Jonson, selv gift med Maria Bugge. Dette stemmer jo overens med mine egne tolkninger av slektsforholdene før jeg leste i Tenna-boken.

Endret November 3 av Andre F Martinsen

[Johs H Hammer]

Andre,

Min tanke var bare å komme med noen innspill til hjelp for avklaringer det så ut som du trengte.

 

Jeg har ikke konsentrert meg om Blomsøys historie, men slektsforhold til Alette Kristensdatter og ektemenn som holdt til der, og fikk ei stor etterslekt. Derfor har jeg skrevet nokså mye om disse, og deres barn som ble født på Blomsøy, i alle fall. Men jeg følger ikke etterslekt i mange ledd.

 

Jeg har verken fått «hull» på opphavet til Ole Mortensen (=Oluf Kråknes), Alette Kristensdatter på farssiden, eller Jon Jonsens forfedre. Selv om det er kjent at han hadde besteforeldre i Øksningen iht skiftet etter Maren Jonsdatters mann Ravold i 1691, som jeg nevnte. (Maren Jonsdatter var jo født på Blomsøy, og ikke i Øksningen).

 

Blomsøy har ei interessant historie, og jeg kan tro at det heller var Alette enn Jon Jonsen som bidro til at de havnet der. Siden jeg håper å publisere en artikkel, som nevnt, så ønsker jeg å holde igjen her.

 

Det samme gjelder andre opplysninger du gjengir. Tenna har ei spennende historie. Selv om det er spinkelt med primærkilder bakover i tid finnes en del, og det er mulig å sette sammen ei (kildebasert) fortelling som starter langt tilbake i tid.

 

Jeg har hatt mye nytte av Lysholms bok om Tenna og glede av det solide arbeid hun har gjort. Jeg har bare trengt å stille spørsmål ved noen få forhold etter kontroll mot primærkilder.

 

Jens i Tenna er helt sentral i framstillingen min, pga at han og medarvinger eide 4 våger i Tenna i 1610. Spørsmålet om hvor han skal plasseres i bildet er det god grunn til å stille på nytt og – mener jeg – gi nytt svar på.

 

Det finnes jo et omfattende skiftemateriale fra Blomsøy, så den som vil skrive noe gårdshistorie der har jo også en slik kilde å øse av.

 

Nå er jo dette en tråd om Blomsø-slekt, og da er det jo bare spørsmålet om Jon Jonsens forfedre som det kan være passende å fokusere på her, for min del. For så vidt også om Alette Kristensdatter var mor til Jons sønner Jens, f. ca 1654, og Jon, f. ca 1659?

[Andre F Martinsen]

Hammer:

Ja, dette var en nyttig utveksling, og jeg forlater tråden mer opplyst enn da jeg gikk inn i den. Dessuten håper jeg at de nye, korrigerte opplysningene også finner veien til folks databaser på Geni og andre steder. Herunder er det en viktig avklaring at Alette ikke var datter av lensmannen Hans. Blomsøy er en nær og derfor relativt viktig ætt for meg, idet min farfars farfars mor (min tipptippoldemor) tilhørte denne ætten. Men jeg har aldri klart eller orket å skaffe meg oversikt over dette villniset av ulike ættegrener, kvinner som har hatt to-tre ektemenn, og tilhørende mine, dine og våre barn kombinert med utstrakt flytting både innad i og mellom distrikter.

 

Jeg håper at du kommer i mål med din NST-artikkel. Selv om jeg er forsker med over ti års universitetsstudier bak meg har jeg dessverre neppe noe matnyttig å bidra opp mot din artikkel. Nå forholder det seg ikke minst slik at jeg allerede har arbeid for flere år fremover når det gjelder andre ætter, så selv om Blomsøy, Tenna, Geble Pedersønn med flere er interessante både på et lokalhistorisk plan og i mitt eget anetre har jeg dessverre ingen kapasitet til å forske på dem også.

 

Når det gjelder ildsjelene i NSF har jeg merket meg at de i år synes å være særdeles opptatt, ikke minst på grunn av flytteprosessen. Jeg har som medlem sendt to e-poster i år, og har ikke fått et eneste svar. På den ene siden har jeg ingen forventninger til folk som vederlagsfritt bruker sin fritid på å drive en forening. På den andre siden har jeg jo betalt kontingent. De gjør uansett en viktig jobb, så jeg tenker nok at mitt medlemskap vil fornyes når neste faktura kommer.

 

Tennaætten, Hr. Christens opphav med mer er jo selvsagt interessant, men som du påpeker var det i denne omgangen primært Blomsøyætten jeg var opptatt av, og jeg ser nå at Jon Jonson fremstår som hovedutfordringen. Hans opphav skal ikke være umulig å identifisere, men det vil kreve dyptgående pløying i ganske så ufremkommelig kildematerial, og det er kanskje mer sannsynlig enn usannsynlig at Jon Jonsson forblir Blomsøyættens (II) eldste kjente mann.

 

Mvh.

[Andre F Martinsen]

Jeg skal for øvrig legge til noen flere opplysninger om Blomsøy II, til nytte for enhver som nå eller senere måtte søke det. Et skifte på Skille i Brønnøy 1731 gir innblikk i en rekke slektsforbindelser som gjelder Blomsøy II. Av skiftet går det frem at Alette Jonsdotter på Skille var søster til Kristoffer Jonson i Kråknes. Hun må således ha vært datter av Jon Jonson på Blomsøya. Hvorvidt moren var Alette Kristensdotter har jeg ikke satt meg inn i.

 

Kristen Nilsson på Skille var i sitt første ekteskap gift med [Ellen Olsdotter, skifte 1718], og hadde følgende barn og barnebarn:
1.) Nils Kristenson på Skille

2.) Johanna Kristensdotter, g.m. Jon Kristenson på Skomo

3.) Berete Kristensdotter død, g.m. Garbrand Larsen Bech på Nordhus

(a) Berethe Garbrandsdatter Bech, gift på Saura

4.) Anne Kristensdotter, g.m. Morten Kristofferson på Grimsøya

(a) Ellen Mortensdotter

(b) Berete Mortensdotter

 

Kristen Nilsson på Skille var i sitt andre ekteskap gift med Alette Jonsdotter, og hadde følgende barn:

5.) Jon Kristenson, 12 år i 1731

6.) Kristen Kristenson, 5 år i 1731

7.) Ellen Kristensdotter

8.) Åshild Kristensdotter

9.) Inger Kristensdotter

 

Av samme skifte går det frem at Pål og Nils Jenssønner på Sylteren var disse barnas søskenbarn.

 

Jekteskipper og lensmann Kristen Nilsson med barn er strengt tatt ikke Blomsøyætten, men kan likevel gi viktige ledetråder når det gjelder Blomsøyættens opphav og slektninger, ikke minst med tanke på fornavnene på Alette Jonsdotters døtre Åshild (Aarselle) og Inger.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/77805/3149