Skredder - utdanning på 1600-tallet

[Ragnhild Solgård]

Hei!

Finner en i Bodø på 1600-tallet som var skredder (1615-1671). Hvordan kan jeg finne ut hvor han fikk utdannelsen? Finnes det lister over slikt?

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Han gikk nok i lære hos en eldre skredder. Du kan ikke regne med at det finnes skriftlig dokumentasjon på skreddersvenner så tidlig som omkring 1615.

[Bjarne Rosenstrøm]

Bodø ble jo grunnlagt først i 1816 (fikk bystatus), er du sikker på at det er i Bodø du har fundet denne skredderen?

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

28 minutter siden, Bjarne Rosenstrøm skrev:

Bodø ble jo grunnlagt først i 1816 (fikk bystatus), er du sikker på at det er i Bodø du har fundet denne skredderen?

 

Håndverkere som skreddere og skomakere fantes også på bygdene.

[Ragnhild Solgård]

Hei! Han har tilnavnet / navnet "Per Skredder" og var født omkring 1615. Hadde vært artig å finne ut om han hadde vært et annet sted for lære for å kunne kalle seg eller bli omtalt som skredder. Etter det jeg forstår var det bare i Bergen og Oslo det var skredderlaug da. Bergen er det mest plausible. Men der stopper kildene omkring 1700-tallet. 

[Ivar S. Ertesvåg]

RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 35: Helgeland prosti og Salten prosti, 1664-1666, s. 173-174
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10041005203104

Eg finn ingen Per skreddar i Bodø sokn, men ein "Niels Skredder, strandsidder" 50 år (f. ca. 1615) under "Husmenn" på Knaplund nedre

(3. gard til høgre på oppslaget) - det er ved Saltstraumen. 

 

Tittelen fortel kanskje ikkje meir enn at han livnærte seg (heilt eller delvis) med å sy klede.

Manntalet fortel kva (i dette tilfellet) presten oppfatta om han. Det treng ikkje vere i samsvar med det

eit skreddarlaug i Bergen måtte meine om saka.

 

Kjeldemangel i Bergen før 1700 kan ha med bybrannen i 1702 å gjere.

 

 

 

Endret Oktober 3, 2022 av Ivar S. Ertesvåg

[Ragnhild Solgård]

Takk for svar. Han det er snakk om er omtalt som "Peder schreder" i skattematrikkelen fra 1647. Antar at det mest nærliggende da er at han ble opplært av en gammel skredder i bygda. Takk for gode innspill! 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

36 minutter siden, Ragnhild SF skrev:

Han det er snakk om er omtalt som "Peder schreder" i skattematrikkelen fra 1647.

Altså her:  https://www.nb.no/items/745aaa44b6879e01b53bcc617db3b9e4?page=155

Han brukar ein part (1 våg av 4 våger fisk) i "Løeb".

Det ser ut som eit nokså vanleg bruk i denne lista, så skreddarvirket kan ha vore ei tilleggsnæring.

Han er ikkje med i manntalet 1665, der "Løb" har berre eitt bruk.