Om å sone på tukthuset i Trondheim

[Finn Drabløs]

Jeg arbeider med en person som måtte sone en straff på tukthuset i Trondheim rundt 1870. Men hvordan foregikk egentlig en slik soning? Er det noen som kjenner til beskrivelser av livet på tukthuset på den tiden? Det beste jeg har funnet så langt er en bok av Kjeld Bugge ("Fullbyrdelsen av frihetsstraff i det 18. århundre", Kjeld Bugge, 1969), men den har fokus på slutten av 1700-tallet. Den har også mest fokus på tall og statistikk. Er det noen som kjenner til beskrivelser som sier litt mer om dagliglivet for en innsatt på tukthuset?

[Grethe Flood]

Jeg vet ikke om dette være av interesse for deg, men legger det inn her: 

https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2831280

 

 

[Finn Drabløs]

Takk for tipset! Absolutt verdt å se nærmere på, selv det vel var viktige forskjeller på Tukthuset og Slaveriet, i hvertfall slik jeg har oppfattet det.

 

[John Aalen]

 Kom over denne artikkelen for noen år siden.

 

Jeremias Samuelsen Bykle, som i perioden 1851 - 1888 sonet gode 25 år bak murene i tukthus og festningsverk.
 Fra Jeremias Bykle Samuelsen sin selvbiografi får en kjennskap til daglige rutiner på tukthuset, samt forpleining, om en skal bruke det ordet i dagens debatt om vårt fengselsvesen.
 Nu begynner straffelivet, den tid da jeg ble dømt til straff. Det var i gamle dager da enhver fange måtte bære 
jern og arbeide med jern., der kunne oppnå en vekt av 3 lispund.( 1 lispund tilsvarte knappe 8 kilo) Først var der en halsring, så var det et slavejern, og mellom benene var det en jernkjetting på en meters lengde., dette ble kalt full rigg. De såkalte slavejern var en 3 tommers bred jernring rundt livet, hvorfra det gikk en jernkjetting på høyre side og venstre side av legemet, ned i de bøyler der var klinkede om føtterne.
Med disse jern måtte vi arbeide og ligge med om natten. Det var ikke bestemt hvor meget vil skulle arbeidet. Vi måtte ikke forlate arbeidsplassen, da kunne vi ble straffet, men en måtte stå under bar himmel ofte opp til en 30 graders kulde, som ofte var stridt.
 Hva maten angikk, den var reglementert .
Søndag: Middag var det en pot ertesuppe, 4 pot flesk, og et grovt rugbrød
Mandag: 1pot gryngrøt 1/2 pot(pott = ca 0,9 liter) søt melk og 1 mark brød.( ca 1/4 kilo)
Tirsdag: 1 pot Grynsuppe, 6 lodd kjøtt ( 1 lodd er 16 gram) 1 mark brød og 1/2 pot poter.
Onsdag: 1 pot Ølvelling 1 pot poteter og en 13-14 lodd sild, eller saltet makrell.
Torsdag som Onsdag.
Fredag som Mandag.
Lørdag: 1 pott Romfirsuppe, og sild eller makrell, hver morgen og aften øl og brød, de vil si 1/2 pot simpelt øl, og 16 lodd grovt rugbrød uten smør til, dette var den mat vi fikk.
Alle fanger ble fordelt i lag: Steinhuggerlaget, og noen fanger gikk på renovasjonsarbeid, dette var ute arbeidere. Resten av oss var fordelt inne. Som smeder, snekkere, vevere, skomakere, blikkenslagere, kort sagt alt av håndtverk. Og en hver fange kunne lære et håndverk

[Finn Drabløs]

Takk! Akkurat den type innspill jeg håpet på. Nå var kanskje Jeremias Bykle på tukthuset i Kristiansand mens han var i tukthus? Men jeg antar det var en god del likt mellom tukthusene, så uansett er dette nyttig. Har du noen referanse for artikkelen? Jeg har forsøkt å søke i Nettbiblioteket, men fant ikke noe som lignet en "selvbiografi" etter ham. Men uansett et nyttig innspill, så igjen tusen takk!

 

[Alvin Andreassen]

Finn, du tar opp en interessant sak, som vi i grunnen vet lite om.  Du sier at det var viktige forskjeller på Slaveriet og Tukthuset.  Hva var forskjellene?  Gjennom årene forandret vel oppgavene seg som Slaveriet og Tukthuset hadde, men ulikt på de forskjellige steder.  Fra langt tilbake i tid hadde vi et såkalt Slaveri i tilknytning til Festningene.  I Oslo hadde vi vel Slaveriet på Akershus fra langt tilbake i tid??.  I 1822 opprettet man en Arbeidsanstalt på Festningen, men beholdt navnet Slaveriet til 1854 da det ble Straffeanstalt og så i 1900 Akershus landsfengsel, og i 1937 Særanstalt for sikrings- og forvaringsdømte.   Så i 1851 bygde man Botsfengselet som ble et Landsfengsel for menn med lengre tids fengselsstraff

Så har vi Christiania tukthus fra 1714.

I Trondheim hadde vi  Slaveriet på Brattøra (Brattørvakta) fra 1780-årene, dette ble visstnok nedlagt i 1879. Tukthuset fra 1732, som ble fengsel og arbeidsanstalt og senere Landfengsel.  Så hadde vi Kriminalasylet.  Fangestedet på Munkholmen var jo litt spesielt.

I hvilket fengsel havnet egentlig en straffedømt og hvem bestemte det?

 

Jeg arbeider en del med slekt i Troms.  Straffedømte der ble oftest sendt til Trondheim.  I eldre tider til Vardø.  I 1889 ble en ung mann, tidligere ustraffet, dømt til 8 måneders fengsel for tyveri av mat.  Det var stor fattigdom i hjemmet.  Han ble sendt til Akershus og sonet der, og hvorfor ikke til Trondheim  Han kom hjem.  Hadde han vakt som fulgte han fra Tromsø og helt til Christiania.  Fikk han av det offentlige dekket utgiftene til hjemreisen.

Yngve Ustvedt har skrevet ei bok: Slavene på Akershus.  Cappelen 1999.

 

[Finn Drabløs]

Hei, takk for interessen! Jeg har i mellomtiden blitt oppmerksom på to kilder som det kan være verdt å se nærmere på.

 

Svein Carstens har blant annet en artikkel om "Fengselsbyen Trondheim".

 

"Fengselsbyen Trondheim", Svein Carstens, Trondhjemske samlinger, 1995, s.5-24

<https://www.nb.no/items/60ed8ca570081e7bb18763b9235327e4?page=5>

 

Han peker på Kristian Kristiansens bok "Klokken på Kalvskinnet" som en litterær beskrivelse av Tukthuset. Dette er en roman, men basert på en faktisk historie. Handlingen utspiller seg i 1827-1832, altså tidligere enn det jeg primært er på jakt etter (rundt 1870), og det er som sagt en roman. Men likevel vel verdt å se på.

 

Kristian Kristiansen, "Klokken på Kalvskinnet"

<https://www.nb.no/items/32aabff6bee32ee733f8ff6ace32f2dc?page=5>

 

Helge Normann Nilsen, "Et forsvar for de utstøtte: En kort innføring i Kristian Kristiansens liv og romaner"

<https://www.nb.no/items/a8f21218f21cb5cd337736fc50c98eaa?page=57>

 

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24294/Masteroppgave_Froeberg.pdf?sequence=3

 

https://www.duhoctrungquoc.vn/wiki/no/Tukthuset_i_Trondheim

 

http://www.kildenett.no/portal/artikler/2007/1195740967.82

 

https://kunsthistorie.com/fagwiki/Tukthuset_i_Trondheim

 

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23249/MasterHals.pdf

 

 

 

[Alvin Andreassen]

Takk Bjørn for fine og interessante henvisninger.  Alvin