Gå til innhold
Arkivverket

Arverett uekte barn 1700-tallet


Ole Bjørn Darrud
 Del

Recommended Posts

Her er et eksempel fra Telemark.
Anne Nilsdtr (ugift) fikk 1785 et uekte barn, Jon, med ugift mann Jon Svennungsen.
Hun fikk i 1792 på ny et uekte barn, Åste, med gift mann Hølje Borgarsen.
Anne giftet seg 1796 med Bjørn Kittilsen og fikk 2 barn med han.

 

Ved skiftet etter Anne Nilsdtr i 1809 nevnes kun enkemannen Bjørn Kittilsen og de 2 barna fra dette ekteskapet.

Det er ikke spor etter uekte barn eller reservasjoner i skiftet.

Det er andre indikasjoner på at i alle fall Åste og kanskje Jon vokste opp og var i live i 1809.

Åste bodde i 1801 sammen med mor og stefar.

Hverken Jon eller Åste er funnet døde i kirkeboka før skiftet etter mora.

 

Slik jeg forstår arveloven (Chr. V, 1687, 5 bog, 2 Cap, Para 72 og 73) så har uekte barn arverett etter mor.

Hvis mor hadde vært gift så ville (hore-) barnet ikke hatt arverett.

 

Er det andre forklaringer til at de 2 uekte barna ikke nevnes i skiftet etter mora?

 

Mvh

Ole Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg meiner du har tolka lova rett ...

Den nærliggande forklaringa er at Jon og Åste ikkje levde til 1809.


Var det noko å arve etter Anne?  Dersom ikkje, var eigentleg oppgåva over arvingar lite interessant og kan vere ufullstendig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oversynet frå Arkivverket er ufullstendig; det dekkjer t.d. ikkje born fødde i "hor" (ein av foreldra gift - med nokon annan), som

i det aktuelle tilfellet her.

 

17 timer siden, Ole Bjørn Darrud skrev:

såvidt jeg kan se var brutto formue 23-30 og netto formue (til utdeling mellom arvingene) 8-45.

Då har du vel eigentleg berre to alternativ:
- Jon og Åste døde før mor si.

- Sorenskrivaren (eller lensmannen på hans vegne) har gjort seg skuldig i embetsforsøming (og enkjemannen har

gjort underslag). Dersom Jon og/eller Åste levde, var det neppe ukjent for folk i bygda.

 

Det er mogeleg at lensmannen (som stod for skiftet i "mit lovlige forfald") ikkje kunne lova. Men det er ein påstand

som må underbyggast langt betre enn at ein ikkje finn dødsfall.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange takk til Ivar og Grethe!

Det er lite trolig at "bygde-folk" utnevnt som skiftevitner ikke visste om de 2 uekte barna.

Dattera Åste ble registrert med mor og stefar (enkemann i skiftet) i tellinga 1801.

Det krever mer en indisier ("eneste lokale alternativ") til å oppheve arveloven i dette tilfellet.

Det letes i tingbøkene etter en evt. dom som opphever arveretten for disse uekte barna.

 

Mvh

Ole Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan en tredje mulighet være at de to "uekte" barna hadde fått arveutløsning etter mor tidligere? Det burde i tilfelle ha blitt nevnt i morens skifte, men jeg har vært borti en del tilfeller der ting en normalt forventet å finne i skiftet, mangler.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.